Hopp til innholdet

Hva koster et sete i et jagerfly? Fremtidsutsikter for samisk barnelitteratur

Panelsamtale: f.v. Marit Alette Utsi, Karen Anne Buljo, Sigmund Løvåsen og artikkelforfatter Kristin Ørjasæter, foto: Niklas R. Lello

Hva vil det koste å styrke den samiske barnelitteraturen? Mindre enn et sete i et jagerfly, hevdet Sigmund Løvåsen på et seminar om samisk barnelitteratur. Det er neppe snakk om store penger, snarere om hensiktsmessig og tilstrekkelig finansiert infrastruktur. Samisk barnelitteraturs fremtid er avhengig av at de som har ansvaret viser vilje til å analysere behovet, utvikle målrettede tiltak og finansiere dem. 

25. april 2024 avholdt Sametinget, Juoigiid Seearvi og Norsk barnebokinstitutt i fellesskap et seminar om samisk barnelitteratur. I sin innledningshilsen til seminaret bad sametingsråd for kultur Maja Kristine Jåma forsamlingen enes om at selv om det er få samiske lesere, er ikke det et argument for å la være å satse på samiskspråklige litteratur, snarere motsatt: Fornorskningen har ført til at det er færre samiske lesere enn samisk befolkning. Språksorg kalte statssekretær Even A. Hagen i Kulturdepartementet det. Språket er en inngang til kultur, et redskap for å uttrykke nyanser. Fornorskingen har ført til tap av språk, identitet og kultur. I sine velkomsthilsener la både Jåma og Hagen vekt på at samisk litteratur må styrkes for å ta språket og kulturen tilbake.

Det spørsmålet som disse politikernes velkomsthilsener vekker handler om strategi.  Hvordan kan samisk litteratur lykkes i å overvinne språksorgen etter fornorskingen? Hvilke tiltak er nødvendige, adekvate og tilstrekkelige?

Det er 11 samiske språk. De tre som er størst i Norge er nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. I 5 årsperioden 2018 – 2022 ble det i Norge gitt ut til sammen 149 barnebøker på disse språkene og pitesamisk. Det vil si i underkant av 30 utgivelser pr år. Det er bruk for mange flere!

I paneldebatten som handlet om den samiske barnelitteraturens fremtidsutsikter, ble status tydelig slått fast: Det er mangel på litteratur på samiske språk, mangel på distribusjon slik at barna får tilgang til den litteraturen som finnes, og mangel på litteraturformidling. Kanskje er den aller viktigste mangelen den som handler om viljen til å ta ansvar for samisk barnelitteratur?

Deltakere i debatten var Sigmund Løvåsen (forfatter og rådsleder i Kulturrådet), Karen Anne Buljo (forfatter og leder for joikernes forening Juoigiid Searvi) og Marit Alette Utsi (leder i SÁLAS – Samisk avis- og forleggerforening, nestleder i det samiske forlaget Davvi Girji og styremedlem i Den Norske Forleggerforening). De var enige om at utfordringen for samisk barnelitteratur ikke bare handler om ressurser, men også om å utvikle en hensiktsmessig infrastruktur.

Leselyststrategien ble presentert på Norsk litteraturfestival på Lillehammer i mai, f.v. Lubna Jaffery, Marit Borkenhagen og Kari Nessa Nordtun, foto: Bassa Dulo

Leselyststrategien

[…] «Barn og unge må ha god tilgang til litteratur,» heter det i Sammen om lesing. Leselyststrategien 2024-2030, som Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte en drøy måned senere, 29. mai 2024. «Barn og unge må kunne finne litteratur som handler om noe de kjenner seg igjen i eller er interessert i.» Ikke bare, men også fordi «Språk, litteratur og lesing henger tett sammen. Det handler både om å bli trygg i eget språk og å møte nye språk og kulturer» (s. 19 og s. 25).

