Flukt og annengjøring i Stavanger

Fortellinger om flukt og integrering er stadig aktuelt, også i barne- og ungdomslitteraturen. Under årets utgave av Nordisk bildebokkonferanse ble disse temaene viet opptil flere programposter.

Hvor går grensen?

Grenseland var temaet for Nordisk barnebokkonferanse 2019, som fant sted i Stavanger 4.-6. februar. Og grenser ble her behandlet bredt, eksempelvis ved grenser for hva man kan tillate seg skrive om, grenser mellom fiksjon og virkelighet og grenser for hva biblioteket skal befatte seg med. Landegrenser var også under lupen, og flukt, innvandring, kulturforskjeller annengjøring og utenforskap er temaer som den siste tiden har blitt mer aktuelle i barne- og ungdomslitteraturen.

Taran Bjørnstad, Pernilla Gesén og Zulmir Bečević på scenen under Nordisk barnebokkonferanse 2019 i Stavanger, foto: Niklas R. Lello

Asylpolitikk i barnelitteraturen

Forfatterne Taran Bjørnstad og Pernilla Gesén skriver begge om flukt i sine bøker, og møtte tirsdag 5. februar forfatter og forsker Zulmir Bečević til en samtale om sine bøker, og om å skrive om noe såpass alvorlig.

Geséns bok, Det här kalla landet, kom til i etterkant av det svenske riksdagsvalget i 2010, da mange ble tatt på senga av den oppslutningen Sverigedemokraterna fikk. Dette var overraskende for Gesén, og denne boka er hennes bidrag.

Bjørnstads bok, Sommer i Norge, kom til etter flyktningkrisen i Middelhavet rundt 2015, og handler om Nokokure, som kommer til Norge uten papirer, og hennes møte med asylinstituttet. Boka forsøker å gi et nyansert bilde av asylsystemet, og utpeker fortellingen som vesentlig – gjennom samtaler forsøker myndighetene å fastslå identiteten til asylsøkere som ikke har papirer. Fortellingen er ofte det eneste grunnlaget for å finne identiteten.

Samtaleleder Bečević kom selv til Sverige som flyktning fra Bosnia på begynnelsen av nittitallet. Blant andre godt funderte spørsmål spurte han de to forfatterne hvordan det har vært å skrive om denne tematikken fra sine ståsteder som hvite kvinner i noen av verdens rikeste land. Gesén innrømmet at dette var veldig krevende, og at dette er den vanskeligste boken hun har skrevet:

– Man aldri kan stille seg over leseren, og man kan ikke stille seg over sine karakterer. Gjør man det, så dør teksten, og forfatteren skinner gjennom, sier hun.

Taran Bjørnstad på sin side viste til research, og hvordan hun tilbragte mye tid på asyl- og transittmottak, og har kjent på hvordan det er der, i tillegg til å snakke med de som bor der. Hun har også forsøkt å finne noe hun har til felles med hovedpersonen i boka, og dette fant hun i forholdet til natur og dyr.

Hele samtalen mellom Taran Bjørnstad, Pernilla Gesén og Zulmir Bečević er tilgjengelig som podcast på Nordisk barnebokkonferanses nettsider.

Engasjerende forteller: Zulmir Bečević presenterte sin historie og sitt forfatterskap, foto: Niklas R. Lello

Fra flyktning til forfatter og forsker

En av de positive overraskelsene under årets barnebokkonferanse kom i form av Zulmir Bečevićs eget innlegg. Han er i dag forsker ved Göteborgs universitet, og har  gitt ut flere kritikerroste ungdomsromaner om flukt, utenforskap og fremmedfrykt. Han viste seg også å være en karismatisk og entusiastisk formidler.

Bečević fortalte om sin flukt fra Bosnia til Sverige med smuglerbuss, etter at det brøt ut krig i landet i 1992. Han gikk da fra en lykkelig og grenseløs barndom til en tilværelse full av barrièrer. Han har vokst opp i et ateistisk hjem av både muslimsk og kristen historikk, og flere kulturer, og han ble eksponert for mage språk i oppveksten. Forfatteren forteller at han hadde en dragning mot språk fra tidlig alder. Han bar ikke på noen forfatterdrøm:

– Jeg skulle bli fotballspiller eller rockestjerne, sier han.

Zulmir Bečevićs debutroman er en flukthistorie som drar veksel på hans egen, og heter Resan som började med ett slut. Hans andre bok, Svenhammeds journaler, som også er oversatt til norsk, røsker opp i hva det vil si å være svensk. Svenhammed er født i Sverige, men han er ikke svensk. Navnet er en sammeskriving av to kulturer, og forklares slik av hovedpersonens far i boka:

– Sånn skal han hete, etter min kjære far og etter kjære Sven på sosialen. Perfekt.

Mahsa Nikan, Johanne Fronth-Nygren og Mohammad M. Izadi, foto: Niklas R. Lello

Her går grensen

Psykolog og forfatter Mahsa Nikan flyktet fra Iransk Kurdistan i 2010, og kom til Oslo som fribyforfatter i 2013. I en samtale med Johanne Fronth-Nygren fra Norsk oversetterforening forteller hun om sin fortid som barnebokforfatter i hjemlandet. Etter at Nikan flyktet sluttet hun å skrive barnelitteratur, og begynte å skrive for voksne. Nikan forteller at flukten har gitt henne et annet perspektiv. Hennes barndom i Iran virker nå fjern, og at hun ikke lenger relaterer til barndommen i hjemlandet. Dette har gjort at det er unaturlig for henne å skrive barnelitteratur i dag. Selv sier hun at hun har gått fra å skrive for barn til å skrive om barn for voksne. Samtalen ble oversatt av Mahammad M Izadi, som også har oversatt Mikans novelle, Gravsteinen, til norsk.

Kristina Aamand,Anne Mia Steno og Søren Fanø i samtale, foto: Niklas R. Lello

Oss og de andre

Den danske kritikeren Søren Fanø møtte forfatterne Kristina Aamand og Anne Mia Steno til en samtale om annengjøring. De to forfatterne har tatt for seg denne tematikken fra noe ulike ståsted. Samtalen startet med en grundig innledning av Fanø, om ideologier i litteraturen, og hvordan disse alltid er tilstede:

– Alle bøker har en ideologi, dersom vi ikke kan se den betyr det at vi er enige.

Det ble også sagt at det er en god idé å tilby unge et bredt spekter av multikulturelle inntrykk gjennom litteraturen, og på den måten speile samfunnet for øvrig.

Anne Mia Steno er aktuell med sin debutroman Imellem grænser (2017), som ifølge forfatteren handler om å være på vei. Den handler om den indiske jenta Daya, som kommer til Danmark med falskt pass. I bokas skildring av Danmark tar Steno for seg hvor fremmed og eksotisk landet må virke på Daya. Forfatteren sier at boka handler om både ytre og indre grenser. Den handler også om «oss» og «de andre», og om hvordan enkelte ser ut til å frykte at den Danske kulturen skal bli borte, og at danskene blir som «de andre» på grunn av innvandring.

Aamand er aktuell med boka Mørke rum (2018), som er tredje bok i en serie om unge kvinner i det flerkulturelle København. Forfatteren sier boka handler om overgrep og grenselandet mellom «oss» og «de andre» så vel som de grensene som har blitt tydeligere gjennom #metoo-kampanjen.

Flere av innslagene fra konferansen er nå tilgjengelig som lydopptak på deres nettsider.

Relaterte innlegg