Hopp til innholdet

Når bildene lar barna fortelle – om utstillingen Drømmedryss i Bergen

– Utstillingen skulle være både vakker, spennende og litt nifs. Videre ønsket vi å åpne for egen refleksjon, sanselig opplevelse og aktiv deltakelse hos alle besøkende. Bildebøker er gjerne vårt første møte med kunst, og er blant våre første invitasjoner til å utvikle fantasien. Det sier prosjektleder Mayra Elena Henriquez ved KODE Kunstmuseene i Bergen til Norsk barnebokinstitutt.

Vi tok turen over til Bergen i mai for å se Drømmedryss, som tar utgangspunkt i nyere, norske bildebøker med vekt på temaet drøm. Med i utstillingen er illustratørene Katrin Berge, Akin Duzakin, Anna Fiske, Stian Hole, Åshild Kanstad Johnsen, Mari Kanstad Johnsen, Rune Markhus, Kari Stai, Yokoland, Øyvind Torseter og Svein Nyhus. Kunstneren Roald Andersen står bak installasjonene. Utstillingen er produsert av KODE ved seksjon for formidling, og prosjektgruppen har bestått av Mayra Henriquez, Anne Ree, Helga Anspach, Torunn Myrva og Kari Skarprud Pettersen. Fullstendig oversikt over boktitler finner du nederst i saken.

 

20150417-DSC_3825

Mayra Elena Henriquez er prosjektleder for Drømmedryss. Foto: Dag Fosse

Hva var ideen bak Drømmedryss?

KunstLab har vært arena for utstillingen Hvem er jeg (2011-13) og for utstillingen Fabulus (2013-15). Denne gangen ønsket vi å skape en utstilling som engasjerte barn og voksne til å utforske kunst sammen. Vi ønsket å få til en mer leken og umiddelbar, heller enn en tradisjonell kunstutstilling. Utstillingen skulle være en arena for et åpent, spennende, interessant og lekent møte med kunst.

Tema for utstillingen ble drøm med utgangspunkt i nyere illustrasjoner fra norske bildebøker. Drømmer åpner opp for å tenke utenfor hverdagsrutinene og rammene av hva som er mulig, og er et tema som gir rom for fantasi og kreativitet på en helt unik måte. Innen bildeboklitteraturen er drøm et hyppig anvendt tema. Dette inspirerte oss til å lage en utstilling som skulle tematisere de uendelige mulighetene drømmeverden byr på; fra de gode og fantasifulle drømmene, til de mer skumle.

Utstillingen skulle være både vakker, spennende og litt nifs. Videre ønsket vi å åpne for egen refleksjon, sanselig opplevelse og aktiv deltakelse hos alle besøkende. Bildebøker er gjerne vårt første møte med kunst, og er blant våre første invitasjoner til å utvikle fantasien. Denne følelsen av å oppleve kunst for første gang ønsket KODE å gjenskape for alle som besøker Drømmedryss. Videre ønsket vi at utstillingen skulle være et viktig bidrag for å synliggjøre den høye kvaliteten, bredden og mangfoldet i de norske bildebøkene.

 

Bergen Kode 2

KODE Kunstmuseene i Bergen. Foto: NBI

På hvilken måte jobber KODE med kunst i forhold til barn og ungdom?

KODE investerer betydelige ressurser i formidling til barn og unge. I 2014 hadde KODE 16 ulike tilbud for Den kulturelle skolesekken, i tillegg til egne tilbud til barnehager, videregående skoler, universiteter og høgskoler. Her knyttes problemstillinger rundt musikk, kunst og design opp mot læringsmål i ulike skolefag. Formidlingsmessig forankres dette i barnas egne tanker, opplevelser og personlige erfaring.

KODE har også Kunstlab, Norges første kunstmuseum spesielt tilrettelagt for barn og unge. I Kunstlabs galleri får barn oppleve kunst på egne premisser, i tematisk tilrettelagte utstillinger. I Kunstlab arrangeres verksteder, omvisninger og spesielle arrangementer i løpet av hele året. Hver helg og i skoleferiene fylles Kunstlab opp av nysgjerrige og kunstinteresserte barn og familier. Vi har også DKS-tilbud for grunnskolen. Drømmedryss vil stå i ca. 2 år og vil stadig aktualiseres gjennom ulike skole- og familietilbud.

