Hopp til innholdet

Ordet er fritt: Vi er her

  • av

Først ut i NBIs Ordet er fritt-spalte er Widar Aspeli – forfatter – og frem til 2010 programansvarlig for Pegasus – Norsk Litteraturfestivals tilbud til barn og unge. Ved siden av å skrive jobber han 60% stilling som litteraturprodusent hos Turnéorganisasjon for Hedmark, en institusjon som i tjue år har formidlet kunst og kulturproduksjoner til grunnskoleelevene i Hedmark fylke.

 

Det er bokhøst. «Nytt» bokår. Etter agurksommerens ordspill og fargeklassifisering av barnelitteraturen venter jeg i spenning:

Vil vi være synlig?

Ikke det at vi ikke finnes. Vi er jo her. Vi som skriver for barn og unge, vi som er opptatt av litteratur for barn og unge og, ikke minst, alle de som leser litteratur for barn og unge. Hver dag. Hele tiden.
Jeg er lei sutring om at barnelitteraturen er usynlig. Den er ikke det! For barnelitteraturen er til stede i det offentlige rom. Bøkene leses. Bøkene snakkes om. Bøkene anbefales. Bøkene trykkes opp igjen. Bøkene oversettes. På tross av at litteratur for barn og unge er usynlig i store deler av media.
Jeg har arbeidet med Pegasus, Norsk Litteraturfestivals tilbud til barn og unge, i flere år. Under og i etterkant av årets festival kom spørsmålet opp:
Fortjener litteratur for barn og unge en så stor plass i Norsk Litteraturfestival?
Foto: Microsoft. office. online 
Festivalen har, som de store litteraturfestivalene ute i Europa, bygget opp et tilbud til barn og unge som en del av festivalen. Som en naturlig del av festivalen. Festivalens satsing på barn og unge er altså ikke unik. De samme grepene gjøres på mange (kanskje de fleste?) store festivaler i Europa som tar litteratur på alvor.
Svaret er innlysende: Den voksne leseren kommer fra et sted. Det er de færreste 20-åringer som plukker opp en bok av (eksempelvis) Per Petterson, Dag Solstad, Isabel Allende eller Hertha Müller uten å ha lest en bok tidligere. Poenget for festivalens satsing handler om litteratur, verken mer eller mindre.
Selvsagt kan man lage litteraturfestivaler og arrangementer uten å forholde seg til litteratur for barn og unge. Og selvsagt kan det, som det gjøres flere steder, skapes arrangement og festivaler som kun har fokus på barnelitteratur. Men en festival som virkelig vil ta inn litteraturen – kan ikke utelate det som skrives for de yngste leserne. Norsk Litteraturfestival kan ikke la være å forholde seg til den første litteraturen. For litteratur for barn og unge er den første litteraturen. Ikke, som noen hevder, den andre.
Og det er med den første litteraturen under huden den modne leseren vokser fram. For det henger sammen. Det er litteratur. Skrevet for mennesker. Om oss. Fylt av ord og tanker som gjør det mulig å nå hverandre, og nå seg sjøl. Ord som skal ut, må først inn.
Jeg har alltid tenkt at den som velger å skrive for voksne stenger den største lesergruppa ute. Den stenger ute de sultne. De som akkurat har begynt å lese, de som er nysgjerrige og vil lese mer og mer. De som skal gå de gamle stiene, de som skal finne nye veier. De som skal lese de bøkene som ennå ikke er skrevet, som ennå ingen har tenkt at bør skrives.
Nå er det jo selvsagt også sånn at for mange voksne lesere er litteratur for barn og unge helt uinteressant. Greit nok. Det er et valg. Og det handler om (mangel på?) nysgjerrighet. Barn og barndom er viktig når det skrives om – for voksne. Er den kun viktig sett med tilbakeblikket? Hva med å være i forkant? For det er jo ikke slik at litteratur for barn og unge ikke tar tak i de store eksistensielle spørsmålene. Barnelitteraturen tar tak i dette i bok etter bok – i en form og et språk som ikke stenger noen leser ute.
Utfordringen for den sultne leseren er å finne boka. For boka: Å bli sett. Det er så enkelt som at for å bli sett må du være synlig!

 

Når det produseres omfattende bokbilag uten å favne litteratur for barn og unge er konsekvensen lite synlighet. Det samme gjelder fraværet av kvalitative, grundige anmeldelser. Og det er her media svikter. De svikter det offentlige rommet.
Det er underlig når det ikke oppleves som viktig nok til spalteplass at Norsk Litteraturfestivals Pegasus i 2010 nådde nærmere 18.000 barn og unge gjennom aktiviteter, konkurranser, forfattermøter og annet i forkant av og under festivalen.
Jeg tror ikke det er nødvendig med skolering for journalister som ikke har spesialinteresser og spesialkunnskaper. Det holder at de våkner og erkjenner hva som faktisk finnes i det offentlige, litterære rommet.
Widar Aspeli
Relaterte saker:
Om Guri Fjeldbergs undersøkelse av bokanmeldelser i 2009.
Heja Åsa Warnqvist!
Innlegg på SvB-bloggen (Svensk bokhandel) etter Svenska barnboksinstitutets
debattprogram om barnelitteraturens synlighet i dagspressen 1. september 2010.
Alvorsord om barnebøker
Marta Norheim, litteraturkritiker i P2, Aftenposten 29. juni 2010.© NBI Publisert 1. september 2010

Relaterte innlegg

Stikkord: