Gjengen ved barnebordet

Av Taran L. Bjørnstad og Mari Moen Holsve, leder og nestleder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU)

Ved enden av et festpyntet langbord står et lite klappbord. Det er lavere, og høyrebeinet er skeivt. Noen av malingflekkene på voksduken har vist seg umulig å vaske bort, men det går bra, for papptallerkenene har elefanter på. Ved hovedbordet serveres lammelår. På klappbordet er det pølse og is.

Barne- og ungdomslitteraturen er i en særstilling – den blir aldri voksen. Vi som jobber med bøker til barn og unge, har en evig plass ved vårt metaforiske barnebord, og vi får ofte spørsmål om vi ikke snart skal skrive ordentlig litteratur. For voksne lesere. Som om det å skrive for barn er å øve seg.

NBUs visjon er «De beste bøkene til de viktigste leserne», og vi er overbevist om at de som skriver for barn og unge, skriver for samfunnets viktigste lesere. Vi skammer oss ikke over å tilhøre barnebordet, tvert imot. Og for å fortsette med metaforer; vi serverer mye mer enn pølse og is. Vi som jobber med denne delen av litteraturen har et spesielt stort ansvar: Vi skal vise nye mennesker fortellingen, språket og empatien. Vi skal oppmuntre til innlevelse, medskapning, fantasering og refleksjon. Vi skal forunderliggjøre, inspirere og begeistre. Vi serverer alle retter. I barneporsjoner.

Den første halvdelen av NBUs visjon er et løfte fra forfatterne; vi tar målgruppa vår på alvor. Som lesere, og som tenkende og følende mennesker. Som Tor Åge Bringsværd en gang sa: «Jeg skriver for barn fordi jeg liker å ha et intelligent publikum som ikke nødvendigvis må ha alt inn med teskjeer, men som er lekent og fantasirikt nok til å henge med i svingene selv om et bord skulle løfte seg og fly ut av vinduet.» Vi ser den unike muligheten vi har i å skape for de unge.

Ved vårt litterære barnebord er det ofte feststemning. NBU sitter nemlig ikke der alene. Vi har godt selskap i lekne bordpartnere som brenner like sterkt for barne- og ungdomslitteraturen som vi selv gjør: Foreningen !les, som arbeider for leselyst for både barn og voksne, Leser søker bok, som jobber for at litteraturen skal bli tilgjengelig for alle typer lesere og Forfattersentrum og Den kulturelle skolesekken, som sender litteraturen ut til publikum over hele landet – for å nevne noen.

Og rett overfor oss sitter Norsk barnebokinstitutt. Selveste barnebokinstituttet. Siden stiftelsen i 1979 har de både vært en drivkraft og en inspirator. En profesjonell og profesjonaliserende aktør; Norsk barnebokinstitutts forskning, formidling og kunnskap er avgjørende bidrag i arbeidet for å øke forståelsen og anerkjennelsen for at barne- og ungdomslitteraturen er et viktig og uvurderlig ledd i det litterære kretsløpet. For oss i NBU er kanskje Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning det aller viktigste: En profesjonalisering av barne- og ungdomsbokforfatterne, den eneste norske i sitt slag. 60 % av instituttets studenter blir publiserte forfattere etter fullført utdanning. Norsk barnebokinstitutt gir den nye norske barnelitteraturen støttehjul: de holder trygt i de nye forfatterne, til de sykler alene – og mange av dem triller i stor fart rett til oss. Takk til Norsk barnebokinstitutt, som tilbyr utdanning på bachelornivå, og snart også master, i dette levende, krevende og evig utviklende skrivefaget for barn og unge. Det gjør oss stolte.

Så har vi elefanten – ikke på tallerkenene, men i rommet: Barn og voksne leser mindre enn før. Den stille og saktegående aktiviteten det er å lese, møter sterk konkurranse fra andre medier, og noen spør seg: Trenger vi å lese bøker lenger? Mange sier at de leser lite – samtidig som de sier at de skulle ønske de leste mer.

Vi tror ikke at boka dør. Vi tror heller ikke at den er blitt overflødig. Tvert imot tror vi at behovet for litteratur, for fortellingene og for de stille leseøyeblikkene, blir viktigere enn noen gang. I et stadig mer fragmentert samfunn der all slags informasjon, god og dårlig, sann og usann, er tilgjengelig overalt og til enhver tid, blir evnen til empati og kritisk, selvstendig tenkning avgjørende. Vi trenger konsentrasjonsevnen langlesing tilbyr, og vi trenger empatien som litteraturen vekker. Vi trenger refleksjonsevnen og formuleringsevnen. For å sitere litteraturformidler Nina Aalstad: «Språk går ikke av moten!»

Men i møte med nye tider må bokfolket gjøre som andre gjør, når samfunnet endrer seg: Mutere og utvikle oss. Norsk barne- og ungdomslitteratur er i en global særstilling med sitt eksepsjonelle mot, både i form og innhold. Den utfordrer tabuene og sensuren. Vi må også finne plattformer der fortellingene, både nye og gamle, vil få nytt liv og møte nye lesere. Barne- og ungdomsbokforfatterne vet de må treffe leseren der leserne er – og leserne våre springer gjerne foran oss, alltid nysgjerrige på nye inntrykk, nye kommunikasjonsplattformer og teknologiske løsninger. Forfatterne har et genuint ønske om å bevege, treffe en nerve, gjøre et inntrykk med fortellingene – samme hvor og hvordan vi gjør det.

Og vi går inn i jobben vel vitende om at den er både krevende og ensom. Å være forfatter er dessuten økonomisk ustabilt – man blir ikke rik av å skrive barnebøker. Det er ikke mange frynsegoder heller. De fleste av oss har ikke et kontor eller en arbeidsplass å gå til. Vi sitter ofte alene, og derfor er det rause barne- og ungdomsbokmiljøet, med alle dets aktører, så viktig i forfatterens hverdag. At vi har fått en vitenskapelig, kunstfaglig kilde og kraftsenter hos NBI er en gave for oss, og noe alle bør benytte seg av: Kurs. Seminarer. Bibliotek. Kloke hoder. 

Vi holder i noe skjørt, vi som jobber med barne- og ungdomslitteratur. Det er noe som må vernes om. Og det er et evigvarende prosjekt, for det vil alltid komme nye barn. Men som forfatteren Jon Ewo sier: Om ikke vi gjør jobben vår, så er det heller ingen som leser Mengele zoo eller Catcher in the Rye om tjue år. Litteraturen er livsviktig. Den er menneskebyggende. Vi må gi alle barn mulighet til å møte den, og vi må hjelpe hverandre for å få det til. Her er alle ledd nødvendige. Ingen stoler må stå tomme rundt vårt bord.

Så takk og lov for barnebordet! Og takk og lov for de som alltid møter opp, pyntet og feststemte og fast bestemt på å sikte mot stjernene, uansett anledning – uansett om ballongene sprekker. Takk til alle våre gode venner, og en ekstra stor takk til Norsk barnebokinstitutt: Takk for lidenskapen og entusiasmen, takk for stå på-viljen, nysgjerrigheten og den faglige tyngden. Takk for at dere er et samlingspunkt for alle i miljøet. Takk for alle de nye forfatterne, og takk for deres utømmelige kjærlighet til barne- og ungdomslitteraturen.

Hipp, hipp hurra!

Relaterte innlegg