Hopp til innholdet

Bok reis deg! På leting etter kvaliteter i den tredimensjonale bildeboka

Paper ved Nordisk forskarkonferens, Stockholm 1.september 2016.
Publisert i Barnelitterært forskningstidsskrift 15. 3 2017

Les hele artikkelen i Barnelitterært forskningstidsskrift

I vår tid er det mange som ytrer bekymring for papirbokens framtidige eksistens. De digitale medienes kraft er udiskutabel og utgjør en viktig konkurranse. Innhold på skjerm og brett metter øyet med farger, det lokkes med lyd, fart, bevegelse og interaksjon. Blir boken blåst av banen av alt mylderet? Er den tapt for kommende generasjoner? Eller har vi bare glemt å benytte oss av bokens kraftfulle potensial?  

Husker dere eventyret om gutten som gikk til nordavinden for å kreve tilbake melet vinden hadde blåst bort? Som kompensasjon fikk han en magisk duk, og ved kommandoen Bord, dekk deg! dukket det straks opp de mest utsøkte fat fylt med alle slags delikatesser.

Boken er også magisk. Det vet lesere som har opplevd hva en godt skrevet bok kan gi av indre opplevelser. Men også innpakningen til boken bærer på et mangfold av muligheter til å løfte fram innhold, og å være meningsbærende i helheten.

Tenk på opplevelsen det er å holde en bok i hånden, kjenne dens tyngde eller letthet i hånden. Fingrene kan utforske permer, kanter og rygg. Bøker dufter forskjellig etter hvilken trykksverte som har blitt benyttet.

Bøker kan være stive eller fleksible, store eller små, skjøre eller robuste. De kan være limt eller sydd, ha matte og blanke overflater, myke og harde omslag, tekstilbind, flat eller rundet rygg, lærinnbinding, preging av tekst og vignett, farge på sidekanter. Vi kan smykke boken med gullsnitt, farget kapitelbånd og silkesnor til bokmerke. Og da har vi enda ikke åpnet og sett på forsatspapirets mønstre, bokblokkens glatte eller matte papirflate, typografi og fontstørrelse, designoppsett eller illustrasjoner. Vi har heller ikke nevnt hvordan bøker designmessig kan rette seg til forskjellige grupper, så lesere får bøker de opplever snakker direkte til dem. 

Eller tvert om: I vår tid er mange masseproduserte bøker sørgelig ensartede. De yngste leserne utforsker sine første bøker ved å ta dem i øyesyn fra alle kanter, riste dem, smake på dem. De plukker gjerne ting fra hverandre. Alt skal prøves, de tar ingen ting for gitt. Og ensformighet, enten det kommer i bokform eller ikke, avsløres raskt av den oppmerksomme leseren.

Bildetekst: Popp-opp-boken Trail av David Peltham fra forlaget LITTLE SIMON (2007) er en bildebok uten farger helt til siste oppslag. Gjennom boken går et blankt, gjennomsiktig spor. Vannet i siste oppslag speiler sneglen som har avsatt sporet. Foto: Hilde Kramer

Men det er en type bokutgivelser som holder stand mot den visuelle monotonien. Som den magiske duken i eventyret byr pop-opp-boken opp til festbankett for øye, hånd og hode. Det er Babettes gjestebud mellom permer. Det er fulle sirkusforestillinger, det er drama og teater!

Pop-opp-bøker er papirkonstruksjoner som er sårbare for uvøren håndtering. De må behandles med omhu og respekt om bøkene skal vare. De er kostbare å utvikle, produksjonen foregår ofte på andre siden av kloden.

Derfor er mange satsninger fundert i kommersielt sikre prosjekter, ofte som spin-off til film eller andre populærkulturelle fenomener. Er det også derfor popp-opp-bokens har en så beskjeden kulturell status? Tross konstante suksess på markedet får det lite litteraturfaglig omtale, og det jeg har funnet hittil har vært nokså kritisk innstilt[i] [ii], noe jeg håper kan endre seg på sikt.

Les hele artikkelen i Barnelitterært forskningstidsskrift

[i] Bokomtale i New York Times (Carrington og Harding 2014)

” As delighted as I was, I couldn’t help but wonder how soon these books would cease to surprise and amuse. A good book enriches the reader with each new reading. A book is not a book when it is a toy. Yet I still harbor nightmares of a generation of children with pronounced thumbs and forefingers, adapted for pulling tabs.”

­­

[ii] Beyond the Book: Transforming Children’s Literature, s 97. Sitat: When creating pop-ups with grown-ups, their initial response is often childlike and regressive.  They will giggle and appear slightly embarrassed, there is always mention of returning to play-school.