 

 

Kode Kanstad Johnsen og Hole

Fra Stian Hole: Annas himmel, Cappelen Damm 2013 og Anniken Bjørnes/Mari Kanstad Johnsen: Ballongjegeren, Magikon forlag 2012. Foto: NBI

Hvem er det som kommer og ser utstillingen?

Barn i alle aldre! Fra 0 til 100 år! – Det er så kjekt å se mangfoldet!
Barn og unge kommer gjennom skole- og barnehagebesøk. Barnefamiliene kommer i helgene og vi opplever at flere besøkende kommer gjerne tilbake alene eller med sine foreldre, besteforeldre og venner. Vi har også besøk fra videregående elever som jobber med illustrasjon, fra førskole- og lærerstudenter, og fra minoritetsgrupper som ønsker å bli kjent med den norske litteraturen. De siste opplever utstillingen som en døråpner. Noen leser fremdeles ikke norsk, men mange leser bilder.

 

I aktivitetsheftet til utstillingen har dere gjengitt en tekst av Gro Dahle, som spør: «Hva skjer når barna selv får velge lesemetode?» På hvilken måte opplever dere at barna bruker bøkene i forhold til utstillingen?

Mange av barna har ikke lest bøkene på forhånd og vi introduserer disse bøkene gjennom bildene. Noen ganger leser vi tekst fra bøkene, men andre ganger er det barna som forteller historiene selv, med utgangspunkt i hva de ser i bildene og ellers i utstillingsrommet. Når barna på et senere tidspunkt ser bøkene en gang til gjenkjenner de bildene de har «opplevd» i utstillingen. De har allerede fått et forhold til bildene, blir nysgjerrige og vil se resten av boken. Det kan de gjøre i «Glassbollen», et rom hvor voksne og barn har mulighet til å sitte å lese i bøkene (leseeksemplarer).

 

Hvilken erfaring har dere med bruken av andre kunstgjenstander i samspill med illustrasjonene?

Vi ønsket å få til en utstilling som tar publikum med inn i bildebokens univers. Illustrasjonene er presentert i ulike visningsformer, og i andre formater, enn det som er vanlig for en bildebok. Bildene har blitt forstørret og forminsket. Noen vises på plate eller på folie og tapet. Andre vises gjennom lysbokser eller er projisert på veggen. Illustrasjonene har på mange måter fått bestemme hvilke gjenstander som er med i utstillingen. Illustrasjonene sammen med utvalgte sitater fra bøkene, museumsgjenstandene og kunstinstallasjonene, danner sammen grunnlag for nye fortellinger, nye drømmer og nye lesninger.

Gjenstandene fra museets egen samling vil bli satt inn i en ny kontekst, og blir også fortolket på nye måter. Noen av gjenstandene har en klar funksjon. Men sammen med illustrasjonene «mister» de sitt opprinnelige funksjon og fantasien trigges. Gjenstandene tilfører også en ny dimensjon til illustrasjonene og drømmene blir litt mer virkelig. Vi har laget en utstilling som etter vår mening lokker den besøkende til å lese bilder.

 

Etter å ha gått igjennom utstillingsdelen, kommer man til et rom der barna blir invitert til å lære mer om form og farger –
på hvilken måte benyttes dette inn i utstillingen?

I kunstlaboratoriet får de besøkende anledning til fysisk, taktil og utforskende tilnærming til kunstens formale sider, i tema som farge, form og rom. For oss var det viktig at utstillingen i galleriet skulle inngå som en enda mer integrert del av hele KunstLab. Derfor har temaet drøm også blitt tatt med inn både i kunstlaboratoriet og sanserommet. I laboratoriet har vi laget mini-verdener med fargerike tekstiler, leker og andre gjenstander som tar utgangspunkt i de forskjellige drømmeområdene som vises i utstillingen, og som både kan sees og kjennes på.

Når vi snakker sammen om bildene og leser illustrasjonene snakker vi også om perspektiv, farger, lys, form, rom og balanse. Disse begrepene kan virke litt abstrakte med det første. Derfor er det viktig at barna får mulighet til å bli kjent med disse gjennom fysisk erfaring i laboratoriet. De som opplever noe, husker det bedre.

