Hopp til innholdet

Å våge å leve? Transidentitet som ultimatum i fiksjon og virkelighet

Den siste tiden har transidentitet blitt satt på kartet gjennom ekstreme ytterpunkter. Mandag 6.6. 2016 vedtok Stortinget en ny lov om den enkeltes rett til å skifte juridisk kjønn. Natt til søndag 12. juni ble 50 mennesker drept i en massakre på en nattklubb for homofile og transpersoner i Orlando. Samme uke disputerte Silje Hernæs Linhart ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «A wild stream of eyes» – Affect and Identity in Male-to-Female Transgender Narratives for Children and Young Adults. Det må kunne sies å være et spesielt sammenfall av hendelser for en nyslått doktor?

 

pressefoto-linhart-1
Foto: Alf Tore Øksdal, UiO.

Doktoravhandlingen din handler om transkjønn, og er konsentrert rundt begreper som affekt og identitet i fortellinger om personer som skifter identitet fra gutt til jente, eller mann til kvinne. Hva fikk deg til å velge dette temaet?

Det har vokst seg litt fram over tid. Jeg har holdt på med tematikken i mange år, men når jeg skulle ta en doktorgrad på dette, ble det viktig å finne fram til det det ikke var gjort så mye på fra før av. Derfor valgte jeg å se nærmere på identitet spesielt, og det å gå fra å være gutt til å identifisere seg mer og mer som jente. Dette var i en periode da det kom stadig flere bøker om temaet, så det viste meg også at dette var en tematikk som stadig var i utvikling.

 

Du tar utgangspunkt i over 50 skjønnlitterære tekster. Hvordan du har jobbet med dem i avhandlingen?

Da må jeg først si noe om hvordan jeg har delt inn selve avhandlingen. Jeg har to hovedkapitler med analyse. Den første delen har en personlig vinkling, hvor jeg går mer inn på den enkeltes identitet, mens del 2 har en vinkling mot det sosiale, samfunnet rundt og hvordan dette påvirker personene. Jeg benytter ulike deler av de enkelte verkene i de to delene av avhandlingen, så det blir nye perspektiver etter hvert som jeg skriver meg framover. Jeg har hatt en analytisk tilnærming til karakterenes erfaringer.

I det første analysekapitelet går jeg særlig inn på begrepet skam som en del av identitetsbyggingen hos hovedpersonene. Det handler mye om å legge skylden på seg selv for andres reaksjoner, og dette konstitueres ofte veldig sterkt i barndommen. Mye av livsgleden hos karakterene, som også er en del av fortellingene, kommer fram når man overvinner skammen.

I kapitlet der jeg fokuserer på det sosiale handler det mye om konsekvensene man påføres ved å være trans i samfunnet, gjennom normer, objektivisering, familieproblemer, vold og andre former for sosiale problemer.

Du bruker begreper som affekt-teori og queer-teori. Hva kjennetegner disse, og hva  skiller dem fra hverandre?

Queer-teori handler om kjønn og seksualitet i et mer skeivt perspektiv, mens affekt blant annet handler om de kroppslige reaksjonene på følelser. Det som knytter dem sammen er at det handler om det personlige og det sosiale. Marta Figlerowicz har i artikkelen «Affect Theory Dossier: An Introduction» (2012) laget en oversikt over de mange ulike retningene innenfor affekt-teori. Den retningen jeg har konsentrert meg om handler mye om det sosiale aspektet.

Her har fremfor alt Lauren Berlant vært viktig for meg. Hun formulerer veldig godt måter man kan ta sosiale strukturer med i betraktningen på, samtidig som man har en klar bevissthet om at det er en fiksjonstekst. Dette har vært veldig relevante teorier for mitt arbeid, der en del av bakgrunnsstoffet belyser tematikken også fra ikke-litterære vinkler.

Det var særlig teoretikeren Eve Kosofsky Sedgwiks verk Touching Feeling (2003) som førte meg inn i affekt-teorien ved at jeg ble veldig begeistret for måten hun skrev på, temaene hun tok opp og hennes tilnærminger. Mens Elsbeth Probyn i boken Blush: Faces of Shame (2005) tar opp blant annet hva det gjør med en å føle at man ikke passer inn i en norm. Ikke minst har hennes innsikt om at hva som ses på som skamfullt i et samfunn, kan si noe om dette samfunnet, vært svært viktig for meg.

Joakim
Foto: Pocketutgaven av de 2 første historiene om Joakim fra 1982. «Joakim» fikk da tittelen «Sodomsäpplet» . Rabén & Sjögren.

Skam er som nevnt et viktig begrep i avhandlingen. Kan du si noe om hva skamfølelsen gjør med noen av karakterene du har jobbet med?
Queer-teoretikeren Eve Kosofsky Sedwick snakker mye om «blikkene», om hvordan skam oppstår gjennom blikkene fra de andre. Dette er også sentralt for det sitatet jeg har brukt som tittel på avhandlingen:

«Alla ögon de möter, ser. En vild ström av ögon som spärras upp, visar avsmak. Förakt.»

Sitatet er hentet fra en scene i boka Joakim (1974) av forfatteren Bengt Martin, med handling fra 1940-tallet.  Kameratene Joakim og Mary-Roland går gjennom Stockholm på vei til en homseklubb, og alle de møter stirrer på dem. Joakim er ikke kledd som kvinne, men transidentiteten hans er i ferd med å vokse fram. Mary-Roland har et mer åpent og synlig kvinnelig kjønnsuttrykk, mens Joakim forsøker å legge bånd på seg.

Joakim skammer seg over blikkene de får på vei til klubben, han skammer seg over Mary-Roland, og han skammer seg over seg selv fordi han skammer seg over Mary-Roland. Joakim har også en slags transidentitet, men den er ganske ambivalent, og det er først mot slutten av boken han omfavner denne.

