 Formidlingskonsulent, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 6 minutter |
Denne våren ble Bærekraftsbiblioteket lansert, med forslag til barnelitteratur for å forstå de 17 bærekraftsmålene. Boklistene oppdateres fortløpende, og nå har biblioteket blitt utvidet med tre nye bærekraftsmål.
Du har kanskje allerede undervist i FNs bærekraftsmål, de 17 målene som utgjør vår felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Fagfornyelsen har gjort bærekraftig utvikling til et sentralt, tverrfaglig tema i skolen, men kanskje har du – som jeg – lurt på hvordan du kan styrke litteraturens posisjon, når barna skal forstå komplekse sammenhenger mellom klima, økonomi og sosiale forhold. Bærekraftsbiblioteket, som ble lansert 4. mai, viser gjennom boklister og lesesirkler hvor relevant litteratur kan være for å forstå hva bærekraftsmålene handler om.
- Bærekraftsbiblioteket viser hvor relevant litteratur kan være for å forstå hva bærekraftsmålene handler om.
- Boklister og oppfølgingsmateriale til hvert av de 17 bærekraftsmålene vil legges ut fortløpende fram til skolestart i august.
- Nylig ble biblioteket oppdatert med materialet til bærekraftsmål 6, 7 og 8, med barnebøker som tematiserer rent vann og sanitærforhold, ren energi og anstendig arbeid.
En barnelitterær inngang til bærekraftsmålene
Bærekraftsbiblioteket er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6–12 år, med utgangspunkt i boklister med oppfølgingsmateriale til hvert av FNs 17 bærekraftsmål. Bærekraftsbiblioteket er en norsk versjon av det internasjonale SDG Book Club, og er utvikla av en rekke aktører fra barnebokfeltet. Opplegget vil bli lagt ut gratis på FNs nettsider fra mai og fram mot skolestart 2020. Dette er et prosjekt som engasjerer barna, styrker deres tro på seg selv som samfunnsaktører, og gir dem verktøyene de trenger for å delta i samtaler om stadig mer aktuelle temaer. Det styrker grunnlaget deres for selv å være med å ytre seg om det verdensomspennende bærekraftsmål-prosjektet. Gjennom litterære samtaler får barna en metode til å reflektere over hva bærekraft og bærekraftig utvikling handler om, samtidig som litteratur av høy kvalitet står i sentrum.
Et bibliotek av mer enn bare bøker
Bærekraftsbiblioteket gir en struktur og en retning for lesningen, som kan bidra til barnas eget engasjement for bærekraftsmålene vi alle må jobbe for. Derfor består Bærekraftsbiblioteket av to deler, èn for barn og èn for voksne. Den første er selve boklistene, hvor litteraturen blir presentert slik at barna kan finne fram i den. Den andre er et stort oppfølgingsmateriale presentert for den voksne, enten du er en lærer, bibliotekar eller annen formidler, og som du kan plukke fra etter hva som passer deg og dine elever best. Både boklister og oppfølgingsmateriale kommer i 17 utgaver, som følger de 17 bærekraftsmålene.
Hva slags bøker finner du? Boklister for barn
Norsklærere er godt skolert i å finne god litteratur som treffer elevene, og flere har nok allerede tatt fatt på FNs bærekraftsmål, enten i norsktimene eller tverrfaglige prosjekter. Da har du kanskje vært på utkikk etter tekster som kan gi en inngang til de temaene som berøres i de ulike bærekraftsmålene. Mange har nok både funnet og tatt litteraturen i bruk, være seg i norsk- eller naturfagstimen, ved å la elevene lese bøker som Ola Mathismoen og Jenny Jordahls tegneserier Grønne greier og Hva er greia med klima?. Begge titlene står oppført i Bærekraftsbiblioteket sine boklister, hvor du også finner en rekke forslag til litteratur som tangerer de mindre tilgjengelige emnene blant bærekraftsmålene.
Kanskje vil du anbefale ei bok til tiåringen som skal fordype seg i rent vann og gode sanitærforhold? Og hvordan kan du gi seksåringen en litterær inngang til et emne som anstendig arbeid og økonomisk vekst? Forslag finner du i Bærekraftsbibliotekets boklister – i dette tilfellet under mål 6 og mål 8, som tar for seg nettopp sanitærforhold og anstendig arbeid. Ved siden av videoer med forfattere og illustratører som inspirerer til å fordype seg i det aktuelle bærekraftsmålet, står Bærekraftsbibliotekets bøker presentert i korte tekster skrevet med barna i mente, slik at elevene selv kan velge og vrake blant de titlene som vekker interesse. Kanskje er det Anders Totlands Den norske slavehandelen, en sann historie om Norges deltakelse i slavehandelen i Afrika, som fanger elevens oppmerksomhet. Eller Stina Nilssons fantasyroman Ishavspirater, som handler om ungjenta Siris reise ut på havet for å redde lillesøsteren fra sjørøveren Hvithode, som stjeler barn for å holde kullgruva si i drift. Og hva med tjuvene som ikke egentlig vil være tjuver i det hele tatt? I Marianne Engedals billedbok Pølsetjuven er det nettopp en slik tjuv barna får møte, i ei fortelling som tar en litt annen vri på hvordan vi tenker om anstendige og uanstendige yrker.
