Deichmanske biblioteks barneavdeling, cirka 1945-1950. Foto:
Henriksen & Steen a.s. (CC, oslobilder.no)
«Kontrollaspektet var særdeles viktig. Rene hender måtte vises fram, bøkene måtte behandles pent, og det var stort sett bare lov å låne to bøker om gangen.»
Åse Kristine Tveit, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet om barnas inntog blant bibliotekets hyllerekker på Kulturtankens nettsider: Fra Hysj Til Halloi: Barnas erobring av folkebibliotekene.
«No dogs and children allowed (…) Overskriften fantes på skilt i mange amerikanske bibliotek på 1800-tallet. (…) sammenstillingen av hunder og barn, og med hundene først, forteller om et ganske negativt syn på barn. I løpet av noen tiår skulle dette komme til å endre seg radikalt.», skriver Tveit. Det er usikkert om hundenes kår har blitt særlig bedre, men barna fikk etterhvert lov å slippe til.
Bibliotektilbudet for barn er også under stadig utvikling. I dag medvirker også barna til å utvikle disse tjenestene, som for eksempel ved Biblo Tøyen i hovedstaden: «Begrunnelsen for å lage Biblio på Tøyen var interessant, det er faktisk akkurat det samme som sies i dag som for hundre år siden; det handler om å holde ungene vekk fra gata, tilby dem noe meningsfullt i et rom som er deres. Forskjellen er at ingen spurte barna hvordan biblioteket skulle være for 100 år siden. Til Tøyen-biblioteket har barn vært aktivt med i å bestemme innholdet i biblioteket, etter hva de synes er viktig.»
