Hopp til innholdet

Barnets Babels tårn – vi trenger en felles symbolbank for barn

Foto: Camilla Heimstad-Bergseng

Ikke alle barn i Norge har samme tilgang til å kommunisere. Det er behov for en felles grafisk symbolbank for alle barn i Norge 

Norsk regnesentral (NR), Universitet i Sørøst-Norge (USN) og Norsk barnebokinstitutt samles for et felles opprop.

Alle barn trenger språk for å utvikle seg. Noen barn kan ikke kommunisere ved hjelp av talespråk på grunn av medfødte tilstander, skader eller sykdom. Barn som helt eller delvis mangler tale, er barn som vil ha behov for alternativ eller supplerende kommunikasjon (Statped, 2024). For eksempel kan noen barn trenge å peke på symboler som uttrykker det ordet eller den situasjonen de vil formidle, alternativt eller i tillegg til tale. De vanligste formene for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er håndtegn eller grafiske symboler, men det finnes også kommunikasjonssystemer som involverer bruk av objekter, såkalte materielle tegn (von Tetzchner & Martinsen, 2002). 

Forskning, undersøkelser og erfaringer fra praksis i både barnehage, skole og biblioteket, viser at den visuelle støtten grafiske symboler og/eller håndtegn gir, er en god støtte for flere enn de som er ASK-talende (Torbjørnsen, 2023). For eksempel for de av de yngste barna som har tidlig språk, barn som lærer flere språk samtidig, og barn som har konsentrasjonsutfordringer eller ulike språkvansker. Den visuelle støtten kan stimulere talespråkutvikling, forståelse og kommunikasjon i den sosiale og faglige samhandlingen. 

Brukerreise for søkere om ASK
Per i dag må det sendes et skjema til nav.no om man vil få grafiske symboler til et visst barn. Men ikke alle barn som har behov for ASK får det samme tilbudet. Som vi har nevnt kan det søkes om å låne ulike kommunikasjonsmiddel med NAV Hjelpemiddelsentral. Då går man inn på den siden hos NAV som heter «Hjelpemidler til tale og språk». Under trekkspillmenyen finner man de mulighetene som er, enten søke om et kommunikasjonsmiddel, fordi en vet hva barnet trenger, eller en søker om hjelp fra NAV HMS til å prøve ut og vurdere. Vi har forstått at kompetanse rundt omkring i landets NAV HMS sentraler er ulik. Hjelpemiddelsentralene forholder seg til en «liste» og en prisforhandling. Der blir de ulike hjelpemidlene prioritert. Ut av erfaringer vi har hørt blant brukere dersom en argumenterer godt så er det ikke slik at den lista må følges til punkt og prikke. Det finnes ulike firmaer som leverer pakker. De mest brukte grafiske symbolene er de som er kalt: PCS, men STATPED tilbyr også Widgit. De fleste leverer PCS, av i kombinasjon med Widgit. Det er PCS som har størst antall ord. De kan leveres også i kontrastfarger slik at det blir lettere tilgjengelig for de som har synsutfordringer.

Grafisk symbol

Med symbol menes her et tegn i form av et grafisk fremstilt bilde, som står for et ord eller begrep (Rydeman, 2022). Et eksempel på det kan være en strektegning av en tallerken med varm mat, som symboliserer middag. Det finnes mange ulike grafiske symbolsystemer. Picture Communication Symbols (PCS) er et internasjonalt utbredt og mye brukt system i Norge. Symbolene består av relativt enkle tegninger som symboliserer et begrep, og ord som beskriver begrepet i bokstaver over symbolet (von Tetzchner & Martinsen, 2002). Det finnes også ulike tegnsystemer som for eksempel Bliss, Piktogrammer, Widgit-symboler, SymbolStix osv. (Rydeman, 2022). Alle er kommersielt styrt, og rettighetene er knyttet til de forskjellige firmaene.

