Hva er barnelitteratur?

Innlegget ble publisert i Klassekampen 26. mars 2022.

I Bokmagasinet 12. mars hevder Karin Haugen at Norsk barnebokinstitutt er moralister som griper tidsånden i desperasjon og tømmer litteraturbegrepet for mening. Til grunn for denne påstanden legger hun sine (raske?) lesninger av artikler hver og én av oss har skrevet i Periskop (19. oktober i fjor, og 14. februar og 9. mars i år). Vi vedkjenner oss hvert eneste sitat hun fremfører, men gjenkjenner ikke det helhetlige inntrykk hun gir av vårt litteratursyn. Vi må derfor få presisere.

Norsk barnebokinstitutts oppgaver er blant annet å:

• Observere hvordan litteratur for barn og unge skapes, opptrer, utvikles og formidles
• Formidle resultatene gjennom undervisning og i andre former
• Diskutere resultatene i lys av ulike forestillinger om hva litteratur er og skal være godt for

Norsk barnebokinstitutt konstaterer at:

• Litteratur oppstod underlagt muntlige fremføringsformer før den ble en skriftlig
• De opprinnelige muntlige sjangrene er både avskallet, ivaretatt og omformet i skriftlige medier.
• Spørsmålet om hvor litteraturen nå går er sentralt for oss, men vi har ikke et endelig svar, det betyr at vi har et åpent litteraturbegrep som potensielt kan romme mye. Alt kan ikke være litteratur, men litteratur kan være mye forskjellig.
• Litteratur er språk; ord og bilde (mentalt bilde og fysisk bilde) som gjennom sine virkemidler (rim, rytme, stil, strek, form, farge, etc) presenterer det for mottakeren som hen omdanner til mening.
• Mottakerens interaksjon med litteraturen er avhengig av medium og egeninnsats. Litteratur kan leses, lyttes til, synges, ses på, lekes med, spilles med, etc.
• Litterære univers som gjengis i flere medier har i mange sammenhenger større gjenklang hos flere unge enn de som kun presenteres i papirbokform.

Som veldig mange andre er vi bekymret for svekket lesekompetanse, men det betyr ikke at vi kan stikke hodet i sanden og la være å ta inn over oss at mange unge ikke selv velger å tilbringe tid med å lese bøker. Ei heller kan vi underslå at litteratur også opptrer i andre formater. Det betyr hverken at vi fremholder dataspill som papirbokas arvtager, eller at vi nedvurderer verdien av lesing av verbalspråklig litteratur.

Vennlig hilsen Norsk barnebokinstitutt, ved
Øystein Espe Bae, fagleder for nettstudiet Samtidslitteratur for barn og unge
Steffen Sørum, fagleder for Forfatterutdanningen på bachelornivå
Kristin Ørjasæter, direktør

---

Andre innlegg i debatten

• Øystein Espe Bae i Periskop 14. februar 2022: Kva skal vi leve av etter boka? – Periskop
• – Ikke bare barna, men også unge lesere dropper boka til fordel for lyd og bilde, lesevanene stuper, sier leseforsker Tove Stjern Frønes i et samleintervju i Vårt Land 15. februar 2022: Varsko om barns lesevaner. Andre bidragsytere: Hege Austlid, NFF, Steffen Sørum, Norsk barnebokinstitutt og Troels Posselt, Viken Fylkesbibliotek.
• Øystein Espe Bae i Klassekampen 17. februar 2022: Vil ikke holde boka hellig
• Thomas Brevik i Periskop 16. februar 2022: Bibliotekaren svarer: Noen tanker om livet etter boka
• Mari Moen Holsve: Jeg ser at flere unge er rastløse i møte med langlesning. De spør etter bildene.  Vårt Land 16. februar 2022: Fantasyforfatter Mari Moen Holsve frykter lydboka kan gi smalere tilbud
• Ole I. B. Storø i Periskop 24. februar 2022: Ikke helt etter boka
• Arne Svingen i Periskop 25. februar 2022: Det handler ikke om papir, det handler om leserne.
• Petra Helgesen i Periskop 28. februar 2022: Ungdom fortjener lange tanker
• Thomas Breivik i Periskop 1. mars 2022: Litteraturformidlingens utfordringer
• Arne Svingen i Periskop 2. mars 2022: Hallo? Bøker må være relevante!
• Øystein Espe Bae i Periskop 7. mars 2022: Om barne- og ungdomslitteraturen si lyse framtid
• Steffen Sørum i Periskop 9. mars 2022: Den nye digitale litteraturen, hvem skal formidle den?
• Arena NRK P2 14. mars 2022: Unge velger bort boka
• Gunnar Vilberg i Periskop 21. mars 2022: – Dagens regjering vil styrke litteraturformidlingen. Da må de bidra med midler som monner

Tidligere skrevet om barns lesing

• Kristin Ørjasæter i Periskop 19. oktober 2021: – Å knytte litteraturen utelukkende til bokmediet, er å underkjenne dens relevans
• Bjørn Sortland i Klassekampen 16. september 2019: Barn orker ikke å lese langt
• Krever lengdetrening, i Klassekampen 17. september 2019
• Lettlest kan hindre leselyst, på Barnebokinstituttet.no

Relaterte innlegg