Hva med samiske barn, kan man spørre. Hvor mye samiskspråklig litteratur får de presentert i løpet av oppveksten, ettersom det utgis så få samiskspråklige titler? Rommer den fåtallige samiskspråklige barnelitteraturen tilstrekkelig ulikheter til at alle samiske barn skal kunne finne bøker de kjenner seg igjen i, eller i hvert fall innhold som interesserer dem?  Hvor mange og hvor ulike samiskspråklige barnebøker må publiseres for at kravet om ‘god tilgang’ kan sies å være oppfylt også på samisk?

«Lesing er en grunnleggende ferdighet» ifølge «alle læreplanene i skolen», inklusive de samiske, heter det i Leselyststrategien (s. 25).

«Norske litteraturpolitiske virkemidler legger i hovudsak til rette for produksjon, tilgjengeliggjøring og formidling av bøker på språk staten har ansvar for, det vil si bokmål, nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk. Regjeringen vil styrke Kulturrådets arbeid på dette feltet» (s. 25, min kursivering).

Hva med Sametingets arbeid, kan man spørre? Ettersom det er Sametinget som formidler produksjonsstøtte til samiske forlag bør vel regjeringen også styrke Sametingets litteraturbudsjetter for at antallet samiske barnebokutgivelser skal øke, eller?

Det norske litterære systemet inkluderer ikke samisk

«Det norskspråklige systemet ivaretar ikke samisk litteratur og innehar i liten grad samisk kompetanse. Infrastrukturen er utviklet uten tanke på at samisk litteratur er en del av statens ansvar. En del av strukturene fungerer snarere som hinder for samisk litteraturutvikling,» hevdet Løvåsen under paneldebatten. På den bakgrunn kan man hevde at Leselyststrategien, som ikke maner frem nye strukturer, ikke tar utfordringene for samisk litteraturutvikling inn over seg.

I nyere tid har Norge innført en urfolkspolitikk som tilsier at tiltak ikke skal innføres uoppfordret, uten på oppfordring av urfolkets egne organer. Dette råder derfor usikkerhet om hva som er de statlige organers ansvar overfor samisk kunst. «Kanskje det kan kalles berøringsangst, kanskje er det ansvarsfraskrivelse.» Løvåsen understreker at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen har vært en vekker for Kulturrådet. De spør seg hva de kan gjøre, og har innledet dialog med Sametinget. Håpet er at den vil bidra til at Kulturrådet får avklart sitt mandat i forhold til samisk litteratur uten at det går på bekostning av den samiske selvbestemmelsen.

På vegne av Kulturrådet peker Løvåsen på behovet for mer penger til tiltak som kan settes i gang raskt, som å styrke forlagenes økonomi, slik at de kan gi ut flere bøker; og styrke forfatternes økonomi, slik at de kan fordype seg i å skape nye kunstneriske prosjekter. Samtidig må det tenkes langsiktig. «Vi må utvikle strukturer som ivaretar samisk litteratur, på samiske premisser, også innenfor det norske litterære systemet.»

Sametingets litteraturstøtteordninger

Sametinget mottar årlig midler fra regjeringen tiltenkt produksjon av samisk litteratur. Sametinget kanaliserer midlene gjennom tre ordninger: Søkbar utgivelsesstøtte (tilskudd til utgivelser av skjønnlitteratur, faglitteratur og tegneserier), søkbar forlagsstøtte (tilskudd til kompetanseutvikling, distribusjon og markedsføring), og direktestøtte. Direktestøtten gis kun til de fem største samiske forlagene og erstatter for dem de to søkbare ordningene. Intensjonen er å gi de store forlagene bedre forutsigbarhet. Men det handler ikke om mer enn 11 millioner til sammen, og disse sparsomme midlene som utgjør direktestøtten ledsages av særskilte utgivelsesrammer (se: Kreativ Industri: Evaluering av direktestøtte til forlag, på oppdrag fra Sametinget, mars 2023, s. 3-4).