17 boklister til 17 bærekraftsmål
Disse titlene, sammen med resten av litteraturen i Bærekraftsbiblioteket, finner du presentert i 17 boklister, knyttet til hvert sitt bærekraftsmål. Alle boklistene består av minst fem bøker, og alle bøkene har et innhold som på ulikt vis kan lede til refleksjon over det aktuelle bærekraftsmålet. Boklistene er tilgjengelig på FNs egne barnesider, hvor de selv kan lese og leite seg fram. Hvis barna trenger hjelp til å finne rett bok, kan du benytte deg av en oversikt på de voksen-tilpassede sidene. Her står det hvilken lesekompetanse de ulike bøkene krever, inndelt i aldersgruppene 6-8 år, 8-10 år, 10-12 år. Videre kan du se om boka er skrevet på nynorsk eller bokmål, og om det er sakprosa eller skjønnlitteratur.
Oppfølgingsmateriale for den voksne
De 17 boklistene ledsages av hvert sitt oppfølgingsmateriale, med forslag til hvordan bøkene kan føre til refleksjon over det aktuelle bærekraftsmålet. I materialet finner du blant annet spørsmål til hvert enkelt bærekraftsmål så vel som hver enkelt bok, oppgaver som fremmer kreativ skriving, tverrfaglige aktiviteter og spill som kan skrives ut og deles ut til elevene. Til hvert oppfølgingsmateriale står det oppført hvilke skolefag som er relevante for opplegget, og estimert antall skoletimer sett bort fra lesetida. I tillegg finner du en oversikt over hvilke kjerneelementer fra hvert fag som blir aktivisert i de ulike oppgavene, og hvilke av de tre tverrfaglige temaene fra den overordnede læreplanen som er relevant til opplegget. Blant oppfølgingsmaterialet finner du også forslag til hvordan du kan etablere en lesesirkel, og informasjon om hvordan du får tak i bøkene. I tillegg gir korte videoer en modell for litterære samtaler, både for små og store lesesirkler, i klasserom eller på biblioteket, og enten dere er digitalt eller fysisk til stede når litteratursamtalen finner sted.
Materialet er utarbeidet slik at du kan ta i bruk oppgavene uavhengig av hvilken bok barna har lest, og uavhengig av om alle har lest samme bok eller ei. Dere kan følge ett eller flere mål, og noen vil komme til å følge alle. Det er opp til dere, og derfor er både boklistene og oppfølgingsmaterialet utformet slik at du kan plukke og velge som du vil, og gjennomføre oppgavene uten særlige forberedelser.
Litteraturen som både speil og vindu
Hvis vi skal hjelpe barna med å forstå verden, må de også få muligheten til å lese verden. Gjennom Bærekraftsbiblioteket skal barna få en fornemmelse av hvordan litteratur bidrar til å øke deres innsikt i andre personer, kulturer og tankemåter. De vennes til å se på seg selv og sine omgivelser også fra andre perspektiv enn sine egne. Derfor er det viktig at litteraturen i boklistene ikke bare favner vidt når det kommer til tema, men også i hva slags litteratur som er presentert. Barna skal få lese norske bøker fra urbane og rurale forhold de kan gjenkjenne seg selv i, ved siden av samisk litteratur og oversatte bøker fra ulike deler av verden. Derfor introduseres for eksempel bærekraftsmålet om å utrydde fattigdom gjennom erfaringene til både Buffy i Ingeborg Arvolas Buffy By er talentfull og Josè i Bjørn Sortland og Hilde Kramers Oi-oi! Oslojenta som vil satse på slalåm selv om mammaen har lite penger, og den brasilianske gutten som følger sin høygravide mamma gjennom favaelaen, gir to forskjellige perspektiver på hva fattigdom er, skrevet for barn som sjøl har ulike erfaringer og forutsetninger. I tillegg har boklistene et mangfold av personer, med hver sin unike bakgrunn. Slik kan litteraturen både være et speil å se seg selv i, og et vindu til verden utenfor en selv.
Dette innlegget har tidligere vært på trykk i tidsskriftet Norsklæreren, og er gjengitt med tillatelse.
Bærekraftsbiblioteket
Bærekraftsbiblioteket er en norsk versjon av SDG Book Club, og lanseres forløpende fra 4. mai og fram til skolestart 2020.
Bærekraftsbiblioteket er utformet som lesesirkler for barn i alderen 6–12 år, og består av boklister og oppfølgingsmateriale til hvert av FNs 17 bærekraftsmål. Bærekraftsbiblioteket kan brukes av skoler, biblioteker og på andre arenaer.
Bærekraftsbiblioteket er gratis tilgjengelig for alle interesserte, med formell påmelding på FN-sambandets nettsider fn.no/bærekraftsbiblioteket fra og med 4. mai 2020.
Alle bøker som inngår i Bærekraftsbiblioteket er tilgjengelige fra bibliotek og/eller bokhandler, og fylkesbiblioteket kan lage klassesett som bestilles inn av skolebiblioteket, dersom lesesirklene skal foregå i skolens regi. Noen av bøkene er tilgjengelige som e-bøker eller lydbøker.
Bærekraftsbiblioteket er et samarbeidsprosjekt mellom Den Norske Forleggerforening, Norsk Bibliotekforening, IBBY Norge, Norsk Forfattersentrum, Norsk Oversetterforening, Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening, Norsk Litteraturfestival, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Leser søker bok, Foreningen !les, Bokklubbene, forskningsmiljøet NaChiLitCul ved Høgskulen på Vestlandet, Lillehammer UNESCO litteraturby, FN-sambandet og Norsk barnebokinstitutt. Den Norske Forleggerforening tok initiativ til prosjektet. Norsk barnebokinstitutt er prosjektledere. Bærekraftsbiblioteket bor hos FN-sambandet.
