Hopp til innholdet

Ikke vær kjedelig – hvordan lage en god tegneserie

2015 har vært et godt tegneserie-år i Norge. Vi har fått en tegneserie om tegneserier, Tegneserienes historie, fra Øyvind Holen og Tore Strand Olsen, og debutanter som Kristian Krogh-Sørensen som har imponert med boken «Gulosten – Liv i helvete», samtidig som kjente tegneserieskapere som Jason fortsetter å gi ut bøker. NBI tok kontakt med to norske serieskapere, Øystein Runde og Josef Yohannes, for å lære mer om hvordan de jobber med tegneserier og kanskje få noen tips til hva man burde tenke på om man vil skrive en selv.

 

Alle kan gjøre hva de vil

Runde-ystein_Foto-Alexander-Qvale-Gilje-

Foto: Alexander Qvale Gilje

Øystein Runde har jobbet med tegneserier i flere år og kan vise til både tegneserier han har skrevet med andre illustratører, og tegneserier der han både har skrevet og tegnet selv. Hans siste utgivelse er den kritikerroste Futen, der han har jobbet med illustratøren Knut Andre Solberg. Boken er nominert til KUD-prisen i år også.

Hva er viktig å tenke på om man vil skrive et tegneseriemanus?

– Det samme som når man skriver et bokmanus, et filmmanus eller et teaterstykke. Hvorfor er dette i det mediet det er?


Kan en romanforfatter skrive tegneseriemanus?

– Alle kan gjøre hva de vil. Om flere velger å skrive tegneserier, synes jeg så klart det er bra. De vil sannsynligvis begynne å beundre meg intenst, siden de oppdager hvor vanskelig det er. Eller så utkonkurrerer de meg fullstendig, og lager vidunderlige tegneserier, og jeg kan slutte. Det hadde vært enda bedre. Norge mangler en hel del tegneserier, og det hadde vært greit om ikke jeg måtte stå for alle.

Bør man ha valgt ut en tegner/illustratør før man begynner å skrive?

 – Ja. I alle fall hjelper det veldig når helheten i historien begynner å ta form.

– For å ta eksempler fra min egen produksjon: De Fire Store bok 1 og 2 ble skrevet spesifikt fordi jeg ville samarbeide med Geir Moen. Egmont ville jeg skulle tegne den selv, men jeg hadde ikke tid, for jeg kjente at jeg måtte lage Sleggja. Margarin ble skrevet spesifikt av Kristopher Schau og meg fordi jeg skulle tegne den. Vikingserien min, Sleggja, skulle jeg gjerne sett tegnet av noen andre enn meg selv, jeg prøvde med en fantastisk tegner fra KhiO, men skuespillet i karakterene hans hadde ikke den samme energien som mine skuespillere. Moskva ble laget for å være et samarbeid med Ida Neverdahl.

 Hva er den største utfordringen med å skrive et tegneseriemanus?

Den samme som i alt annet: Å ikke være kjedelig. Eventuelt å våge å være kjedelig når det er det som er ekte.

Du er også tegner. Er det stor forskjell på hvordan du skriver manus når du skal tegne selv, og når du skriver noe andre skal tegne?

– Jeg skriver etter tegnerens styrker og svakheter. På De Fire Store, med Geir Moen, innebar det at jeg la inn roboter og gigantiske maskiner med skinnende metalldeler. På Futen, med tegner Knut André Solberg, skrev jeg inn flere organiske ting, og kunne be spesifikt om å få det i tegnestilen til den og den personen. Jeg kunne få Teodor Kittelsen, Frank Miller, eller han som lagde Julenissen for Coca-Cola-reklamen i 1931. Knut André Solberg er et unikum i Norge og i verden.

Frank Miller Dark Knight copy

Futen, om han ble tegnet av Frank Miller. Tegnet av André Solberg.

 I følge wikipedia-siden til Øystein Runde har han fått utgitt striper siden 2001. Det betyr 15 år fartstid. 15 år Runde virker rimelig fornøyd med, selv om unge Runde kanskje ville være skuffet over noen ting.

