Dag Larsen har fått Kongens Fortjenstmedalje

Dag Larsen, foto: Niklas R. Lello
Dag Larsen, foto: Niklas R. Lello

Utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt, Dag Larsen, ble 26. november tildelt Kongens Fortjenstmedalje for sin mangeårige innsats for litteraturen.

Gjennom en årrekke har Dag Larsen arbeidet for norsk kultur og språk – som forfatter, leder for Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning, leder for Norske barne- og ungdomsbokforfattere, som konsulent i forlag og gjennom en rekke verv i ulike litterære organisasjoner. Hans innsats for den norske litteraturen er ekstraordinær fordi den omfatter hele det litterære feltet. Larsens forfatterskap spenner også over mange sjangere,  fra poesi til romaner og scenetekst, og målgrupper, fra barn og ungdom til voksne lesere.

Kongens Fortjenstmedalje deles ut som belønning for foregangpersoner eller for innsats til særlig gagn for samfunnet innen felt som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid. Prisen ble delt ut på ettermiddagen mandag 26. november i Nasjonalbibliotekets auditorium av kulturminister Trine Skei Grande, i påsyn av cirka 140 inviterte.

Sanger fra Son

– Det begynte da jeg spilte i band som femtenåring, og vi skjønte at vi sang på pidgin-engelsk. I og med at jeg skrev ganske gode skolestiler, var det noen som mente at jeg burde skrive norske tekster. Og det syntes jeg var vanskelig, så jeg begynte å lese lyrikk. Da jeg var 15-16 år leste jeg vel alt det som ble gitt ut av norsk lyrikk. Det er fremdeles bøker i Son folkebibliotek som det står ett utlån på, det er meg. Etterhvert som jeg leste ble jeg mindre hekta på å skrive sangtekster og mer hekta på å skrive dikt, forteller Dag Larsen.

I 1972 traff han Arne Ruste på torget i Son. Ruste skulle året etter debutere som poet på Gyldendal. Larsen viste ham noe av det han hadde skrevet og ble oppfordret til å skrive videre. Han traff også poeten Sigmund Mjelve som brukte Son kro som sin skrivestue. Mjelve likte å diskutere det han skrev med andre underveis i prosessen. Dette resulterte i et uformelt seminar som varte i ti-femten år, der Mjelve, Larsen og Ruste deltok, la frem egne tekster og diskuterte.

– Du lærer deg etterhvert å tåle en støyt, for å si det sånn, når du får kritikk for det du har skrevet. Det kunne for eksempel være: «åh, nå er han følsom igjen», vekk med det – så vi lærte av hverandre. Det var en slags skrive- og leseskole, sier Larsen.

Vanskelig enkelt

I voksenlitteraturen kan du  gjemme deg bak det å være flink  

– Det er nedslående å få tjue anmeldelser og selge 200 bøker, vi når ikke frem her. Hvor er det det skjer liksom? Det skjer jo ikke noe særlig i voksenlitteraturen.

Larsen forteller om en samtale mellom flere poeter, blant dem Helge Torvund og ham selv. De var oppgitt over poesiens kår. Svaret var barne- og ungdomslitteraturen, og i 1984 kom Dag Larsens første barnebok, Tjukkemann og Skagerak.

– Jeg opplevde at det var veldig vanskelig. I voksenlitteraturen kan du  gjemme deg bak det å være flink, og skrive vanskelige ting, men det kan du ikke gjøre i barnelitteraturen. Der imponerer du ingen, og det har heller ingen effekt, sier Larsen.

Han oppdaget selv at det var vanskelig å skrive enkelt om vanskelige ting. Der lå det en spennende litterær utfordring.

Larsen har så langt utgitt 19 bøker, fra lyrikk for voksne til romaner og barnebøker. I 1986 mottok han Kulturdepartementets bildebokpris for Gutten som ville eie snøen, en bildebok som er illustrert av Arne Samuelsen.

Poesi og scenetekst i Son

Dag Larsen har også skrevet scenetekster etter bestilling til en rekke markeringer for blant andre LO, Fellesforbundet, Norsk Hydro og Postverket, og revyer for barn og voksne, sangtekster og dramatisert og instruert diktforestillinger. Han har jobbet med barn på scenen, teaterforestillinger for barn og voksne basert på dikt for voksne. Larsen forteller at en stor del av oppgaven var å lære barneskuespillerne å forstå de tekstene de skulle lese fra scenen:

– Det var gøy, også fordi barna skjønte hva de formidla. Kona mi og jeg har satt opp tre slike forestillinger, med dikt av Anne Riis, Halvor Roll og Arne Ruste. Ingen av de poetene trodde det var mulig, men det er jo ikke så vanskelig. Det handler om at man undervurderer hva barn forstår. Det er ikke sånn at alle barn forstår det samme, sier Larsen.

Dag Larsen har alltid vært opptatt av poesien, som han omtaler som en premissleverandør for språket, og for erkjennelser – i kompakt form. Han var med på å starte en poesifestival i hjembyen. Son poesidager ble arrangert i årene 1994–2000, og var den største poesifestivalen i Norden, med omkring 2 500 besøkende over tre dager. Larsen forteller at det var viktig for festivalen å senke terskelen for å komme inn til kunsten. Folk skal kjenne seg velkomne inn til kunsten. Norsk kulturpolitikk handler også om dette, å gjøre dannelsen til allemannseie, ifølge Larsen.

