Hopp til innholdet

Det er historier overalt, det gjelder bare å finne dem

  • av

1) Det første semesteret ved forfatterutdanningen hos NBI er over.
Hva har vært den viktigste erfaringen for deg så langt?

Sveinung:
En av de viktigste erfaringene er å ha fått en oversikt over og innsikt i de forskjellige sjangrene innen barnelitteraturen. Jeg har fått prøvd meg på forskjellig skriveteknikker og føler meg derfor mer selvsikker når jeg skal sette meg ned for å skrive en tekst.

Jeg har også lært meg å jobbe fort for så å måtte lese teksten høyt for resten av klassen. Dette er like skummelt hver gang, men jeg lærer utrolig mye av det. Jeg blir skjerpet og rustet til å møte et publikum. Ofte er reaksjonene ikke helt slik jeg ventet meg.

Inger Lise:
At det faktisk går an å lære å skrive.

At lærerne og forfatterne har forskjellig tilnærming til det å skrive. Og at vi må finne vår!

At det er historier overalt. Det gjelder bare å finne dem, og skrive dem ned, godt!

At det er fint å være på skolen igjen. At vi har en veldig fin gruppe som inspirerer hverandre. Og at vi lærer mye av hverandres tekster.

At det oppstår et fantastisk miljø i en sånn gruppe, at kreativiteten forsterker seg, ved at vi er der sammen.

Frøydis:
Å lære at jeg har lov til å skrive, og at jeg kan skrive akkurat hva jeg vil og så mye jeg vil.

2) Er det noe ved den nyere barne- og ungdomslitteraturen eller andre ting dere har vært igjennom denne høsten som har overrasket deg?

Sveinung:
Det som overrasket meg mest er hvordan mange forfattere forteller at de først og fremst skriver intuitivt. Jeg trodde det lå mer kalkulasjon og tanker bak når en startet en skriveprosess.

Inger Lise:
Siden jeg har jobbet såpass mye med barnelitteratur fra før, føler jeg at jeg kjenner den godt. Ingen store overraskelser, egentlig.

Noe annet som overrasket meg litt, var den fantastiske mottakelsen vi som går på kurset har fått. Av andre forfattere, av formidlere og av de som driver med skolen. Vi ble dratt rett inn i varmen liksom, var veldig velkomne. Var ventet på, nesten! Det skapte en del forventningspress hos de fleste av oss …

Frøydis:
Ikke egentlig, det eneste måtte være at det er så mye bra litteratur for barn og unge, enda mer enn jeg trodde. Og også mye mer dårlig.

3) På hvilken måte har du blitt inspirert til egen skriving i denne
perioden?

Sveinung:
Takket være kurset har jeg bygget opp en stor entusiasme for skriving og barnelitteratur. Nå vil jeg helst bare skrive og lese og ikke jobbe med noe annet.

Inger Lise:
Jeg har blitt inspirert ved å være på NBI, på samlingene, være sammen med de andre, høre på engasjerte lærere/forfattere. Også etter en samling er man full av inspirasjon og litt ærefrykt fordi man var så heldig å komme inn på kurset.

Ved å lese den teoretiske litteraturen som er pensum har jeg også blitt stimulert til å forske på nye måter å skrive på, ved at jeg oppdager at forfatterne jobber mye med hvordan de vil skrive og ikke bare hva.

4) Det å skrive kan være en ensom prosess, hva har vært det mest positive med å være en del av et felleskap?

Sveinung:
Først og fremst er det veldig nyttig å få tilbakemeldinger; ros og ris, fra andre.

Det er også fint å ha andre tekster å speile sin egen i. Jeg tror en blir bedre kjent med seg selv og hva en selv vil, når en ser hvordan andre løser en lik oppgave.

Vi er en fin gjeng på studiet, med stort alderspenn og forskjellige bakgrunner. Det gode miljøet er med på å gjøre at jeg gleder meg til å gå på samlingene.

Inger Lise:
At noen ser meg. Og tekstene mine. Da blir det virkelig.

Frøydis:
De andre er fantastiske. De kan så mye og er så engasjerte, jeg synes vi passer uvanlig godt sammen. Og for første gang er dette noe jeg kan dele med andre, denne litt rare trangen til å skrive alt mulig. Å dele med andre er befriende og viktig, så dette betyr mye for meg.

 

Relaterte innlegg

Stikkord: