 Lektor, forfatter og skribent, |
| Leselengde: 10 minutter |
Mangfold var et hett tema i barnebokfeltet i 2021: Maria Hindersland undersøkte (u)synlig mangfold i norsk barnelitteratur i sin masteroppgave, bildebøker illustrerte viktigheten av representasjon (Nattsvermere av Sunniva Sunde Krogseth og Bak den svarte porten Anders Bortne, illustrert av Skinkeape), Tinashe Williamson ga ut Håndbok for unge antirasister og Salamatu Winningah startet forlaget Bedrevi med en visjon om å styrke det kulturelle mangfoldet i norsk barnelitteratur. Samtidig poengterte Vera Danielsen Lindbach at etnisk mangfold var mer til stede enn kjønnsmangfold, i en kronikk i Periskop. Samlaget og Minotenk startet Forfatterskolen for skrivende med minoritetserfaring, og Norsk barnebokinstitutt fortsatte sine skrivekurs for flerspråklige skribenter.
Norsk barnebokinstitutt har for øvrig jobbet aktivt med mangfold og rekruttering inn i sin to-årige Forfatterutdanning på bachelornivå siden 2006, ved å blant annet sette av stipendplasser forbeholdt søkere med flerkulturell bakgrunn. Instituttets Nettstudium i samtidslitteratur for barn og unge og Masterutdanningen i skrivekunst og formidling har også etter hvert fått denne ordningen. Den kunstneriske/faglige kvaliteten teller for inntak, men stipendet dekker kostnadene ved utdanningen. Tidligere studieleder Dag Larsen har skrevet om dette. Les også mer i Norsk barnebokinstitutts artikkelsamling om mangfold i barnelitteraturen.
Det skrives mye om mangfold, men hvor mangfoldig er litteraturen som skrives? I denne teksten skal jeg ta en nærmere titt på noen av de kortere skrivekursene som tilbys, og se på hvilken måte de bidrar til en mer mangfoldig barnelitteratur. Dette blir den første av flere tekster der jeg undersøker mangfoldet i norsk barnelitteratur.
Å formidle flerspråklige erfaringer
Barnebokinstituttet er nå i gang med sin fjerde runde med skrivekurs for skrivende med flerspråklig bakgrunn. Kursene holdes over tre kvelder. Bjørn Sortland er kursansvarlig hos Norsk barnebokinstitutt, og har vært initiativtaker og kursholder i alle rundene. I 2020 og våren 2021 holdt han kursene sammen med Amy Black Ndiaye, som underviser på manuslinja på Høyskolen Kristiania og er aktuell med Verden er min på NRK. Kurset høsten 2021 ble holdt sammen med journalist, forfatter og samfunnsdebattant Mahmona Khan. Det pågående kurset holdes av Sortland og Ayse Koca, som er forfatter og lærer. Både Khan og Koca har tidligere vært studenter ved Norsk barnebokinstitutts forfatterutdanning på bachelornivå, og begge har gitt ut flere bøker etter at de ble uteksaminert. Koca er nå ansatt hos Norsk barnebokinstitutt, som prosjektleder for Bærekraftsbiblioteket.
Bjørn Sortland er professor i skrivekunst ved instituttet, og en prisvinnende norsk barne- og ungdomsbokforfatter. Han er utdannet sosionom, og studerte ved Skrivekunstakademiet i Bergen i 1990–1991. Året etter debuterte han som ungdomsbokforfatter, og han har til nå skrevet over seksti bøker, i mange sjangre og for alle aldersgrupper. Sortland håper kursene kan bidra til å gjøre litteraturen mer representativ. «Det handler om å inkludere alle de forskjellige historiene vi har i dette landet,» sier han.
Sortland forklarer at skrivekurset ikke skiller seg mye fra andre skrivekurs han har holdt. «Deltakerne deler og diskuterer flerspråklige erfaringer, ellers er det ganske likt.» Kurset skal ha en lav terskel, og deltakerne får «mange skriveoppgaver på kort tid, så de ikke rekker å få prestasjonsangst. Slik blir det skapt mange tekster i full fart, begynner en å gruble for mye, kan det drepe det intuitive og umiddelbare som trengs for å komme i gang. Kurset er et slags starters-kit for folk som vil komme i gang.»
«Litteratur er viktig fordi stemmene i boken kan nå frem på en annen måte enn stemmene til enkeltmennesker,» sier Sortland. Litteraturen fungerer samlende når bøker og historier behandler temaer som vekker innlevelse og gjenkjennelse. Bøker kan gjøre spesifikke opplevelser og stemninger universelle. «Målet, eller et av målene, er å finne det som er universelt i historiene til kursdeltakerne. Det som gir en samlende effekt. Hvis stemmene i bøkene er mer mangfoldige, når flere av historiene ut til samfunnet,» sier Sortland.
Mariko Miyata-Jancey har deltatt på Norsk barnebokinstitutts skrivekurs, og forteller at hun begynte å skrive av en «nødvendighet for å prosessere og reflektere i språklig form». Hun er danser og koreograf, og har tidligere jobbet med uttrykk og formidling gjennom bevegelse. «Gjennom dansingen kunne jeg bevege meg rundt og tilbringe tid i de lagene av bevisstheten min som ikke er språklig formulert.»
«Å skrive for barn spesifikt ble jeg interessert i ettersom jeg leste – og leser – bok etter bok for de to barna mine, nå på 5 og 7 år. Da har jeg også kommet på hvor mye litteratur har betydd for meg i barndommen, og hvor stort inntrykk tekstene da kunne ha på meg. Alt er som forstørret i barndommen. Formingen av verdensbildet vårt er så akselerert i forhold til som voksen. Tenk at jeg kan skrive fortellinger og tanker som kan bli spredt ut til så mange av fremtidens verdensborgere!» Miyata-Jancey var allerede godt i gang med skrivingen da hun deltok på Norsk barnebokinstitutts kurs, men forteller at det var fint å få input og motivasjon gjennom kurset og kursdeltakerne.
Els Merli jobber som lærer, og driver instagramkontoren @ungdomsomleser. Hun har også deltatt på Norsk barnebokinstitutts skrivekurs. «Det var et veldig spennende og nyttig kurs for min del. Å kunne høre på erfarne forfattere om skriving var veldig bra. Det var også fint å ha med Mahmona Khan siden hun har utenlandsk bakgrunn og hun vet hva hun snakker om. Jeg var som en svamp som sugde til seg all informasjon og lærdom. Jeg skulle ønske det var flere slike kurs, kanskje også litt lengre kurs og mer retta mot skriving i form av øvelser osv. Det ble veldig intense timer der og da. Jeg har de tankene fra kurset i bakhodet hver gang jeg skriver og skal tillegge flere ting på mitt eget prosjekt.»
Fra kurs til bok
Mariko Miyata-Jancey forteller at hun debuterer med billedboka Mieko danser på Gyldendal neste vår. «Teksten handler om en jente som danser, men som ikke liker de stramme draktene eller å måtte gre håret. Etter at hun klipper håret helt kort og bytter ut drakten med t-skjorte og shorts, blir hun satt i en gruppe på dansinga med bare gutter. I tillegg blir hun forelsket i ei av jentene på dansinga. Plutselig blir hun usikker på egen identitet, og om verden har plass til at hun er som hun er. Hovedpersonen, Mieko, og søstera, Sayaka, er oppkalt etter to kvinnelige japanske forfattere. Det er rart noen ganger å tenke på hvor annerledes livet mitt hadde vært om jeg hadde vokst opp i Japan. Både Mieko Kawakami og Sayaka Murata har skrevet romaner med utgangspunkt i kvinners liv i Japan. Der er forholdene for kvinner radikalt annerledes enn i Norge, tross at samfunnet ellers er så utviklet og på noen andre områder ligger langt foran Norge. Dette er ikke et tema i Mieko danser altså, bare detaljer som gjør det mer interessant for meg selv. Teksten til boka er skrevet ferdig, men Skinkeape (Marianne Gretteberg Engedal), som skal illustrere, hadde først mulighet til høsten, så dermed den lille ventetida frem til utgivelse. Jeg gleder meg hvert fall til den blir ferdig!»
Miyata-Jancey forteller at hun har en drøm om å påvirke verden til å bli et bedre sted. «Gjennom å skrive og møte mange barn og unge håper jeg på å påvirke de til å ha troa på at verden fortsatt kan forbedres, tross de mørke tidene vi lever i. Det neste bokprosjektet mitt ønsker jeg skal få frem at tross voksnes tungsinn over verdenssituasjonen i dag, så har det gjennom verdens historie aldri vært mindre ekstrem fattigdom, aldri vært høyere andel av barn som får gå på skole, eller aldri vært høyere andel av ettåringer som har blitt vaksinert mot en eller flere sykdommer. Og ikke minst, det har aldri vært lettere å faktisk hjelpe på en måte som kan gi betydelig effekt! Dette ønsker jeg barn og unge (og voksne) skal bli klar over, i tider der det kan virke som verden stort sett går i feil retning.»