Når en person trenger å bruke grafiske symboler, må det sendes en individuell søknad til NAV for et kommunikasjonshjelpemiddel tilpasset personens behov (se faktaboks om «brukerreise»). Denne prosessen kan oppleves som byråkratisk, dyr og lite demokratisk. Det betyr også at om en barnehage, en skole eller et bibliotek ønsker et alternativt og supplerende språkmiljø for alle, så får de ikke innvilget dette gjennom NAV. 

I praksis finnes det ikke en gratis symbolbank i Norge, og som også kunne vært en offisielt standard for alternativ og supplerende kommunikasjon. I dag må det  kjøpes utenlandske (ofte amerikanske og dyre) lisenser, eller få laget egne symboler ved hjelp av en designer.

I begge tilfeller havner man på mangelfulle symboler. Noen av dem er ikke inkluderende nok, ikke nok mangfoldige og mangler for eksempel norske, kulturelle referanser.

Dette opplevde vi i samarbeidsprosjektet Bok til alle fysisk og digitalt, der det ble satt symboler til bildeboken Slem av Veronica Salinas og Camilla Engman. En amerikansk lisens  ville gjort boken  dyr, og symbolene fra PCS var heller ikke mangfoldige og kulturelt tilpasset. Derfor inviterte Magikon forlag illustratøren Kristin Roskifte å tegne grafiske symboler til hver side i boken, samt egen tematavle. Disse symbolene var nært knyttet til de ulike grafiske symbolspråkene som finnes og er i bruk i dag, slik at symbolene skulle være kjent og lett å forstå for de som  kjenner til andre symbolsystem. Symbolene  ble også testet med barn som hadde erfaring med symbolsystemet PCS. Barna ikke hadde noen utfordringer med å forstå de nye symbolene, og de kunne bruke dem direkte i litterær samtale (Heimstad-Bergseng & Salinas, 2022).

Erfaringen fra dette prosjektet viser at om vi hadde hatt tilgang til en felles symbolbank, så ville det gitt oss  lavere kostnader og  tilgang til symboler barn kjenner  til. Men i stedet endte vi med å lage våre egne symboler som bare ble benyttet til denne boken. Tenk om hvert forlag må operere på sammen måten? Hva gjør vi med tilgang til litteraturen til slike grupper?

Eksempelbilder på en fortelling (Bimba i els seus amics) med symboler på ARASAAC og valenciansk språk. Bilde fra ARASAAC av Gobierno de Aragon ved Sergio Palao (cc)
Eksempelbilder på en fortelling (La lluerna morada) med symboler på ARASAAC og valenciansk språk. Bilde fra ARASAAC av Gobierno de Aragon ved Sergio Palao (cc)
Eksempel på brosjyre som hjelper barn til å kommunisere med politiet i nødsituasjoner
Eksempel på kommuneansatte som installerer en symbol-basert veiledning ved en fotgjengerovergang i en liten by i nærheten til Madrid

En språkverden for alle 

La oss se for oss en tenkt situasjon: Et barn med behov for grafiske symboler som støtte i kommunikasjon besøker et bibliotek som bruker symboler fra en gratis norsk symbolbank. Barnet kjenner til symbolene fordi han bruker dem både hjemme og på skolen. Barnet kan forholde seg til biblioteket ved hjelp av symboler. Han kan låne bøker, peke-kommunisere med ansatte på biblioteket, bruke de digitale midler som biblioteket tilbyr og delta på aktivitetene. Denne tenkte situasjonen er ikke bare en fin illusjon, men noe barn har krav på (Regjeringen, 2024). 

ASK-språklige barn har behov for et språkmiljø rundt seg. I dette miljøet kan både venner og familie, i barnehage og skole, i litteraturen og i det offentlige rom, benytte og forstå den alternative språkformen. I tillegg til dette vet vi at et multimodalt språkmiljø, der kommunikasjon foregår via flere modaliteter, enn kun tale, er viktig for flere. Mange barnehager og skoler jobber med å skape en mer inkluderende praksis, der nettopp det å benytte ASK i det totale språkmiljøet for alle, gir muligheter for deltakelse i fellesskapet for flere. USN samarbeider med mange kommuner i den nasjonale satsingen “Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis” (Utdanningsdirektoratet, 2022). Der erfarer de nettopp at mangel på symbolbank begrenser arbeidet med inkluderende praksis. Som tidligere nevnt, programvare som gir tilgang til symbolbankene er både dyrt og utilgjengelig for en barnehage, skole eller et bibliotek. Dette er etter vår mening en avgjørende barriere for å skape et inkluderende språkmiljø for flere barn og unge i Norge. Norge mangler en felles og gratis symbolbank.