 

Freak show
Foto: Penguin Random House, 2008

Transene i Joakim er ikke alltid like vel ansett i homsemiljøet. Karakterene skammer seg over hverandre til tross for at de begge tilhører en outsider-gruppe. Noe liknende forekommer også i andre bøker. Det at du er deg selv er fint, men må du vise deg fram så veldig, liksom. De risikerer å få tilbakemelding om at de gjør for mye av seg. I boka Freak Show (2007) av James St. James blir hovedpersonen slått ned og nesten drept. «Måtte du kle deg ut på den måten?» er en av kommentarene han får.

Mange av hovedpersonene er ensomme og utsatte, og de tør ikke be om hjelp når de virkelig trenger det. Erfaringen er ofte at det ikke er noen som stiller opp for dem. I tekstene er det ofte en innsikt om at man ikke kan forvente at samfunnet skal endre seg, men å lære seg å leve i samfunnet som det er.

 

Under disputasen sa du som svar på hvorfor du ikke hadde trukket noen historiske linjer i materialet at «40-tallets Stockholm eller nåtidens Florida kan være like farlig for en transperson.» Hva legger du i det?

Jeg har en historisk bevissthet i møte med tekstene, og selvfølgelig er det store forskjeller. Poenget er heller at disse forskjellene ikke alltid er så forutsigbare. Selv om kontekstene er ulike, er det også påfallende at opplevelsen ofte er den samme: Noen er ute etter å ta deg.

Selv om opplevelsene som skildres i tekstene ofte kan identifiseres som noe som først og fremst angår eller rammer transpersoner, er gjerne selve følelsene som skildres gjenkjennelige for mange. Jeg sier noe om dette i slutten av avhandlingen – at det er påfallende hvor mange av følelsene som kan være universelle, selv om grunnen til at de oppstår kan være svært forskjellige. Men det som synes godt i tekstene er at det å skape seg de alternative miljøene der man kan leve ut sin transidentitet er mye lettere som voksen. Barn er mer prisgitt omgivelsene, og det har en overføringsverdi til virkeligheten.

Eksperimentet
Foto: Samlaget, 2015.

Samtidig kan det å være utstøtt skape et nytt grunnlag for kontakt og fellesskap. Karakterene konfronteres med hva åpenheten koster, med alt det innebærer av utstøting, hetsing og vold, sett opp mot hva det innebærer å holde alt inne i seg selv og betale prisen for å undertrykke hele sin identitet. Noe risikerer de uansett.

Det å være trans utvikler seg hele tiden på godt og vondt. I boka Eksperimentet av Harald Nortun (2015) finner vi nyere elementer som mobiltelefon og sosiale medier. Hovedpersonen kan komme ut på egne premisser. Han tar et bilde av seg selv med sminke på og sender til noen venner og ferdig med det. Samtidig kan man også i dag få hard medfart ved å stå fram som den man er. Få av bøkene slutter med en konklusjon om at livet blir mer ukomplisert. Ingen av forfatterne lover karakterene sine en problemfri framtid.

Du fikk også spørsmål fra opponentene dine, Nina Christensen (Aarhus Universitet) og Svein Slettan (UiA), om hvorfor du hadde «unngått» å jobbe fram et helhetsbilde av hva det vil si å være trans?

Sedgwick sier, man kan dele erfaringer, men det betyr ikke at man nødvendigvis deler egenskaper. En transidentitet kan være veldig mye forskjellig, og tekstene handler jo heller ikke bare om kjønnsidentitet. Det å være trans er både gjenkjennelig og særegent. Mye har forandret seg, og mye er likt. Derfor er det vanskelig å trekke en klar historisk linje eller definere en helhetlig utvikling. Det gjør at man ikke kan lese seg fram til et stereotypt bilde av transkjønn. Tilfanget av nye bøker de senere årene viser det.

Det var flott at komiteen også kunne se hvorfor det er vanskelig å kategorisere og definere, og at det ikke bare ble oppfattet som en svakhet, men et forsøk på å få fram nyansene. Bare de siste årene hvor jeg har jobbet med dette stoffet har det skjedd enormt mye. Det var veldig spesielt å disputere samme uke som Norge fikk en ny lov om juridisk kjønn, og massedrapene på nattklubben i Orlando. Tilbake til det jeg sa i sted, det sier noe om ytterpunktene i hva det kan innebære å være trans.

 

Hva tror du er de bakenforliggende årsakene til alle de negative opplevelsene transpersonene i utvalget ditt blir møtt med?

Jeg fikk jo noe kritikk under disputasen for å ha fokusert vel mye på det negative. Kanskje har jeg gjort det. Samtidig viser jo litteraturen fram ting som finner sted i virkeligheten også. De bakenforliggende årsakene i tekstene er vel mye de samme som de er utenfor litteraturen.

 

Hva blir veien videre?
Jeg har funnet ut at jeg har lyst til å forske på samfunnsengasjert barnelitteratur i Skandinavia på 1970-tallet, og sammenlikne det med hvordan man skriver barne- og ungdomslitteratur med et politisk budskap i dag. Antakelig vil det bli en ganske annerledes måte å jobbe med historiske linjer på enn jeg har gjort i avhandlingen. Så får vi se.
Lenker:

Disputasen ved UiO 10.6. 2016: Skam og andre følelser rundt transidentitet i litteratur for barn og ungdom
Regjeringen.no 21.6.2016: Lov om endring av juridisk kjønn trer i kraft 1. juli
Dagsavisen.no 12.6.2016: 50 drept i massakre på nattklubb i Florida

Forsidebilde: en.wikipedia.org