Torun Lian har skrevet årets vinnerbok, Reserveprinsesse Andersen. Da Brageprisen nylig ble utdelt la mediene vekt på at prisen ble delt ut til menn, og forsterket dette ved at menn ble portrettert og omtalt. Prisen deles ut i flere kategorier, deriblant årets barne- og ungdomsbok, og denne kategorien ble altså vunnet av Torun Lian.
Nominasjonsteksten sier blant annet:
«(…)klassen skal framføre skuespill foran foreldre, besteforeldre og søsken. (…) Men skolejenta Alice er sjenert og innadvendt. Hun gruer seg så hun er kvalm. Alice er dyktig til å ha lave tanker om seg selv, og slik hun selv ser det, synes til og med familien hennes at hun sier og gjør mye rart. Heldigvis finnes det trøst, for eksempel å gjemme seg under dyna eller lese litt i Alice i eventyrland. Og er hun riktig heldig, får hun være sammen med nabogutten Iver. Boka er fylt med humor, ofte mørk humor (…). Vi finner mange formuleringer som nesten kan fungere som små dikt. Et eksempel: «Det er lett som sommerskyer for Alice å lære seg ting utenat, og særlig når hun lærer det til melodier». I rollen som prinsesse er Alice en dårlig vinner. Men som litterær figur, formidlet av Torun Lian, er hun ganske uimotståelig, både verbalt og for sin sjenerte opptreden på den litterære scene.»
Akkurat så sjenert som Alice Andersen er det ikke alle som er eller har vært, men det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen. Hun er lett å bli glad i, og naboen Iver skulle jeg ønske jeg selv kjente som barn. Dette er en illustrert bok, og Øyvind Torseters illustrasjoner kunne ikke vært annerledes.
NRK hadde med seg tre mannlige vinnere i sine presentasjoner av vinnerne. «Mannstungt for Brageprisen» sier Vårt Land. Aftenposten trekker fram to av de mannlige vinnerne. Fredrik Wandrup i Dagbladet forteller at han vet lite om Torun Lian og hennes bok, før han går videre til å snakke om mennene. Klassekampen og Bergens Tidende fokuserer på hedersprisens mannlige vinner.
Riktignok legger ikke Torun Lian skjul på at hun er ekstremt introvert, men usynliggjøring er ikke nødvendig. Torun Lian har hatt en stor produksjon, og mange av hennes bøker har blitt film; Frida, Frida med hjertet i hånden, Bare skyer beveger stjernene, Ikke naken ikke kledt, for å nevne noen.
På sosiale medier, men også i avisartikler, problematiseres dette at det «bare» var mannlige vinnere. Ingen av disse benytter anledningen til å peke på den ene kvinnen. Er det fordi barne- og ungdomslitteraturen ikke telles med?
Norsk barne- og ungdomslitteratur har høy kvalitet, noe som anerkjennes ved at mye blir oversatt. Allikevel er det få anmeldelser av denne litteraturen i media. Formidlingen av at det finnes så mye ny god litteratur for barn og unge overlates til andre enn nyhetsmediene. De voksne som vil finne ut hva som er gode bøker for deres barn, må lete hos formidlingsorganisasjoner som Barnebokkritikk, U-bok, Foreningen !les og Leser søker bok. Bokhandelen konsentrerer seg om massemarkedet, hvor kvalitet ikke er viktigste kriterium, så det hjelper ikke alltid å be om råd der. Bibliotekarene har mye kunnskap, men nye bøker kommer oftest ikke til biblioteket før det har gått mange måneder.
Når det så, noen få ganger per år, kåres vinnere av barne- og ungdomslitteratur, enten det er Brageprisen, Kritikerprisen eller Kulturdepartementets priser, burde alle kjenne sin besøkelsestid og gripe fatt i de bøkene som peker seg ut, og de forfatterne som har laget dem.
Det er Torun Lian og hennes kolleger som skaper de gode leserne ved å gi dem de gode bøkene som gjør at de erfarer at de kan stille krav til kvaliteten på det de skal lese. Det er Alice Andersen og de andre barnebokheltene som skal sitte spikret i fremtidens voksne hoder som malen for hva som også er leseverdig voksenlitteratur. Derfor skal nyheten om Brageprisen handle om barnelitteraturen. Det er den som er viktigst.