Dag Larsen, holder kurs for kulturskolelærere fra hele landet. Foto: Niklas R. Lello
Dag Larsen, holder kurs for kulturskolelærere fra hele landet. Foto: Niklas R. Lello

I litteraturens tjeneste

Dag Larsen har hatt en rekke verv i litterære organisasjoner. Han bidro til opprettelsen av, og var styreleder i, Leser søker bok, som styrker boktilbudet for lesesvake og funksjonshemmede, og til etableringen av Foreningen !les, som har til formål å styrke unges lesegledegjennom lesekampanjer og leselystaksjoner. Der har han også vært styremedlem og styreleder. Han har vært forfatterkonsulent og senere styremedlem i Norsk Forfattersentrum, han har ledet Gyldendals forfatterklubb og han har vært styremedlem i NORLA. Forut for årene som leder for Norges barne- og ungdomsbokforfattere satt han i Den norske forfatterforenings litterære råd.

Larsen var også konsulent i Aschehoug, for Irja Torenfeldt, en av de store barnebokredaktørene, fra 1984 til 1998, og fulgte nyere forfatterskap i barnelitteraturen.

– Ved siden av det å jobbe i Norsk barnebokinstitutt, var det noe av det morsomste jeg har gjort, fordi jeg hele tiden måtte strekke meg lenger, sier Larsen.

– Jeg skjønte jo underveis, da jeg virkelig begynte å jobbe med barne- og ungdomslitteratur, at det var mye jeg ikke kunne. Og jeg skjønte at det var mye kollegene mine ikke kunne. Og så endret litteraturen seg, det kom nye måter å fortelle på , nye fortellerstemmer. Ting var i utvikling hele tiden, og det sa meg at vi hele tiden var litt bakpå. Og det tror jeg veldig mange følte, sier han.

På forfatternes vegne

Dag Larsen har bakgrunn fra politikken, men mistet fort interessen, selv om det var lærerrikt. Erfaringene fra organisasjonslivet kom godt med da han takket ja til å lede Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) i 1998, vervet skulle han inneha i seks år. Der jobbet han for forfatternes rettigheter blant annet gjennom forhandlinger om bibliotekvederlaget og arbeidet med å forsøke å få på plass en boklov.

det skjer så mye i barne- og ungdomslitteraturen at vi ikke klarer å henge med

– Det var gøy, gøy og arbeidsomt, for å si det sånn. Jeg kom i kontakt med både gamle og unge forfattere, og fikk jobbe på deres vegne. I det arbeidet så jeg tydelig noe jeg har hatt som en fornemmelse hele veien: det skjer så mye i barne- og ungdomslitteraturen at vi ikke klarer å henge med. Og forfatterne kommer sent til de faglige og litterære erkjennelsene sine, fordi det ikke finnes noe sted man kan skolere seg i det. Og det var det flere enn meg som mente.

Forfatterutdanningen

I 2003, under Nordisk barnebokkonferanse, satt Larsen i et panel sammen med daværende direktør i Norsk barnebokinstitutt, Karin Beate Vold samt Torben Weinreich og Kari Sønsthagen fra Center for børns litteratur og medier, instituttets danske ekvivalent. Der kom idéen om en forfatterutdanning i regi av Norsk barnebokinstitutt.

I 2006 startet instituttet arbeidet med å bygge opp en forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur. Dag Larsen ble ansatt i en prøveperiode på tre år, og han utarbeidet en samlingsbasert to-årig deltidsutdanning på bachelornivå. Prosjektet fikk fast statlig finansiering fra 2009, og Larsen ble utdanningsleder ved instituttet.

En kandidatundersøkelse foretatt i 2016 viste at over seksti prosent av studentene ved Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning hadde publisert ett eller flere verk i bokform eller for film, TV og scene etter endt utdanning. 35 prosent av studentene hadde skrevet mer enn én bok etter endt utdanning, og av disse har én av fire allerede startet et forfatterskap med flere titler.

Barnelitterær dynamikk

ungdomstida strekker seg så mye lenger enn tidligere

– Det skjer noe hele tiden i denne litteraturen, som gjør den veldig interessant – mer interessant enn voksenlitteraturen. Det har vel egentlig bare skjedd én ting i voksenlitteraturen som er nytt i den siste tiden, og det må være den såkalte virkelighetslitteraturen, hvis den kan kalles ny. Men det skjer noe helt annet i barne- og ungdomslitteraturen, fordi ungdomstida strekker seg så mye lenger enn tidligere. Og fordi barndomstida blir kortere. Måten vi organiserer utdanning på, hvordan kunnskap formidles og hvordan mediene utvikler seg slår rett inn i denne litteraturen. Den strever for så vidt med å henge med, men den henger i hvert fall med. Det påvirker hvordan litteraturen blir skapt og hvordan den formidles.

Larsen tar også en titt inn i spåkula, og tenker seg hvordan historikerne kommer til å se på litteraturen fra de siste femti årene:

– Det som var spennende i litteraturen fra syttitallet og frem til i dag skjedde i barne og ungdomslitteraturen.

Norsk barnebokinstitutt er stolte over å kunne gratulere Dag Larsen med tildelingen av Kongens Fortjenstmedalje.