 Formidlingskonsulent, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 2 minutter |
Ny forskningsartikkel undersøker historien til hybridbøker, litteratur som kombinerer tekst og lyd, i Sverige.
Lydbøker er et marked i stadig vekst, også for barn og unge. Og lydbokas popularitet kan kaste lys på andre og beslektede audiovisuelle formater, som hybridboka, som undersøkes i en ny forskningsartikkel av Ann Steiner, nylig publisert i Barnelitterært forskningstiddskrift (BLFT). Men hva er egentlig hybridbøker?
Med hybridbøker mener Ann Steiner bøker (for barn) som både er et lydopptak, og en fysisk trykket bok eller en digital visuell versjon. Hun trekker fram at hybridbøker har flere multisensoriske kvaliteter, som lytting, lesing, å se på bilder, eller det taktile aspektet. Hun argumenterer for at hybridbøkene både har utviklet seg som format i sin egen rett, og at dette er en type transmedial litteratur i stadig endring. Steiner tar for seg utviklingen av hybridbøker i Sverige, men tendensene hun ser er relevante på tvers av landegrenser.
Selv om hybridbøker har blitt mer vanlig på grunn av digitale produksjoner, går barnelitterære lydmedier helt tilbake til begynnelsen av opptaksteknologien. Steiner viser hvordan lydformatet for barn har blitt tilpasset ny teknologi og formater gjennom hele 1900-tallet. Slik har hybridboka lyktes i å beholde en relevans i mediemangfoldet som finnes for barn og unge. Hun påpeker også at utviklingen av hybridbøker ikke bare har interagert med utgivelsen av tradisjonelle papirbøker, men også med film, TV, tegneseriehefter, radio, hørespill, teater og musikk. Her hevder hun at hybridbøker for barn både historisk sett og i dag er mer rotfesta i medieindustrien enn kun i forlagsbransjen.
Hybridbokas historie dekker altså et stort tidsspenn, med svært ulike utgivelser etter hvert som ny teknologi og nye medier har kommet til. Derfor skiller Steiner mellom essensielle og potensielle elementer når hun definerer hybridboka. Det essensielle er et lydopptak kombinert med en visuell tekst, men Steiner åpner samtidig for en forståelse av hybridbøker som kan romme flere modaliteter og aspekter enn bare disse, fra lydeffekter til levende bilder. Hun peker også på et historisk skille mellom fysiske hybridbøker, hvor lyd og tekst var adskilt ved at en papirbok ble akkompagnert av en kassett eller CD, og digitale versjoner, hvor hybridbøkene har fusjonert inn i én enhet. Noen av de tidligste eksemplene på førstnevnte, er amerikanske «Bubble Books» fra 1817, med slagordet «The books that sing», som solgte millioner i første halvdel av 1900-tallet. Disse hybridbøkene bestod av papirhefter med tekst og illustrasjoner, samt en lydfil hvor teksten også ble akkompagnert av sanger. Fra 1930-tallet og utover var Disneys readalong-versjoner populære. Blant svenske suksesser peker Steiner på «Barnkammarboken» (1989), «Mitt Skattkammare» (1997) og «Den sjungande barnkammerboken» (2016).
I artikkelen benytter Steiner seg blant annet av begrepet remediering, som brukes for å forstå hvordan nye medier blir introdusert ved å linke dem til eldre og etablerte medier. For eksempel ble lydboka tidlig knyttet opp mot den trykte papirboka. Remediering kan brukes for å forstå den innviklede historien av tråder mellom barnelitteratur, lydformater som radio og innspilte plater, trykte bøker, trykkteknologi, utviklingen av medieindustrien og barnekultur. Dette plasserer hybridbøker for barn i sentrum av et større medieskifte, ifølge Steiner.