Karen Anne Buljo, foto: Niklas R. Lello

Skral forfatterøkonomi

Selv om et manus er akseptert i forlaget og ferdigstilt, kan en samisk forfatter risikere at publisering lar vente på seg. Det er svært frustrerende for forfattere å bli stående i slike utgivelseskøer, påpekte Karen Anne Buljo under paneldebatten. Norske forfattere kan forvente å bli publisert når boka er ferdig. Det kan samiske forfattere ikke. Norske forfattere kan spe på forfatterinntektene med formidlingsoppdrag. For samiske forfattere er slike oppdrag ytterst få, og i all hovedsak konsentrert til ukene rundt 6. februar, som er samefolkets dag.

Løvåsen istemmer at formidlingsoppdrag er viktig for forfatterøkonomien. Ettersom det samiske bokmarkedet knapt eksisterer, er formidlingsoppdrag sentrale for å gi forfatterne muligheter til å skape nye bøker.

Buljo refererer til kollegaer som spør henne hvorfor hun gidder å jobbe med litteratur ettersom den litterære næringskjeden slett ikke henger sammen. Hva skjer med samisk barnelitteratur når den litterære infrastrukturen er så svak at kunstnerne velger andre arenaer?

Forlagenes samfunnsansvar versus næringsinteresser

Videre i paneldebatten konstaterte Marit Alette Utsi at det å gi ut bøker på samiske språk umulig kan være et kommersielt foretagende. Snarere er det forankret i et ønske om at samiske språk og kulturer skal leve videre. Samisk forleggeri står i én spagat mellom sine næringsinteresser og sitt kulturelle samfunnsansvar, og i en annen mellom Sametinget og Kulturrådet. For at en samisk tittel skal kjøpes inn må den først oversettes til norsk. Forleggerens utfordring er også at hver bokutgivelse er som et prosjekt å regne. Prosjektfinansiering er ikke egnet til å bygge opp solid samisk forlagskompetanse, der språk og kultur aktiveres i arbeidet med å forstå hva som ligger bak hver enkelt fortelling.

Ante Mikkel Gaup, foto: Niklas R. Lello

En fremtid i lyd-medier?

Bokmarkedet dreier seg nå mot lyd. Hva med å utnytte dette til den samiske litteraturens fremme? Forfatteren Ante Mikkel Gaup, som har holdt foredrag på seminaret, publiserer utelukkende i lydformater. Derved får han utnyttet sine egne teksters kunstneriske forankring i muntlig tradisjon. Kan lydmedier utnyttes til å øke bredden i samiske publikasjoner?

Det er Løvåsen som spør. «Hvorfor skal samer måtte velge?», svarer Buljo og Utsi nærmest i kor. «Det er økonomien som må styrkes.» Samiske barn fortjener både papirbok og lydbok. Samisk litteratur må betraktes som norsk litteratur. Den skal være tilgjengelig i mange formater. Samiske barn må få historier på alle de formater som er tilgjengelige, og formidling på alle de arenaer som er tilgjengelige. «Man må ta tilbake samisk storytelling,» sier Utsi. «Det har ikke vært lesekultur i samiske miljøer, derimot fearánat [hendelsesfokusert muntlig fortelling] og joik. Nå er det på tide å anerkjenne begge deler, både boka og lesekulturen, og den muntlige fortellertradisjonen og joikens posisjon.»  

Paneldebattantene ønsker seg en fremtid der samiske historier blir utgitt ikke bare på ett, men på mange av de samiske språkene. De ønsker seg historiene formidlet gjennom ulike medier, som spill, bøker, film, teater. De vil at den samiske kulturarven skal kunne gjenkjennes, både blant samiske barn, men også bli kjent for andre. «Det aller viktigste er at samiske forfattere blir tilgjengelig på flere samiske språk. Dernest at lesemengden økes ved at det oversettes andre forfattere til samisk,» sier Utsi. Mens Buljo minner om begrensningene: «Alt ansvaret legges på Sametinget. De stakkars 11 millionene.»

Relaterte innlegg