Els Merli forteller at hun så vidt begynte å skrive på en ungdomsroman ved kursets oppstart. «På nynorsk, av alle ting! Jeg har alltid likt nynorsk og jeg synes det er veldig leit at jeg ikke har en fancy dialekt. Jeg har alltid likt det som ikke er på en måte innenfor ‘normalen’. Ting som ikke går som planlagt. Mitt nåværende prosjekt er i samme stil. Ting som gjør vondt. Ikke alle er like heldige med foreldrene sine er vel det jeg kan si om prosjektet, uten å avsløre for mye. Akkurat nå venter jeg på å få tilbakemelding fra en testleser slik at jeg kan jobbe videre med teksten og gjøre den enda bedre. Så skal den sendes til en redaktør.»
Merli har ikke fått muligheten til å skrive så mye som hun hadde ønsket siden kurset ble avsluttet, da hun ble syk og måtte avbryte. Etter en operasjon fikk hun en skade på synsnerven som gjorde det nærmest umulig å lese, se på skjerm og skrive. «Jeg ble veldig lei meg da jeg plutselig innså jeg at jeg kanskje aldri vil kunne fullføre det jeg begynte på. Synet kommer nok aldri til å være det samme det var før operasjonen, men nå kan jeg se litt på skjerm og skrive. Jeg kan heldigvis touch, så jeg trenger ikke bruke opp synet helt når jeg skriver!» Hun forteller at det har vært vanskelig å holde motivasjonen oppe, men at formen stadig blir bedre. «Jeg vil ikke gi opp. Jeg kan ikke gi opp, fordi jeg har en historie som vil ut,» sier hun.
Skrivende med minoritetserfaring
Samlaget og Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank; en organisasjon som jobber med problemstillinger og utfordringer knyttet til det flerkulturelle Norge) startet Forfatterskolen i 2021, et skrivekurs for skrivende med minoritetserfaring. Denne erfaringen kan være alt fra flerkulturell bakgrunn til seksuelle minoriteter eller urbefolkning. Kurset er samlingsbasert og går over ett år, og de første deltakerne startet opp i nå i januar. Sigmund Løvåsen er prosjektleder for skolen. Han forteller at skolen ble startet etter at Samlaget gikk gjennom utgivelseslistene sine for de siste tiårene, og så etter hva slags bakgrunn forfatterne hadde. Da ble det tydelig at det var nødvendig å ta grep.
«Også den nynorske litteraturen må spegle samfunnet vi lever i, både når det gjeld innhald i bøkene og kven som skriv dei. Det vart derfor tatt nokre grep, t.d. er serien Norsk røyndom eit resultat av dette arbeidet. Men for at det skulle monne, var det ønske om å gjere meir. Samlaget tok kontakt med Minotenk og dei vart einige om å etablere Forfattarskulen for skrivande med minoritetserfaring.»
Løvåsen forteller at undervisningsopplegget og innholdet i skolen er bygget opp som andre skrivekurs og utdanninger, med fem samlinger i løpet av året, og en etablert forfatter som «mentor», som følger opp studentene mellom samlingene. «Det som skil denne forfattarskulen frå andre, er kven vi retter oss mot,» sier han. «Vi veit sjølvsagt ikkje kven eller kor mange av studentane som kjem til å gi ut bøker. Vi ønsker først og fremst å gi dei språklege verktøy og litterært mot til å gå ut i det offentlege rommet gjennom bøker eller andre format og kanalar.»
Det er i utgangspunktet ingen av deltakerne som primært skriver barne- og ungdomslitteratur, men Løvåsen forteller at en av samlingene til høsten skal ha litteratur for barn og unge som hovedtema. «Tanken er at ved å ha ein litterær sjanger som tema kvar samling, vil studentane få moglegheit til å finne sin plass i sjangrar dei i utgangspunktet ikkje trudde dei kunne eller ville skrive i. På siste samling hadde vi poesi som tema. Nokre skreiv dikt for førte gong og oppdaga ein ny måte å uttrykke seg på. Det håpar vi også skjer med barnelitteraturen.»
Viktigheten av representasjon
Mariko Miyata-Jancey forteller at «det å være fra flere steder i verden, og det å ha tilgang til ulike kulturer og språk har ikke bare praktiske implikasjoner som at du har familie og venner i land langt unna, eller kan kommunisere med flere mennesker. Det er ikke bare at betydningen av geografisk distanse kan minke, og at man kanskje dermed vekter menneskeliv langt unna annerledes enn hva andre gjør. Men med å ha røtter og identitet i ulike kulturer og språk, tror jeg at en kan ha tilgang til andre innganger til måter å være i verden på. Ulike innganger som kan utvide perspektivene, men også gjøre at vi fremmedgjøres overfor de umiddelbare omgivelsene. Alt dette ønsker jeg å utforske i skrivingen på et tidspunkt.»
