Navigate / search

Illustrert vitenskap: barnelitteraturhistorien i ny utgave

Norsk barnelitteaturhistorie, foto: Niklas R. Lello
Norsk barnelitteaturhistorie, foto: Niklas R. Lello

«Norsk barnelitteraturhistorie er med denne reviderte utgaven blitt et verk som den må lese som vil mene noe som helst kvalifisert om barne- og ungdomslitteraturen her til lands. Det er en historie om litteratur som forvandling og i forvandling. Og forvandling skinner i dette verket usagt, men likevel tydelig: Barnelitteraturen er i sitt vesen frihetlig. Den handler dypest sett om frihet. Og det tjener til Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Volds ære at dette ligger der som et litterært imperativ i det kunnskapssterke, rikholdige verket de har ført fram til i dag.» Dette sa instituttets utdanningsleder, Dag Larsen, under barne- og ungdomslitteraturkonferansen Se og Les i Bergen nylig.

Norsk barnelitteraturhistorie utkom først i 1997, og førte historien frem til 1995, andre utgave kom i 2005, oppdatert til samme år, og nå kommer en utvidet tredjeutgave. Den nye utgaven har blitt revidert fra 1970 og frem til 2015. Tematikk som bildebøker, kombinasjonen av fag og fiksjon, digital litteratur, bøker for unge voksne, serie- og fantasylitteratur, dataspill og TV-serier har dessuten fått plass i den nye utgaven.

I Norsk barnelitteraturhistorie er det fra tidligere av løftet frem noen nøkkelforfatterskap som, til tross for at de har lite til felles, på «kvar på sin måte har medvirka til at den implisitte lesaren er blitt meir samansatt og kompleks enn tidligare». Forfatterskapene til Tor Åge Bringsværd, Tormod Haugen, Einar Økland, Ragnar Hovland, Fam Ekman og Rune Belsvik har i den nye utgaven blitt supplert med Gro Dahles og Harald Rosenløw Eegs. Redaktørene peker også på at forfattergenerasjonene etter 1970 ikke skildrer «virkelige» hendelser i den trange betydningen av ordet, men språklig konstruerte hendelser. Forfatterne skildrer ikke livet slik et er eller burde være, sier de, men slik barnekarakterene deres ser det. I denne utgaven har de også på samme måte trukket frem fire forfattere av faglitteratur for barn og unge: Jostein Gaarder, Erna Osland, Bjørn Sortland og Jon Ewo. Disse forfatterne veksler mellom å skrive skjønnlitteratur og faglitteratur, og gir på den måten ny vitalitet til faglitteraturspråket.

Karin Beate Vold og Tone Birkeland, foto: Niklas R. Lello
Karin Beate Vold og Tone Birkeland, foto: Niklas R. Lello

Instituttet møtte to av redaktørene, Tone Birkeland og Karin Beate Vold, på nevnte konferanse.

Forrige utgave kom i 2005, ny revisjon allerede?
– Forlaget gav oss oppdraget. Barnelitteraturhistorien blir brukt i undervisning i flere utdanninger, og det var behov for oppdatering. Revisjonen omfatter hele perioden 1970–2015, og bare i tiåret mellom 2005 og 2015 kom det cirka 3 000 nye titler.

Så hva har skjedd i disse årene?
– Vi har fortsatt prøvd å få fram utviklingen innenfor institusjonslitteraturen – den som løftes fram av de litterære institusjonene gjennom kritikk og premiering, og populærlitteraturen- som ofte produseres i serie og har mange lesere. I denne perioden er gjerdet mellom de to litteraturtypene blitt stadig lavere, og de glir ofte over i hverandre. Et større fokus på leseren har satt fart i lettleslitteraturen og i spennings- og underholdningslitteraturen. Opprettelse av leserstyrte priser hører med i det samme bildet. Også ungdomslitteraturen har vokst; den realistiske ungdomsromanen er blitt mer mangfoldig og kompleks, men en tøff virkelighet balanseres ofte med humor. Alvoret i ungdomslitteraturen er likevel mørkest i dystopiene som sammen med fantasy har hatt et stort nedslagsfelt.

Men fremtiden er vel digital, er appen den nye boka nå?
– Den første appen kom vel i 2010, det var en av Tor Åge Bringsværds småbarnsbøker, og  det har skjedd ganske mye etter det. At barnelitteraturen går i dialog med andre medier, som film, teater og skjermtekster, er likevel ikke noe nytt fenomen. Barnetimen for de minste gav oss bøker som ble til gjennom radio for eksempel. Slik ser vi at litteraturen, når den opptrer på nye plattformer og i andre format, igjen setter sine avtrykk i bokas fortelleformer. Ellers er det ingen tegn som tyder på at papirboka blir borte.

