Hopp til innholdet

Estetiske fag i møte med barn fra flyktningbakgrunn

Veronica Salinas og Sidiki Camara, foto: Bassa Dulo

På dette fagseminaret utforsket vi, fra ulike faglige ståsted, hvordan estetikk kan støtte barn som har opplevd krig, konflikt og tvungen migrasjon.

Den 14. juni arrangerte OsloMet og Norsk barnebokinstitutt et fagseminar på Holmlia sør i Oslo i samarbeid med bydel Søndre Nordstrand.

Estetiske fag kan berøre og bevege oss

Seminaret ble åpnet av Mette Tollefsrud, prosjektleder for OsloMets satsning på Holmlia. Så fikk vi høre en høytlesing av bildeboka Vannlilje på havet (Magikon 2024) av Veronica Salinas, til musikk fra spellemannprisvinneren Sidiki Camara. Boka beskriver hvordan hovedpersonen, ei jente ved navn Vannlilje, flykter når det oppstår en krig i hennes hjemland. Etter høytlesingen holdt Salinas foredraget «Barn på flukt som tema i kunstnerisk utviklingsarbeid». Hun har over ti års erfaring med å formidle litteratur til barn og ungdom med kort botid i Norge, og leder prosjektet Formidlingslaboratoriet, som prøver ut nye litteraturformidlingsmetoder i samarbeid med en rekke aktører.

I sitt foredrag vektla salinas viktigheten av dialogisk lesing, en metode utviklet for å fremme barns ordforråd gjennom interaktiv høytlesing. Hun delte innsikter fra sitt kunstneriske utviklingsarbeid som resulterte i bildeboken Vannlilje på havet, og viste hvordan det estetiske kan berøre og bevege oss.

Jennifer Drummond Johansen, foto: Bassa Dulo

Selvbiografisk brudd

Jennifer Drummond Johansen, førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag ved OsloMet, holdt et foredrag om psykososiale utfordringer i migrasjonsprosessen. Hun satte søkelys på hvordan krig og menneskerettighetsbrudd destabiliserer samfunn og påfører befolkningen store påkjenninger, spesielt barna.

«Når vi tenker på hjemmet vårt er det fullt av bilder, historier, rytmer og rutiner, lukter og smaker. Mange flyktninger fortsetter å håpe på at de en gang skal vende tilbake til dette hjemmet og sliter med å tilpasse seg livet i eksil» sa Johansen i innlegget sitt, og påpekte også at forskningen viser oss at livet etter flukt og måten flyktninger blir tatt imot på betyr langt mer for den psykiske helsen enn det vi tidligere har forstått: Det handler om vi menneskers grunnleggende behov for å føle oss godtatt og verdsatt.

Hun presenterte også begrepet «selvbiografisk brudd» for å beskrive de drastiske livsendringene flyktninger opplever, og påpekte betydningen av å skape et trygt og inkluderende miljø for barn i eksil, og at vi alle har muligheter til å bidra på dette punktet.

Anita Berge, foto: Bassa Dulo

Trygt sted

Seminaret avsluttet med en samtale ledet av Anita Berge, flerspråklig rådgiver ved bydel Søndre Nordstrand, med Emad Al-Rozzi, universitetslektor ved OsloMet, og Veronica Salinas. Samtalen dreide seg om hvordan estetiske fag kan støtte barn i utsatte livssituasjoner. Al-Rozzi poengterte at estetiske metoder gir barn mulighet til å uttrykke seg på en trygg måte og skape en følelse av normalitet. Salinas fremhevet bibliotekets rolle som et trygt sted og viktigheten av å møte barn som barn, uansett bakgrunn.

Når noe kan vekke gode følelser, kan det også vekke vonde. Salinas mente det er viktig at voksne lar barna være barn, og at vi kan bruke det estetiske som rom der det er trygt å fortelle også det som er vondt og sårbart. «Så får vi voksne heller gråte på toget hjem».

Anita Berge, Veronica Salinas, Jennifer Drummond Johansen, Emad Al Rozzi, Mette Tollefsrud og Nisrin Maktabi Barkouki, foto: Bassa Dulo

Teori og praksis

Mette Tollefsrud oppsummerte seminaret med å fremheve betydningen av samarbeid mellom akademia og praksisfeltet for å møte utfordringene barn og unge med flyktningbakgrunn står overfor.

Hun understreket at estetiske virkemidler, som høytlesning og kunst, har kraft til å berøre og skape endring:

«Det finnes knapt et klasserom, en barnehage eller et lokalsamfunn som ikke har en familie som har måtte flykte fra sitt hjemland på grunn av krig og overgrep. Som et universitet som har forskning og utdanning som sine tradisjonelle hovedpilarer er seminaret et eksempel på vårt tredje samfunnsmandat. Forskning og utdanning må møte praksis og erfaring.»

Tollefsrud mente videre at kunnskapsbegrepet går begge veier, og at dette seminaret var et eksempel på hvordan de ulike kompetansene blir satt i spill og utfyller hverandre, ved å samle ulike fagkompetanser og erfaringer. Hun pekte også på hvordan kunst og estetikk kan bidra til å støtte barn på flukt og hjelpe dem med å tilpasse seg nye livssituasjoner.

Relaterte innlegg