«Barna som allerede har kommet, og som kommer, som innflyttere til Norge, er Norges barn – de òg skal bli Norges ungdom og etter hvert voksne i fremtiden. Vi trenger litteratur og kunst der de er en del av det naturlige bildet. Barn trenger å kunne se seg selv i både karakterene som er representert i litteraturen, og i menneskene som er representert i skaperne av disse historiene.»
Els Merlihar også fundert over mangfoldet blant forfattere som gir ut bøker. «Det er ikke så mange ikke-norske forfattere, og da mener jeg forfattere som har en utenlandsk bakgrunn. Jeg leser mye ungdomslitteratur siden jeg driver en instagramkonto om ungdomsbøker, og på stående fot så klarer jeg å komme på kanskje 2-3 navn. I tillegg til Mahmona, så er det jo Norsk barnebokinstitutts egen Neda Alaei som har gjort det veldig bra og som er på en måte en rollemodell for meg, og et par til som virker å ha gitt opp forfatterlivet etter å ha gitt ut kun én bok. Jeg vet ikke om det rett og slett er for vanskelig å hevde seg blant alle de norske navnene. Eller om de er redde for å ikke være gode nok siden de ikke er norske nok. Jeg vet ikke.»
Miyata-Jancey er enig i at vi trenger en mangfoldig litteratur. «Ikke minst tenker jeg at vi trenger – alle sammen – historier med perspektiver som folk med andre bakgrunner enn en selv kan bidra med. Vi som bor i Norge i dag har selvfølgelig alle ulike historier bak oss som bidrar med ulike perspektiver inn i litteraturen, men noen av dem er likere enn andre, og dermed bedre representert. Det er flott at det rettes oppmerksomhet rundt dette med mangfold fra steder som Norsk barnebokinstitutt. Både Norsk barnebokinstitutt og Dramatikkens Hus har arrangert skriveworkshop for deltagere med flerspråklig bakgrunn som jeg har fått være med på. Det at slike kurs holdes, gjør at folk som meg ser mer av verdien i det å være flerspråklig og krysskulturell, og tenker over hvilke unike perspektiver jeg, med min bakgrunn, kan bidra med inn i litteraturen, kunsten og livet generelt.»
Sigmund Løvåsen mener Samlaget, som gir ut en stor del av den nynorske barnelitteraturen, har en del å gå på når det gjelder mangfold. «Mangfald og representasjon handlar om fleire ting. Minoritetserfaring som får spele seg ut gjennom karakterar og tema i bøkene er viktig. Men ei bok treng ikkje handle om karakterar med minoritetsbakgrunn eller tema knytt til minoritetserfaring. Alle bøker blir prega av kva for bakgrunn forfattaren har. Dette siste er grunn god nok til å løfte fram nye stemmer, nye perspektiv. Alle barn treng å lese om seg sjølv, alle barn treng å lese om andre enn seg sjølv.»
«Det har skjedd mykje positivt i den norske bokverda siste ti åra. Forlaga har gått bort frå jakta på den store ‘innvandrarromanen’, og tenkjer no mangfald som ein meir integrert del av det å arbeide med litteratur. Forfattarar blir i mindre grad presentert som eksotiske innslag i utgjevingslistene, men blir presentert som nettopp forfattarar. Vi har myke å gå på, men det er tatt steg i riktig retning. Vi er i ein periode der det er naudsynt med målretta mangfaldstiltak, men målsettinga er at Forfattarskulen for skrivande med minoritetserfaring er heilt overflødig og at vi kan skjere det lange namnet ned til ‘Forfattarskulen’.»
Fremtidens litteratur
Målet med skrivekursene er at flere stemmer skal bli hørt, og nå frem til lesere. Forhåpentligvis vil disse tiltakene bidra til at flere historier blir fortalt. Dette er naturligvis bare ett ledd i prosessen, men kan bidra til å øke mangfoldet blant de skrivende i Norge. Representasjon i litteraturen er viktig, fordi barn trenger å se seg selv i litteraturen, i tillegg til å se andre barn med annen bakgrunn enn dem selv. Å lese et mangfold av stemmer og historier vil øke den flerkulturelle kompetansen, i tillegg til den emosjonelle kompetansen hos barn som vokser opp i et mangfold av kulturer.