Hjertet er en komplisert muskel, i all enkelthet snakker vi om høyre og venstre halvdel og om forkammer og hjertekammer i hver av disse delene. Min hjertesak vil jeg derfor dele inn i fire hjertesaker:
- Sakprosa 1 – jeg skulle ønske det ble mer utbredt at barn og unge også møter og leser ny (gjerne norsk) sakprosa som primært henvender seg til dem. Det vil si, jeg håper at flere norsklærere kan orientere seg i den nyeste sakprosaen, f.eks. gjennom oversikter over hva Kulturrådet kjøper inn. Hva om denne oversikten (med f.eks. forsider og korte omtaler) sendes ut til aktuelle målgrupper (lærere og (skole)bibliotekarer) i stedet for at man selv aktivt må oppsøke oversikten i Kulturrådets labyrint.
- Sakprosa 2 – Jeg skulle ønske at norske forlag kunne oversette flere sakprosabøker for barn og unge – og da mener jeg ikke primært fra engelsk. Det holder å sjekke listene over nominerte og premierte sakprosabøker til Bologna Ragazzi Nonfiction for å finne noen å velge mellom. Hvorfor – fordi jeg tror mange av disse bøkene kan utfordre, motivere og skjerpe norske sakprosaforfattere- og illustratører – og ikke minst også norske forlag. Jeg holder norsk sakprosa for barn og unge høyt, men den må ikke bli for selvtilfreds. Forlagene må ikke bli for opphengt i insta-kjendiser, men våge å utforske format og sjanger og å jobbe frem verbale og visuelle stemmer som stiller overraskende spørsmål og som leter etter dem på steder ingen trodde det var mulig å ta seg frem.
- Litteratursamtale – jeg skulle ønske noen kunne arrangere et barnelitteraturverksted eller en litteratursamtale der illustratører, forfattere og forskere f.eks. hadde lest noen få felles bøker (som de ikke selv hadde skapt) før de møttes for å presentere og diskutere sine lesninger, sine tekstmøter. Gjerne i grupper og siden i plenum, ikke for å bli enige eller finne den rette lesningen, men for å lytte til hverandre og for å erfare hverandres blikk.
- Forskning – Jeg skulle ønske Norsk forskningsråd sluttet å overse prosjekter der barne- og ungdomslitteratur inngår som en vesentlig del av materialet. Ja vi har fått forskningstidsskrift, ja vi deltar og bidrar i internasjonale nettverk, men jeg savner at Norges forskningsråd anerkjenner forskningsfeltet gjennom tildelinger av forskningsmidler.
Nina Goga er professor i barne- og ungdomslitteratur ved Høgskulen på Vestlandet
Ytringer om barnelitteratur
Norsk barnebokinstitutt fyller 40 år i 2019. Vi har invitert noen fagfolk, organisasjoner, forfattere, illustratører og andre til å dele en hjertesak om barnelitteratur eller fra barnelitteraturfeltet her og nå.
Bidragsyterne har valgt tema og format selv, og gir oss oppfordringer, tips, råd, korttekster, essays, tegneserier og illustrasjoner.
Flere av instituttets ansatte bidrar også med sine tanker i korte filmer basert på samme idé. Alle bidragene blir publisert på våre nettsider i løpet av de siste ukene i 2019.
