Vi var i godt selskap da vi 25. oktober stilte på høring i Stortingets familie- og kulturkomite med innspill til det vi mener er viktige prioriteringer i neste års statsbudsjett.
Vi brukte anledningen til å uttrykke takknemlighet for den foreslåtte budsjettøkningen på 1 million kroner, som gjør oss i stand til å jobbe videre for at alle barn, uavhengig av språktilhørighet og funksjonsnivå, skal få gode litterære opplevelser.
Bærekraftsbiblioteket
Barn og unges lesing var vesentlig i Norsk barnebokinstitutts høringsuttalelse, og instituttets direktør, Kristin Ørjasæter, hadde flere innspill til den varslede leselyststrategien. Hun snakket om at den måtte legges opp slik at den tok hensyn til barn og unges lesing både på skolen og i fritiden, og nevnte Bærekraftsbiblioteket som et skolerettet tiltak. Det er viktig å se nærmere på hvordan litteratur- og leselysttiltak for barn og unge kan ses i lys av FNs bærekraftsmål.
Stipend til kunstnerisk kvalitet
Ørjasæter tok til orde for at det bør bedre ordninger til for barne- og ungdomslitteratur i ulike medier, og ba i sitt innspill om at det i budsjettet settes av midler til 10 arbeidsstipend for kunstnere som utforsker potensialet for litterær kvalitet i ulike medier.
Under høringen viste Ørjasæter til en undersøkelse fra Silkeborg kommune i Danmark (Silkeborgsundersøkelsen), som har undersøkt medievanene til elever i 6. og 8. klasse, der 81 prosent av respondentene oppgir mediebruk som får forskerne til å konstatere at de er fritidslesere.
Viktig å se på medievaner
– Når det gjelder fritidslesingen er det helt nødvendig å ta hensyn til ny kunnskap om barn og unges lesing og medievaner.
Det som karakteriserer deres fritidslesing er at de benytter flere medier samtidig og at de leser og lytter til litterær medier fordi de er interessert i et spesielt innhold. Silkeborgundersøkelsen bekrefter i tillegg det vi vet fra tidligere norske undersøkelser: unge gutter er fritidslesere i mindre grad enn jevnaldrende jenter. Men gutter som leser, leser mer sakprosa enn jenter. Og begge leser tegneserier, som har en særegen, dynamisk og tverrestetisk måte å aktivere leseren på.
Litterær likebehandling
– For at en leselyststrategi skal lykkes må kunnskapen om barn og unges mediebruk tas hensyn til. Alle litteraturformer bør likebehandles og kunstnere må få økonomisk handlingsrom til å videreutvikle seg, sa Ørjasæter i sitt innlegg, og foreslår at det utredes hvordan de selektive innkjøpsordningene kan omdannes til å bli automatiske, slik at det kun er kvalitet som begrenser innkjøpet av tegneserier og sakprosa for barn og unge.
Her kan du se opptak fra høringsutspillet til instituttets direktør Kristin Ørjasæter i opptak.
Her kan du lese høringsnotatet med instituttets tre forslag (PDF).