Bildeboka –Eit reservat for norsk litteraturkunst heter en inndeling i boka, men her er det også vekst?
– I 2014 ble det utgitt 115 norskproduserte bildebøker, det er like mye som på hele 1970-tallet. Det sier noe om en sterk ekspansjon. Like viktig er kvaliteten på den norske bildeboka. Forfatterne ser ut til å gi illustratørene større frihet som medfortellere enn tidligere. Denne friheten bruker illustratørene på en veldig selvbevisst måte. Når respekten for den andres uttrykksform nedfeller seg i samspillet mellom ord og bilde, blir det ofte gode bildebøker. Fordi illustratørens medvirkning ofte blir underkommunisert, valgte vi å behandle bildebøkene ut ifra illustratørskap. Den visuelle vendingen på barnekulturfeltet kommer også til uttrykk i framveksten av tekstløse bildebøker, grafiske romaner og i vitalisering av norsk tegneserieproduksjon.

Norsk barnelitteraturhistorie, foto: Niklas R. Lello
Norsk barnelitteraturhistorie, foto: Niklas R. Lello

Hva med spenningslitteraturen, kunne man gått mer i dybden der?
– Vi kan forstå ønsket om en grundig analyse av spenningslitteraturen, men dette er et så stort felt at det ikke har vært mulig innenfor det formatet vi har hatt til rådighet. Her ligger det en interessant utfordring…

Dere har også fått med et kapittel om flerkulturell litteratur?
– Ja, selvfølgelig! Dette er en litteratur som endelig har fått vind i seilene, så vi har tatt med det vi kunne fram til 2015. Det som er nytt, er at vi nå for alvor får litteratur som er skrevet av forfattere med minoritetsbakgrunn, der vi tidligere stort sett hadde bøker skrevet på vegne av minoritetskulturene. Også på dette området ser vi bøker i ulike sjangere. Dette er jo bare i kjømda, men vi har det med.

Hvem er Norsk barnelitteraturhistorie for?
– Vi henvender oss til den opplyste allmenhet, for alle som arbeider med barnelitteratur; for lærere og bibliotekarer, forfattere og illustratører, studenter og forskere i ulike deler av utdanningssystemet. Verket bygger på mer enn 40 års forskningsinnsats på barnelitteraturfeltet; i perioden 1970-2015 har forskningsambisjoner og kunstneriske ambisjoner innenfor feltet trukket i samme retning. Boka er raust illustrert og reflekterer også litt av illustrasjonenes rolle i barnelitteraturen. Den knytter seg til forskjellige tiders syn på barn og barnelitteratur, ser utviklingen i sammenheng med marked og formidling, og viser påvirkning fra den internasjonale bokproduksjonen. Norsk barnelitteraturhistorie kan, men behøver ikke å leses fra begynnelse til slutt. Det er et oppslagsverk.

Og her kommer bibliografien inn?
– Den omfattende bibliografien er utarbeidet av forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande ved Nasjonalbiblioteket. I tidligere utgaver lå bibliografien i verket, nå er den lagt ut digitalt på forlagets nettside. Slik blir den også lettere å oppdatere. Det gav oss også mer plass til tekst. Bibliografien er veldig viktig for boka som oppslagsverk, den inneholder 500 forfattere og illustratører, og omfatter hele produksjonen til de som er omtalt i verket. Så den er et lite leksikon i seg selv.

Digital bibliografi, foto: Niklas R. Lello
Digital bibliografi, foto: Niklas R. Lello

Hvordan står dette verket seg mot de andre nordiske landenes satsinger?
– Vi er fornøyd med å ha laget dette verket. Barne- og ungdomslitteraturen fortjener en slik oversikt. Vi vet at de i Sverige i mange år har arbeidet med å skrive fram en omfattende barnelitteraturhistorie, i Danmark utgav Torben Weinreich i 2006 Historien om børmnelitteratur. Dansk børnelitteratur gennem 400 år, men den setter punktum ved året 1967.

En rekke forfattere er nevnt i boka, og mange ikke, hvordan velger man?
– Vi har lest mye, orientert oss i faglitteraturen, snakket med fagfolk på Norsk barnebokinstitutt og i barnelitteraturmiljøer på høyskoler og universitet, og skrevet lister. Til slutt har vi måttet sloss med plassbegrensningen, både når det gjelder hvor mye vi kan si om hver forfatter og illustratør, og når det gjelder hvor mange vi kan ta med.

Dere trenger ikke å nevne navn men er det noen utelatelser som plager dere?
– Ja, man kan våkne med et brak om natta!

 

Karin Beate Vold var direktør ved Norsk barnebokinstitutt i årene 1985–2008


Barnebokkritikk.no kan du lese Guri Fjeldbergs anmeldelse, En uærbødig lesning av Norsk barnelitteraturhistorie