Bokmessa i Bologna er stedet alle med interesse for barnelitteratur burde besøke minst en gang. Det er verdens ledende barnebokmesse og mitt første inntrykk da jeg kom dit var «dette er svært». Men jeg tok feil. Det var digert. Hele messa rommer 1200 utstillere fra hele 75 land. Da var det naturlig å bruke mye av tiden på å gå rundt og se på utstillingene til ulike forlag og organisasjoner fra hele verden. Men jeg ville mer enn det. Før vi dro hadde jeg tenkt meg to ting jeg ville sjekke ut: hvordan ser barnelitteraturen i afrikanske land ut, og hva skjer med barnelitteraturen på nye digitale plattformer?
Et gyldent tre
I løpet av tiden på messa fant vi frem til en utstilling som stilte ut bøker fra flere forskjellige afrikanske land. Dessverre hadde ingen der mye tid til å snakke. Messen er tross alt et sted hvor agenter skal kjøpe og selge, så når vi ikke skulle noen av delene ble det vanskelig å prioritere småprat med oss. Men hadde vi ikke vært innom denne utstillingen hadde jeg aldri lært om The Golden Baobab Prize, en pris for de beste forfatterne og illustratørene i Afrika. Arrangørene bak prisen jobber også som litterære agenter, og organiserer seminarer og workshops for forfattere og illustratører. De har en flott nettside som gir innsikt i hva som rører seg i den afrikanske barnelitterære verden.
Digital kafe
Etter å ha gått rundt en god stund var det deilig å finne veien til Digital Café, der man kunne sette seg ned og høre på en samtale om barnelitteratur og det digitale. Samtalen ble ledet av Warren Buckleitner, redaktøren av Childrens’ Tech Review . Vi fikk se flere apper på storskjerm, blant annet årets vinner av Bologna Ragazzi Digital Award, «My Very Hungry Caterpillar» av StoryToys fra Irland. Du kan lese mer om prisen her. Vi fikk høre fra paneldeltakerne at akkurat denne appen vant fordi den er et vellykket forsøk på å tilpasse en klassisk barnebok til den digitale plattformen. Men hva kaller vi innholdet når noe går fra bok til nettbrett?
Ikke app eller e-bok?
Buckleitner tok selv opp spørsmålet om hva man skal kalle dette innholdet. Hvor går grensen mellom e-bok, app og spill? For han var det ikke viktig om det var litteratur eller ikke, for dette er nye måter å dele historier på. Og derfor kalte han det selv for «narrative driven interactive media», altså fortellingsdrevet interaktiv media. Og siden det er snakk om et nytt medium, så må man ikke lenger forholde seg til den fysiske boksen begrensninger. I stedet burde man se på nettbrettets mange affordanser (les: de mulighetene og begrensningene et medium byr på). For eksempel har en iPad 10 affordanser: kamera, gyroer, internett, lyd, mikrofon, bilde, tekst, berøring, format (justering av størrelse) og lagringskapasitet. Disse burde man utnytte, mente Buckleitner. Og etter flere sesjoner på den digitale kafeen fikk vi se eksempler på nettopp dette.
En utvidet virkelighet
På en av presentasjonene ble vi kjent med Carlsen, et tysk forlag som gir ut bøker der en app følger med. Når du laster ned appen kan denne brukes på boka. Appen tar i bruk kamerafunksjonen og skaper med dette en «augmented reality»(AR), eller en utvidet virkelighet. Når du ser over boka med nettbrettet kan du gjøre forskjellige ting med bildene. For eksempel trykke på Rødhette-figuren og høre et eventyr. Eller trykke på en annen figur og spille spill. Under ser du en video av hvordan det fungerer (Obs! Den er på tysk, men du forstår allikevel konseptet). Spesielt stilige var de AR-appene vi så på utstillingene der dyr, eller dinosaurer, dukker opp av boka som 3D-figurer, hvor du kan trykke på dem slik at de lager lyd eller få dem til å løpe rundt. En slags digital og stiligere pop-opp-bok. Det er tydelig at det skjer mye med «bøkene» på det digitale feltet. Men vi skulle også lære at det skjer mye med skriving og lesing også.
En sosial plattform for litteratur
På Digital Café kom det nemlig også et foredrag om Wattpad, et nettsted som hadde 40 millioner besøk i februar i år. Det er en nettside der du kan legge ut dine tekster, slik at hvem som helst andre kan lese. Jeg hadde hørt om Wattpad fra før av, og trodde det var et selvpubliseringsverktøy. Det kunne Kelly Steen, account manager hos Wattpad, fortelle oss at det ikke var. Faktisk er 90% av brukerne kun lesere. Dermed er det mer som en sosial plattform der man kan lese, kommentere og kommunisere direkte med forfatteren. Og Steen kunne dele mange suksesshistorier om hvordan serialiserte tekster hadde endt opp med bok- og filmkontrakt. Wattpad inngår også samarbeid med forlag om det Steen fortalte er en mer langsiktig markedsføringsstrategi enn man kanskje har sett tidligere. For eksempel har den kjente ungdomsgrøsserforfatteren R.L.Stine brukt Wattpad i sin markedsføring. Men ingen fremtid uten fortiden. Noe som ble veldig tydelig i det jeg opplevde som noe av det morsomste å være med på på bokmessen.
Prisutdeling
Det er under bokmessen i Bologna at ALMA-prisen deles ut. Vi ankom tidlig til rommet der det var satt opp en storskjerm som skulle streame live fra det svenske nasjonabiblioteket. Foran skjermen satt flere medlemmer fra juryen og den svenske ambassadøren i Italia, Ruth Jacoby. Etter hvert som rommet fyltes opp kunne man kjenne på spenningen. Hvem skulle få den største barnelitterære prisen i verden? Etter en kort samtale blant juryen og ambassadøren om selve prisen, satte de i gang live-streamen fra Sverige, og vi kunne se den svenske kulturministeren Alice Bah Kuhnke. Hun annonserte at det var den Sør-Afrikanske organisasjonen PRAESA, en forsknings- og utviklingsenhet som er tilknyttet universitetet i Cape Town. PRAESA står for «the Project for the Study of Alternative Education in South Africa”. Deres fokus er på lesing, utviklingen av flerspråklig litteratur og å øke statusen av offentlige afrikanske språk i samfunnet. Dette er bare en liten del av hva de jobber med. Du kan lese mer om PRAESA her.
Slitne føtter, fullt hode
Etter to dager på messa er det på tide å vende hjem, med et hode fullt av ny informasjon og føtter som trenger hvile. Morsomt var det at en sørafrikansk organisasjon vant ALMA-prisen, når jeg i utgangspunktet var nysgjerrig på hva det var av barnelitteratur på dette kontinentet. Bokmessen i Bologna blir på mange måter en fortetning av tid og rom. Man får se barnelitteratur fra hele verden, og med blikket på det digitale får man også med seg en sniktitt inn i fremtiden og mulighetene som ligger der. Så på vei hjem, mens jeg fulgte nøye med på hvem som ble ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, følte jeg det litt som jeg hadde vært på en barnelitterær pilgrimsferd. For er du glad i barnelitteratur er det verdt å besøke Bologna i alle fall en gang i livet.