Hopp til innholdet

Frigjort og uskyldig? Om heteroseksualitet som norm

Hvilken betydning har samfunnets definisjon av heteroseksualitet for konstruksjonen av seksualitet? Hvilke grenser kan overskrides og hvilke handlinger fører til represalier når ungdom skal utforske sin egen seksualitet?

I doktoravhandligen Frigjord oskuld. Heterosexuellt mognadsimperativ i svensk ungdomsroman undersøker Mia Franck heteroseksuelle kjærlighetsbrudd, grenseoverskridende venninneforhold, tabubelagt søskenkjærlighet og homoseksuelle handlinger i ni svenske ungdoms-romaner fra perioden 1969-2004, skrevet av Gunnel Beckman, Inger Edelfeldt, Peter Pohl og Mats Wahl.

Mia Franck er universitetslærer i litteraturvitenskap ved Humanistiska fakulteten, Åbo Akademi, Finland. Hun disputerte 25. september 2009 ved Åbo Akademi. AvhandlingBibliografiOmtalte ungdomsbøker
 
Du har kalt din avhandling Frigjord oskuld. Heterosexuellt mognadsimperativ i svensk ungdomsroman – hva legger du i disse begrepene?

Å være frigjort og å være uskyldig blir betraktet som motsetninger, og slike dikotomier kommer man alltid tilbake til når man arbeider med kjønn og seksualitet. Når det gjelder kjønn er det gutt og jente, når det gjelder seksualitet er det heteroseksualitet og homoseksualitet. Dette er ganske frustrerende for meg som hevder at seksualitet er noe en modnes til, det jeg har definert som et heteroseksuelt utviklingspåbud.

Både seksualitet, kjønn og andre kategorier konstrueres på denne måten. Tittelen henviser til denne dikotomien, til kravet som ligger der om å utvikle seg til å bli heteroseksuell, men den er også en ordlek. Det går an å være både frigjort og uskyldig. Det er ikke alltid nødvendig å være enten eller.
Hvorfor har du lagt hovedvekt på jente-seksualiteten?
Jeg startet som jenteforsker, og jeg er med i et forskningsnettverk for å holde kontakten med andre som forsker på jenter. Men jeg også opptatt av maskulinitet og forskning på gutter siden disse kategoriene relaterer til hverandre.

Det teoretiske grunnlaget ditt bygger på narratologi, feministisk teori og queerteori, hvordan anvender du disse?

Gjennom narratologien nærmer jeg meg det ideologiske perspektivet i bøkene, og jeg ser spesielt på den implisitte forfatteren. Barne- og ungdomsbøker er formet av den voksne forfatteren. Gjennom å skape en ung person formuleres en idé om hva en ung person er eller kan være ifølge forfatteren.

Feministisk teori er et paraplybegrep for den teorien jeg anvender, og queerteorien gir meg redskapene. Den omfatter flere ulike teoretiske perspektiver for å undersøke seksualitet og identitets- og verdistrukturer. Se for eksempel nærmere på Don Kulicks definisjon av queerteori i Nationalencyklopedin.

For meg har det vært vesentlig å ha hovedfokus på heteroseksualitet, som heller ikke er enhetlig, derfor har jeg undersøkt den fra flere innfallsvinkler. Jeg har sett på hvordan heteroseksualiteten beskrives i et narratologisk perspektiv, hva som fortelles og kanskje fremfor alt hva som ikke fortelles. Det å tie er både en talehandling og en protest, men også noe som kan påtvinges en karakter som kjenner seg usikker.

Avhandlingen er delt i kategoriene Bruten romans, Våldsam norm og Heteronormativt avbrott, hvorfor det? Kategoriene stammer fra feministisk forskning og queerteori. Maskulinitet og femininitet blir representert i Bruten romans. I Våldsam norm blir maskulinitet og femininitet relatert til henholdsvis overordning og underordning. Dette videreutvikles gjennom heteroseksualitet og homoseksualitet i Heteronormativt avbrott.

 
Disse kategoriene gjør det mulig for meg å avdekke et visst mønster, men jeg har også formulert andre innenfor disse igjen, som jeg mener konstruksjonen av seksualitet er avhengig av. Alder og klassetilhørighet sier også noe om hvordan seksualitet blir praktisert.

Du hevder at heteronormativitet opprettholdes av institusjoner, strukturer, relasjoner og handlinger – kan du gi noen eksempler?

Begrepene går litt over i hverandre, men for å ta utgangspunkt i relasjoner: I en del av avhandlingen diskuterer jeg fellesskap som noe intimt og grenseoverskridende, jentevennskapet er intimt. Men jentevennskap utsettes også for prøvelser, jentene blir uenige og det oppstår en pause i nærheten mellom dem. Jentevennskap befinner seg ikke i et vakum, handlingene deres overvåkes av andre, av andre jenter i klassen, av guttevenner, av foreldre og andre mentorer.

Overvåkningen blir styrt av hvilke diskurser som gjør seg gjeldene i den enkelte sammenhengen. Hvilke forventninger innehar for eksempel en spesifikk skoleklasse om hvordan jenter kan oppføre seg? Hva kan de gjøre, hva blir de straffet for? Vennskap er en strukturert institusjon, men også en relasjon.
 
