Mandag 24. august åpnet Nordens første masterutdanning innen barne- og ungdomslitterær skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt.
Etter et inspirerende kulturelt innslag på tuba av Lars Andreas Haug, ble Masterstudiet i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling åpnet av statssekretær Gunhild Berge Stang.
Mangfold og leseglede
Kulturdepartementets støtte har vært helt nødvendig i opprettelsen av masterstudiet, så det var derfor gledelig at statssekretæren ville tale på åpningen. Hun valgte i sin tale å løfte frem departementets ønske om et større mangfold i kunstlivet:
–Vi ønsker et mangfold av brukere og et mangfold av utøvere og et mangfold av kulturtilbud. For litteraturen handler dette om å få fram nye stemmer. Stemmer fra forfattere med ulik bakgrunn, med ulike preferanser og meninger som kan utvikle seg på ulike måter.
–Barnebokinstituttet bidrar allerede på dette området, og jeg tror det nye masterprogrammet vil bidra ytterligere. Ikke ved å gi unge forfattere en formel på hvordan de skal skrive, men ved å hjelpe hver enkelt med å finne sin egen stemme. Kanskje er det noen her i rommet som sitter med en spirende fortelling inne i seg og som kanskje en dag vil få skoleungdom til å oppleve lesegleden, det er en inspirerende tanke.
Regjeringa satsar på litteratur og bibliotek for barn og unge, blant anna ved å styrkje barne- og ungdomsbokforskinga og støtte etableringa av eit norsk masterprogram i barne- og ungdomslitterær skrivekunst i regi av Norsk barnebokinstitutt
fra kulturmildingen Kulturens plass – kulturpolitikk for framtida (2018)
Fire års føljetong
I sin tale fortalte instituttets direktør, Kristin Ørjasæter at hun første gang hørte snakk om at barnebokforfatterne ønsket seg en masterutdanning var for nøyaktig 30 år siden. Instituttet har jobbet med ideen de siste fire årene:
– Vi har tenkt på det i fire år. I 2016 vedtok styret en utviklingsstrategi der det het at vi skulle bidra til etableringen av et masterstudium i barnelitterær skrivekunst. Vi var den gang ikke sikre på om vi kunne løfte oppgaven på egenhånd. Mens vi vurderte samarbeidspartnere og diskuterte hva som skulle til for at studiet kunne opprettes styrket vi vår egen forskning, især la vi vekt på å bygge opp det som kalles kunstnerisk utviklingsarbeid. Og i 2018 kom Kulturmeldinga med svaret, masterutdanning skulle vi satse på å få til selv. I 2019 fulgte budsjettøkning som ga rom for nye stillinger. Vi utarbeidet studieplan og søkte det nasjonale akkrediteringsorganet, NOKUT om tillatelse til å opprette masterstudiet. I februar i år mottok vi deres positive svar. Vi lyste ut studieplasser, gjennomførte kunstneriske opptaksprøver, og nå står vi her og det kjennes veldig bra.
Rom for kunst
– Barne- og ungdomslitteratur er en kompleks kunstform med et særlig viktig publikum. Barnelitterær kvalitet forutsetter innsikt i de målgruppene litteraturen er til for. Kunstnerisk kompromissløshet forutsetter innsikt i de medier litteraturen har til rådighet, og veldig mye utforskende skrivepraksis, sa Ørjasæter. Hun påpekte også at barnelitteraturen har et publikum som er svært mangfoldig, og på ulikt utviklingsnivå.
–Barnelitteratur er noe så særegent som en målgruppeorientert, tverrestetisk og mediemangfoldig kunstform. Skrivekunstnerne må ikke bare lære seg håndverket for sin egen del, de må også forholde seg til at leserne forventer å bli inkludert og vil bidra. Derfor legger vi stor vekt på målgrupperettet formidling som forløser lesernes egne litterære kreativitet.
–Skal den norske barnelitteraturen lykkes med å nå frem til barn og unge i morgen, må vi som arbeider med denne litteraturen utvikle oss med barna, med samfunnet, mediene og kunstfeltet for øvrig. Det er instituttets ambisjon med masterstudiet.
Litteraturlabben
Hilde Hagerup er faglig leder for det nye studiet, og i sin tale snakket hun om litteraturen som pedagogisk verktøy, og som forfatterinitiert kunst – og om kvalitet i litteratur for barn og unge:
– For meg er barneleseren ikke interessant også kunstnerisk – men nettopp kunstnerisk. For vi legger lista høyt, det skal vi gjøre når vi setter i gang en masterutdannelse i skrivekunst og formidling. Undervisningen vår skal være forskningsbasert, og i kunstfeltet rommer det begrepet også erfaringsbasert undervisning.
– Men min aller viktigste faglige ambisjon, den som må være utgangspunktet for alt det andre – er at vi skal klare å lage gode arbeidsrom for dere. Ikke fysiske rom, men rom i overført betydning. Vi har sagt at vi skal være et sted for å teste og prøve ut, og da må vi være et trygt sted, vi må være tålmodige og tørre å følge noen blindveier underveis. For å lage kunst handler om å ta sjanser. Vi må gjennom det ukjente, til den andre siden av regnbuen – det er jo der skattene er. Sammen skal vi finne ut av hva dere trenger for å tørre å ta sjanser og skrive aller best, sa Hagerup til studentene.
Alle til gode
Også Taran Bjørnstad, leder for Norske barne- og ungdomsbokforfattere, gleder seg over opprettelsen av dette studiet, og visualiserte dette studiets rike indre liv:
– Et barne- og ungdomslitterært laboratorium …
– Jeg ser dere for meg – der det bobler og syder i reagensrørene; for sjangerblandingene, for rim og rytme, fortellerstemmer, synsvinkler og plot. Det er glass med litteratur, filosofi, og kommunikasjon, blandinger med protagonister og antagonister, og det skal ristes, skrus og koke, det skal forunderliggjøres, forføres og begeistres.
– Og det skal tviles…
– Dere skal snu steiner, gå utenfor stien, bøye dere ned, løfte dere opp med studiepoeng, med tryggheten om at det dere gjør – det er verdifullt og viktig, fordi dere bedriver grunnforskning. Alt teller! Også når dere har gått inn blindgater, snublet og rota dere inn i villnis – og må rygge ut igjen. Også det er verdifullt. Grunnforskning er det som skal skje på masternivå … Og det kommer oss alle til gode.
Velkommen til masterstudiet
Vi ønsker alle studentene velkommen til to fantastiske år på Nordens første masterstudium i barne- og ungdomslitterær skrivekunst og formidling. For som Ørjasæter sa: «Jeg tør ikke å si at vi verdens første, for det vet jeg ikke, men jeg vet heller ikke om noen andre.»
