 Professor, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 4 minutter |
Lesningens vilkår er endret. Barn og unges lesemønster likeså. De gjør flere ting på én gang og forholder seg til flere medier samtidig. Dessuten vet de hva de vil ha og oppsøker det stoffet som interesserer dem på de kanaler der det måtte finnes. Dette er sentrale funn fra Silkeborg-undersøkelsen (2022), en rapport om lesing og mediebruk blant 6.- og 8. klassinger i Silkeborg i Danmark. Disse funnene er det vesentlig å ta hensyn til når en ny leselyststrategi skal utformes.
Multisensorisk lesning
Som leser i en digital tid kan man hele tiden skifte mellom medier. Vi leser på mobilen, iPaden, pc’n. Vi kan veksle mellom forskjellige medier, og måten vi agerer på er forskjellig i forhold til hver av dem. Måten de påvirker vårt sanseapparat på er også ulik. Dette er utgangspunkt for forskningsprosjektet Reading Between Media – Developing and Encouraging Children’s Multisensorial Reading in a Digital Age (2019 – 2023). Prosjektet er et samarbeid mellom lærerutdanningen på VIA University College, Malmö Universitet, Aarhus Universitet og Silkeborg kommune. Ambisjonen er å gjennomtenke leseaktiviteten på nytt, i en digital kontekst. Derfor er barn og unges lesning undersøkt med fokus på hvordan sansene påvirkes i ulike litterære medier og hva sansepåvirkningen gjør med leseopplevelsen og -forståelsen. Foreløpig er resultatene presentert i to rapporter, blant annet: Læseoplevelser i tre medier og Læsere mellem medier.
Roman i tre formater
Læseoplevelser i tre medier. Rapport om 8. klasseelevers læseoplevelser af fortellingen Nord som papirbok, lydbog og digital fortælling (2022) er skrevet av Ayoe Quist Henkel, Sarah Mygind og Helle Bundgaard Svendsen. Nord er en fantasyfortelling skrevet for dataskjerm av Camilla Hübbe og illustrert av Rasmus Meisler (2018). «Nord er en digital fortælling: En multisensory sanseoplevelse formidlet med tekst og billeder, lyd og animation. Universet og æstetikken er nordisk og formsproget og fortællingen helt sin egen,» heter det innledningsvis på Nords nettside. Underveis i arbeidet med den digitale versjonen ble Nord også utgitt som en illustrert roman i papirformat (2017), og samtidig som den digitale versjonen ble publisert, ble fortellingen også utgitt som lydbok (2018).
Læseoplevelser i tre medier er en empirisk studie av hvordan elever i 8. klasse på en skole i Silkeborg kommune leser Nord i den av de tre mediene de får utlevert i skoletimene. Forskerne har foretatt gruppeintervjuer, foretatt egne observasjoner, hatt tilgang til elevenes videologger av leseopplevelsene og filmer fra elevenes muntlige presentasjoner på skolen.
Det forskerne har vært opptatt av å registrere, er uttrykk for leseopplevelse og leseforståelse. Med hensyn til leseopplevelsen, vil både papirbokleseren og lydboklytteren mentalt måtte forestille seg det litterære universet, skriver de. Mens de som leser den digitale boka får mye støtte av en rekke ulike sanseopplevelser. Hvis det for eksempel regner i fortellingen, så kan man både høre og se det samtidig.
De som leser den digitale versjonen av fortellingen kommer derfor raskere dypt inn i fortellingen. Likevel har de funnet at leseforståelsen av innholdet er litt dypere for tekstbokas vedkommende enn for den digitale fortellingens, mens den altså er svakere hos de elevene som har forholdt seg til lydboka. Ettersom dette er en studie med relativt få informanter, skal man være varsom med å trekke bastante konklusjoner.
Silkeborgundersøkelsen
Læsere mellem medier. Silkeborgundersøgelsen. Rapport om læse- og mediepraksis blant børn i 6. og 8. klasse er sammenstilt av Ayoe Quist Henkel, Birgitte Stougaard Poulsen og Nanna Juulsgaard Poulsen (2022). Rapporten handler om lesing og mediebruk blant 6.- og 8. klassinger i Silkeborg.
81 % av respondentene oppgir at de leser og lytter til bøker, blader, tegneserier, ebøker, lydbøker og podcast på fritiden. De er altså fritidslesere. Videre fastslår undersøkelsen at barn og unge er opptatt av innhold. De oppsøker det innholdet de ønsker seg der det er presentert. YouTube er deres foretrukne kanal. Der ser de andre barn som opptrer, og der finner de influensere som de følger og eventuelt blir med over i andre medier.
Silkeborgundersøkelsen fastslår at det er markant nedgang i fritidslesere av papir- og e-bøker fra 6. til 8. klasse. Antall lydboklyttere er uforandret, mens podcastbruken er stigende. Generelt er det slik at jenter i undersøkelsen i høyere grad enn gutter oppsøker fortellinger i papirbøker, lydbøker og podcast, mens gutter i høyere grad enn jenter oppsøker fortellinger på YouTube. Disse tallene bekrefter det vi vet fra tidligere norske undersøkelser: unge gutter er fritidslesere i mindre grad enn jevnaldrende jenter. Det Silkeborg-undersøkelsen også slår fast, er at jenter foretrekker skjønnlitteratur fremfor sakprosa, mens gutter som leser, også leser sakprosa. Det er det ikke så mange jenter som gjør.
Og så fastslår undersøkelsen at barn og unge bruker flere medier samtidig. De hører på musikk mens de leser og deltar på sosiale medier. De kombinerer YouTube og dataspill. De snapper og ser på Netflix samtidig.
Hva kan vi lære av Silkeborgundersøkelsen?
Når det gjelder fritidslesingen, er det helt nødvendig å ta hensyn til kunnskapen om barn og unges lesing og medievaner. 81 % av respondentene i Silkeborgundersøkelsen oppgir mediebruk som får forskerne til å konstatere at de er fritidslesere. Det som karakteriserer deres fritidslesing er at de benytter flere medier samtidig og at de leser og lytter til litterære medier fordi de er interessert i et spesielt innhold. For at en leselyststrategi skal lykkes, må denne kunnskapen om barn og unges medievaner og beveggrunnene for dem tas hensyn til.
Lesemønsteret er endret. Barn og unge forholder seg til andre medieplattformer enn vi voksne gjorde på deres alder, og de multitasker, akkurat som mange voksne også gjør. En leselyststrategi som neglisjerer dette faktum har små sjanser for å lykkes.
Styrke skolens litteraturtilfang
Silkeborg-undersøkelsen bekrefter det vi vet fra tidligere norske undersøkelser: unge gutter er fritidslesere i mindre grad enn jevnaldrende jenter. Men gutter som leser, leser mer sakprosa enn jenter. Og begge leser tegneserier, som har en særegen, dynamisk og tverrestetisk måte å aktivere leseren på. Derfor bør en strategi som skal fremme leselyst hos unge gutter og ikke bare hos unge jenter løfte frem ulike former for litteratur, i ulike formater.
Og dersom dybdelesing er målet, må litteraturtilfanget til skolen styrkes. Skolen har en viktig oppgave med å tilby barn og unge litterære opplevelser i ulike medier. Veien til leselyst går tross alt gjennom positive leseerfaringer. Det er det bare skolen som kan sikre at alle får.
Denne kronikken ble også publisert på Periskop.no 19. mars 2023.