Ved handling og interaksjon endres forutsetningene for jentefellesskapet samtidig som det styres av forventningene til hva som blir forstått og akseptert som seksualitet.
På hvilken måte mener du kategoriene seksualitet, kjønn, klasse og alder reproduserer oppfatninger av heteroseksualitet?
Man kan ikke se kategoriene adskilt fra hverandre. Ingen blir definert bare ut fra sitt kjønn eller sin seksualitet. For enkelte er seksualitet veldig viktig, for andre ikke, og hvordan seksualitet utøves avhenger av kjønn, og som nevnt også i stor grad av alder og klassetilhørighet.
 
Det sies sjelden at noen er heteroseksuell – det tas vanligvis for gitt. Jeg kunne også sett nærmere på relasjonen mellom etnisitet og seksualitet, for hudfarge er også en underforstått kategori.
Avviker beskrivelsen av jenteseksualiteten fra hvordan ungdomsbøkene ellers beskriver heteroseksualitet?
Det finnes mange måter å være heteroseksuell på. I avhandlingen henviser jeg blant annet til teoretikeren Gayle Rubin som har laget en seksualitetssirkel hvor også heteroseksualitet fremstilles på flere måter, der noen former defineres som ”feil”. I en av bøkene ser jeg nærmere på et forhold mellom en bror og en søster. Jeg har ikke undersøkt virkelige jenter selv om den teorien jeg innimellom benytter har gjort det; jeg beskriver først og fremst hvordan seksualitet utøves i romanene.

Hva slags seksualitet er det mulig å iscenesette, og hva er grenseoverskridende?

Jeg har allerede nevnt søskenparet. Det er en form for heteroseksualitet mellom dem som overskrider grensen for hva som anses som akseptabelt. Jeg snakket tidligere om fellesskap, om jentevennskapet som iblant kan bli intimt, og denne nærheten blir grenseoverskridende når den blir nesten lesbisk.

Dette skjer i Inger Edelfelts Juliane och jag, der jentenes nærhet beskrives utfra det som kan sies å være et utvidet realistisk perspektiv.  

En annen type vennskap som skildrer vennskapsbrudd og jenters seksuelle oppvåkning finner vi i Katarina Kieris Ingen grekisk gud, precis. I Kieris bok er det særlig en eldre mann som bidrar til den ene jentas seksuelle oppvåkning, selv om relasjonen aldri blir fullbyrdet fordi den modne mannen som jeg kaller ham, forsøker å viser jenta at hun har andre muligheter.
 
Sterk motstand mot rådene heteronormer er også grenseoverskridende, men mange ganger blir det litt for ubehagelig å måtte slå seg fri fra disse. Mats Wahls Lilla Marie er et eksempel på det jeg i likhet med Judith Halberstam har kalt for kvinnelig maskulinitet. Marie er aggresiv og vegrer seg for å tilpasse seg forventningene til det å være jente. 

I Gunnel Beckmanns Tillträde til festen blir kroppens betydning for jenta som får vite at hun kanskje skal dø, avgjørende. Jeg har også relatert disse jentene til måten gutteroller konstrueres på i bøkene, fordi jeg mener det er tilsvarende viktig å undersøke hvordan guttenes seksualitet fremstilles. Jeg har forsøkt å vise hvilke mønster jeg finner her gjennom de tre kategoriene i avhandlingen.

Kan du si noe mer om språket og betydningen av det som ikke sies i skildringen av jenter og gutters seksualitet?

Å tie er en taktikk for å få plass til seg selv. En taktikk er en tilfeldig handling, en maktfaktor i et enkelt tilfelle, men som ikke forandrer de gjennomgripende maktstrukturene. Den som tier eller vegrer seg for å bruke stemmen får overtaket en liten stund. Språket trekker opp grensene for hva man kan snakke om, og det bidrar til å gjøre en viss type seksualitet forståelig og akseptabel.

Hva slags konklusjon sitter du igjen med – har det vært en utvikling i synet på og utøvelsen av seksualitet i bøkene?

Jeg avslutter forskningsprosjekteten med en viss frustrasjon, og har et delt syn på det jeg har funnet. Til tross for at jeg omtaler seksualiteter i flertall, til og med heteroseksualitet i flertall, kommer jeg stadig tilbake til dikotomiene jeg nevnte innledningsvis. Jeg beskriver flere ulike typer seksualitet og forsøker å vise at det finnes variasjoner, men dikotomiene fastslår fremdeles hva som er mer eller mindre verdt. Det innebærer at karakterene må modnes til samfunnets oppfatning av heteroseksualitet uavhengig av hvordan de skal utøve seksualiteten sin etterhvert. Seksualitet krever altså en form for kunnskap om hva som er normen man må forholde seg til.Vi kan gjerne snakke om ulike former, men det er frustrerende at det finnes en viss form for seksualitet (les heteroseksualitet) som er norm og oppfattes som normalt. Det finnes seksualiteter, men det finnes også en idé om hva man er som Heteroseksuell med stor H. Og den ideen oppfattes som enhetlig, men det er den ikke, men snarere kompleks, mangefasettert og i flertallsform.

Boktitler

Gunnel Beckman:
Tillträde till festen (1969)
Ett slag i ansiktet (1976)

Inger Edelfeldt:
Juliane och jag (1982)

Duktig pojke! (1983)

Katarina Kieri:
Ingen grekisk gud precis (2002)
Dansar Elias? Nej! (2004)

Peter Pohl:
När alla ljuger (1995)

Man kan inte säga allt (1999)

Mats Wahl:
Lilla Marie (1995)