Andre land inspirerer oss 

Spania har en gratis og åpen løsning som heter ARASAAC, med grafiske symboler for blant annet dagsplaner, litteratur, trafikk, følelser, matematikk og arbeidslivet. Disse symbolene kan  printes eller brukes i digitale hjelpemidler. I tillegg er det en digital plattform som tilbyr tilrettelagt materiale, med beskrivelser og eksempler, samt opplæring for lærere og familie. 

Vi mener at Norge bør ha en tilsvarende løsning som: 

  • Er gratis og åpen for alle: forfattere og illustratører av barnelitteratur, lærere, foreldre, og offentlige tjenester. 
  • Er universell utformet: f.eks. fargealternativer for svaksynte, oversettelse til tegnspråk og andre talespråk med lydversjoner. 
  • Er mangfoldig: f.eks. viser mennesker med forskjellige hudfarger, kulturell bakgrunn, familiekonstellasjoner og funksjonsvariasjoner. 
  • Er tilpasset til norsk kultur: f.eks. natur, stedsnavn, mat og høytidsfeiringer.  
  • Kan brukes på tvers av sektorer: f.eks. litteraturutvikling, utdanning, NAV-veiledning og helsevesenet.  
  • Legger til rette for at utviklere enkelt kan bruke digitale versjoner av symbolene til apper, digitale bøker, systemer og nettsider. 

Vi håper at disse endringene skjer snart. ASK-språklige barn trenger både papirbaserte og digitale løsninger i et inkluderende språkmiljø. 

Juan Carlos Torrado Vidal er seniorforsker i forskningsgruppen Digital inkludering ved Norsk Regnesentral, og har erfaring med design og utvikling av digitale ressurser for barn med autisme, nemlig grafiske symboler. Han har jobbet med ressurser for spansk, som snakkes av om lag 567 millioner mennesker i verden.

Camilla Heimstad-Bergseng er ansatt ved Universitetet i Sørøst-Norge og jobber både på barnehagelærerutdanningen, ASK- studiet og med Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Veronica Salinas jobber som formidler og forsker ved Norsk barnebokinstitutt. Hun leder Formidlingslaboratoriet, som er et nasjonalt prosjekt der vi utvikler og tester formidlings-metoder i samarbeid med ulike aktører. Målet er utprøving av ny praksis og forskning for bedre formidling av litteratur til og med barn og unge.

Referanser

ASK-symboler til bruk på institusjoner
Alle institusjoner i Norge som barnehage, skole, eller kanskje en kommune som ønsker å bruke ASK, kan kjøpe direkte fra firmaene. I dette tilfelle har vi undersøkt og forstått at STATPED anbefaler å kjøpe noe som har PCS. Per i dag finnes det ikke veldig tydelige teoretiske skildringer som sier at det ene eller andre grafiske symbolet fungerer bedre enn andre. Vurderinger STATPED gjør er at det er lurt å gå for det som det finnes flest av, og som blir mest nyttig. Institusjonene som ønsker å kjøpe ASK grafiske symboler kan kontakte firmaet Tobii Dynavox, det er de som har rettighetene til PCS-symbolene. I en periode nå så har Abilia (Aina Ask og co.) solgt en Barnehagepakke, den er per i dag ute av markedet (av litt ulike grunner). STATPED informerer at det er nye prisforhandlinger i disse dager, så det kan komme nyheter eller endringer med tanke på det som finnes i løpet av våren 2024. 

Det finnes litt ferdig materiale på sidene til STATPED, og alle firmaer har prøvelisenser, slik at en kan prøve ut ressurser i 30 dager.

Relaterte innlegg