Dataspillstrategi fra regjeringen

Gut som spiller Nintendo

Illustrasjonsfoto: Kelly Sikkema via Unsplash

Kulturdepartementet har lansert regjeringens dataspillstrategi for 2020–2022.

Strategiens første mål er å tilby «et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet». Det står videre at kvaliteten på spillene er avgjørende for den verdien de kan ha i samfunnet, og at tilbudet av norske spill skal ha variasjon innen sjanger, plattform, målgruppe og tematikk. Det løftes frem som viktig at det lages dataspill i Norge basert på norsk kultur, samfunn og språk. Både kunstnerisk kvalitet og kulturell verdi nevnes. Kulturell verdi i betydningen å skildre og fortolke våre omgivelser på en måte som engasjerer, underholder og begeistrer, kunstnerisk kvalitet som originale verk som utvikler, fornyer dataspilluttrykket gjennom estetikk og historiefortelling. Og som igjen utfordrer, beriker og åpner for refleksjon.

«De beste dataspillene lar oss se verden med nye øyne. Det kan gi unik innsikt i andres situasjon og det kan lære oss om oss selv.» Dette skriver kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande i forordet til Spillerom – Dataspillstrategi 2020–2022. Strategien er utarbeidet i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Norsk filminstitutt, Kulturtanken og Medietilsynet.

– Kultur- og likestillingsministeren understreker at dataspill er et kulturuttrykk. Derved tar hun ansvar for utviklingen av norske spill, at bevilgningene på sikt økes og at dataspill vil bli omfattet av de samme ordningene som andre kulturuttrykk, sier Norsk barnebokinstitutts direktør Kristin Ørjasæter.

Språk i spill

Norsk språk er under press på dataspillfeltet. I Dataspillstrategien står det at det norske spillmarkedet domineres av utenlandske spill, og at dette står i konflikt med den norske språkpolitikkens hovedmål om å sikre bruk av norsk språk på alle samfunnsområder. Dataspillene som får tilskudd til utvikling fra Norsk filminstitutt skal bidra til at barn og unge får tilgang til norskspråklige spill.

– Strategidokumentet forutsetter at spill som mottar tilskudd til lansering i Norge må også ha norsk tekst (s. 40). Det er flott! Kunne det vært mulig å be om at alle de offisielle språkene i Norge blir tilgodesett, slik at flere dataspill kommer på bokmål og nynorsk, samiske språk og de andre offisielle minoritetsspråkene, spør Ørjasæter, som også håper at det snart blir lettere å låne spill fra biblioteket.

Spill for biblioteket

Det er ikke tilfeldig at Kultur- og likestillingsministeren hadde valgt å lansere denne strategien på Bergen offentlige bibliotek. Dette er et bibliotek som har satset på spill gjennom artikler, arrangementer og utlån. Strategien har som mål at det skal bli mer spill på bibliotekene.

I bibliotekstrategien, som ble lansert tidligere denne uka, er det et mål å styrke bibliotekenes formidling av samlingene, med sikte på å nå nye brukere. Bibliotekene står selv for å utforme ulike formidlingsprosjekter, også for formidling av dataspill. Stormen bibliotek i Bodø arrangerer eksempelvis spillkvelder for barn og unge, og har mottatt støtte til dette gjennom prosjekt- og utviklingsmidler som forvaltes av Nasjonalbiblioteket.

Innkjøpsordningen for dataspill til bibliotekene forvaltes av Norsk filminstitutt og gir bibliotekene mulighet til å låne ut norskutviklede spill, til bruk på biblioteket eller i ulike sammenhenger som er i bibliotekets regi. Ordningen fordrer at spillprodusentene selv søker om å få sine spill med i ordningen. En utfordring ved ordningen er at det ikke finnes en egnet distribusjonsplattform fra bibliotekene og ut til låntakerne. Ikke minst fordi spill tilbys på mange ulike plattformer, fra fysisk format til nedlastning og strømming, og på PC, konsoll og mobil. Dataspillstrategien nevner også sviktende kompetanse som en utfordring for spill i biblioteket.

I strategien står det at Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket skal samarbeide om å legge til rette for deling av kunnskap og erfaringer om formidling av dataspill i bibliotekene, og at dette er noe som skal følges opp i løpet av strategiperioden.

Dataspill i Den kulturelle skolesekken

Innenfor Den kulturelle skolesekken er det etablert et pilotprosjekt for å se på muligheter for dataspill som et kunst- og kulturuttrykk i ordningen. I tillegg vurderes det hvordan dataspill kan bidra inn mot de øvrige uttrykkene i ordningen. Pilotprosjektet skal evalueres før det eventuelt vil bli innført på landsbasis.

Kulturtanken arrangerer dessuten seminaret Spilltanken: hvordan kan dataspill se ut i DKS? om dataspill i den kulturelle skolesekken den 17. september 2019.

 

Relaterte innlegg