 

KODE øre

Uten tittel, Bård Breivik, 2009. Foto: NBI

Hva slags respons får dere fra barn og ungdom?

Drømmedryss er utformet særlig med tanke på barnehager, grunnskoler og barnefamilier. Vi opplever likevel at utstillingen begeistrer og inspirerer voksne like mye som barn og ungdom, og responsen har vært veldig positiv. En av tilbakemeldingene er at de besøkende opplever utstillingen som veldig tilgjengelig, en utstilling som byr mye på seg selv.

Selv ungdommene synes at utstillingen er «cool». Jeg tror at det er fordi den bryter med forventingen om hva en kunstutstilling skal være, at tematikken i bildebøker kan være relevant for dem, og fordi de får lov til å være «litt barn» igjen, de får lov til å oppdage på nytt.

Utstillingen åpnet for to måneder siden og vi har hatt over 3 000 besøkende. Det er en tendens der foreldre henter frem bøker som de selv husker som barn. Mange voksne blir overrasket over mangfoldet av visuelle utrykk og tematikken i de bøkene vi viser i utstillingen. Flere av bøkene vi har valgt har en filosoferende form som omhandler det allmennmenneskelige, eksistensielle problemstillinger der det undrende blikket på tilværelsen er i fokus. Spørsmålene som stilles er viktigere enn å komme med fasitsvar, eller en oppdragende, pedagogisk og avklarende slutt.

Dette synes vi markerer et brudd med tidligere barnelitteratur, der den oppdragende eller pedagogisk funderte funksjonen gjerne ble tydelig vektlagt. I denne utstillingen kan både barn og voksne oppdage og drømme sammen på nye måter.

 

Bildene fra utstillingen er gjengitt med tillatelse fra KODE Kunstmuseene Bergen. Utstillingen står til mai 2017.

Utstillingen Drømmedryss
KODE Bergen
Ei draumereise i norske bildebøker Anmeldelse i BT 18.04.2015
Barns drømmeverden utforskes på museum  Intervju i Aftenposten 17.04.2015
«Forvandlingens kunst» – Lene Ask i Periskop 15.04.15

 

Illustrasjonene er hentet fra følgende bøker (etter utgivelsesår):

Stian Hole: Morkels alfabet, Cappelen Damm 2015
Anna Fiske: Alle har en bakside, Cappelen Damm 2014
Mette Karslvik/Katrin Berge: Dyrebar, Magikon forlag 2014
Synne Lea/Stian Hole: Nattevakt, Cappelen Damm 2013
Stian Hole: Annas himmel, Cappelen Damm 2013
Anniken Bjørnes/Mari Kanstad Johnsen: Ballongjegeren, Magikon forlag 2012
Jostein Gaarder/Akin Düzakin: Det spørs, Aschehoug 2012
Einar Øverenget/Øyvind Torseter: Sokrates og pappa, Aschehoug 2012
Ingrid Storholmen/Kari Stai: Mora som glemte det var kveld, Aschehoug 2012
Nicolai Houm/Rune Markhus: Når alle sover, Gyldendal 2011
Joar Tiberg/Yokoland: Hei Redd, Magikon forlag 2011
Constance Ørbeck-Nilssen/Akin Düzakin: Jeg er jo her, Magikon forlag 2011
Kurt Johannessen/Øyvind Torseter: Eg er ein frosk, Omnipax 2010
Åshild Kanstad Johnsen: Kubbe lager museum, Gyldendal 2010
Gro Dahle/Svein Nyhus: Godnatt, natt, Cappelen Damm 2009
Anna Fiske: Redd, Solum 2009
Jon Fosse/Øyvind Torseter: Spelejenta, Samlaget 2009
Constance Ørbeck-Nilssen/Akin Duzakin: Ikke helt alene, Magikon 2009
Øystein Dolmen/Yokoland: Parkvesen & andre vesener, Magikon forlag 2008
Stein Erik Lunde/Øyvind Torseter: Eg kan ikkje sove no, Samlaget 2008
Svein Nyhus: Verden har ingen hjørner, Gyldendal Tiden 2002

Relaterte innlegg