Hvilket råd ville du gitt deg selv, tidlig i din tegneseriekarriere?

– Den unge Øystein Runde ville blitt dypt skuffet over at jeg bare hadde gitt ut 9 serieromaner og en barnebok i en alder av 35. Men han hadde vært ganske imponert over samarbeidspartnerne mine. Kristopher Schau, Eli Anne Søland, Geir Moen, Knut André Solberg og Ida Neverdahl har alle vært heltene mine før jeg på ett eller annet vis klarte å få dem med på å jobbe med meg. De har vært viktige for meg, og jeg håper jeg har vært viktig for dem også. Når jeg tenker på det … jeg har hatt et så heldig liv at jeg tror det hadde vært best å gå stille og rolig forbi unge Øystein, og la ham tegne i fred.

 

Internasjonal suksess

05.Josef_Yohannes_Bilde_Ola_Eggen

Foto: http://theurbanlegend.net/author/

Josef Yohannes er mannen bak tegneserien Urban Legend, om en superhelt uten superkrefter, og med et stort moralsk kompass. Yohannes tegner ikke selv, men kontaktet i prosjektfasen illustratøren/tegneren New Tasty. I 2014 ble de åtte første historiene om  Urban Legend samlet og utgitt som bok, men serien har opplevd internasjonal suksess før denne utgivelsen. Blant annet ble striper fra serien publisert i nettavisen USA Today og serien gis ut på elleve språk. Ikke verst for en som var mer opptatt av film, enn tegneserier.

Hadde du lest mange tegneseriemanus før du begynte å skrive?

– Nei, faktisk ikke. Første utgaven om superhelten min The Urban Legend skrev jeg faktisk som et filmmanus. Jeg vil prøve å gå en utradisjonell vei, så hver utgave jeg har skrevet har jeg skrevet som en tv-serie, jeg har altså fulgt tv-formatet.

Hva er viktig å tenke på om man vil skrive et tegneseriemanus?

– Jeg syntes det er veldig viktig å vite hva du har lyst til å fortelle, og hvilke sider av historien du har lyst til å vektlegge mest. Hvilke karakterer er sentrale og så basere historien på det. Jeg syntes det å skrive en historie som man kan bygge på videre er mer spennende og interessant, for da får du utviklet universet og samt karakterene i historien.

 Ser du for deg tegningene når du skriver manuset?

– Ja, jeg ser for de ulike scenene i historien oppe i hodet mitt, så skriver jeg de ned og gjør det til et manus. Alt det visuelle ligger i hodet. Før man skriver manus så bør man ha en visjon.

Hva er den største utfordringen med å skrive et tegneseriemanus?

– Den største utfordringen er å klare å få hele historien du har lyst til å fortelle inn i en utgave. Noen ganger når jeg har mye jeg lyst til å fortelle i en historie, så utvider jeg historien fra 24 sider til 32 sider. Det er også viktig at fortellingen i historien er naturlig og har sitt eget særpreg, og at man får se historiene og karakterene vokse.

På nettmagasinet empirix.no, skriver Kyrre Matias Goksøyr om Urban Legend, i artikkelen «Verdas mest inderlege superhelt»:

«Skurkane er i hovudsak grovt karikerte, mange av dei med groteskt overdrivne proporsjonar – og namn. Djevelens Advokat, til dømes, er nesten like brei som han er høg, og med ei karakteristisk breiflabbansikt som berre hans like skurkaktige nevø Young Evil kan elske.»

Heldigvis er  Yohannes er bevisst på sine egne utfordringer.

Hvilket råd ville du gitt deg selv, tidlig i din tegneseriekarriere?

– Jeg hadde muligens brukt litt mer tid på ”bad guys” i historien, for de er like viktige som alle andre karakterer. Så hadde jeg kanskje planlagt historiene litt bedre, slik at jeg hadde fått en bedre oversikt over hvilken retning jeg hadde tiltenkt meg. Så hadde jeg ikke hatt så mange introduksjoner av karakterer i førsteutgaven av The Urban Legend.