Hva er barnelitteratur?

Illustrasjonsfoto: Aaron Burden via Unsplash

Innlegget ble publisert i Klassekampen 26. mars 2022.

I Bokmagasinet 12. mars hevder Karin Haugen at Norsk barnebokinstitutt er moralister som griper tidsånden i desperasjon og tømmer litteraturbegrepet for mening. Til grunn for denne påstanden legger hun sine (raske?) lesninger av artikler hver og én av oss har skrevet i Periskop (19. oktober i fjor, og 14. februar og 9. mars i år). Vi vedkjenner oss hvert eneste sitat hun fremfører, men gjenkjenner ikke det helhetlige inntrykk hun gir av vårt litteratursyn. Vi må derfor få presisere.

Norsk barnebokinstitutts oppgaver er blant annet å:

  • Observere hvordan litteratur for barn og unge skapes, opptrer, utvikles og formidles
  • Formidle resultatene gjennom undervisning og i andre former
  • Diskutere resultatene i lys av ulike forestillinger om hva litteratur er og skal være godt for

Norsk barnebokinstitutt konstaterer at:

  • Litteratur oppstod underlagt muntlige fremføringsformer før den ble en skriftlig
  • De opprinnelige muntlige sjangrene er både avskallet, ivaretatt og omformet i skriftlige medier.
  • Spørsmålet om hvor litteraturen nå går er sentralt for oss, men vi har ikke et endelig svar, det betyr at vi har et åpent litteraturbegrep som potensielt kan romme mye. Alt kan ikke være litteratur, men litteratur kan være mye forskjellig.
  • Litteratur er språk; ord og bilde (mentalt bilde og fysisk bilde) som gjennom sine virkemidler (rim, rytme, stil, strek, form, farge, etc) presenterer det for mottakeren som hen omdanner til mening.
  • Mottakerens interaksjon med litteraturen er avhengig av medium og egeninnsats. Litteratur kan leses, lyttes til, synges, ses på, lekes med, spilles med, etc.
  • Litterære univers som gjengis i flere medier har i mange sammenhenger større gjenklang hos flere unge enn de som kun presenteres i papirbokform.

Som veldig mange andre er vi bekymret for svekket lesekompetanse, men det betyr ikke at vi kan stikke hodet i sanden og la være å ta inn over oss at mange unge ikke selv velger å tilbringe tid med å lese bøker. Ei heller kan vi underslå at litteratur også opptrer i andre formater. Det betyr hverken at vi fremholder dataspill som papirbokas arvtager, eller at vi nedvurderer verdien av lesing av verbalspråklig litteratur.

Vennlig hilsen Norsk barnebokinstitutt, ved
Øystein Espe Bae, fagleder for nettstudiet Samtidslitteratur for barn og unge
Steffen Sørum, fagleder for Forfatterutdanningen på bachelornivå
Kristin Ørjasæter, direktør


Andre innlegg i debatten

Tidligere skrevet om barns lesing

Relaterte innlegg