Jakten på leselysten

Om barn og unges lesing og medievaner

Jeg har inspeksjon i niendeklasse, i spisefri. Elevene har lov til å bruke telefonen i spisingen. De viser hverandre ting på mobilene, spiller og hører på musikk. Flere av guttene i klassen har trukket stolene sammen, og sitter i en ring rundt en pult. De snakker sammen, alle holder mobilen sin i hånden. De ler av en TikTok. Så blir en av guttene stille. «Tenk hvor mye tid vi egentlig bruker på TikTok i løpet av en dag,» sier han.

Denne artikkelen handler ikke bare om sosiale medier. Men som vi har sett tendensen til, blant annet i diskusjonene som oppsto rundt temaet «papirboken»^[1]https://www.periskop.no/tag/papirbok/ i vår, henger lesing, konsumering av historier, og mediebruk tett sammen, særlig for den yngre generasjonen.

Regjeringen annonserte i starten av oktober at de vil satse mer for å få flere til å lese bøker^[2]https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/satsar-meir-for-a-fa-fleire-til-a-lese-boker/id2931622/. Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen uttalte at målet er å snu den synkende lesetrenden. Regjeringen viser til Ipsos leseundersøkelse, som viste at 32% av gutter mellom 16 og 19 år ikke hadde lest en eneste bok i 2021. Til sammenligning viser undersøkelser fra Medietilsynet og Kantar at barn og unge bruker sosiale medier mer enn noen gang før. Rapporter fra 2020 og 2022^[3]https://www.medietilsynet.no/fakta/rapporter/barn-og-medier/ og https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2022/Barn_og_unges_bruk_av_sosiale_medier.pdf viser at 90% av 9–18-åringer bruker ett eller flere sosiale medier daglig. For den laveste aldersgruppen, niåringene, ligger bruken på omtrent 50%.

Nå foreslår regjeringen å øke tilskuddene til litteratur- og leselysttiltak med 10,6 millioner kroner, samtidig som de planlegger en ny leselyststrategi. I Kulturdepartementets budsjettforslag for 2023 står det: Regjeringen vil styrke litteratur- og leselysttiltak med en økning på 1 mill. kroner hver til organisasjonene Foreningen !les, Leser søker bok og Norsk barnebokinstitutt. Regjeringen vil prioritere prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotekfeltet når overskuddet av spillemidler til kulturformål skal fordeles i 2023. Arbeidet med å styrke litteraturformidlingen, tilgjengeligheten og appellen ved lesing er allerede i gang, og aktørene som jobber med dette, får altså økt støtte til allerede eksisterende tiltak^[4]https://barnebokinstituttet.no/aktuelt/riktig-prioritering-av-leselyst/. Men hvordan står det egentlig til med leselysten? Samtidig som vi jobber med å fremme leselyst blant unge, kan vi ta en titt på hvilke medier og historier barn og unge møter i hverdagen.

I 1999 sa David Bowie til Jeremy Paxman, ikonisk: «The potential of what the Internet is going to do to society, both good and bad, is unimaginable.»^[5]F.eks her: https://www.smoothradio.com/artists/david-bowie/predicts-future-of-internet-video-1999/ Bowie kalte internett for «utenomjordisk liv», og sa at vi ikke kunne forestille oss hva samspillet mellom brukere og skapere internett la til rette for, ville gjøre med media.

Denne oversikten fra Kantar (2022) viser en oversikt over de unges daglige mediedekning. 93% av ungdom mellom 15 og 24 bruker altså sosiale medier hver dag. De unge strømmer filmer, serier og musikk, de leser nettaviser og gamer. Denne oversikten inkluderer ikke litteratur, hverken på papir, digitalt (e-bok) eller lydbokstrømming. Jeg skulle likt å se disse tallene også her, sammen med strømming av serier og lytting til musikk.

Digitale medier og sosiale medier blir ofte brukt om hverandre. Når vi snakker om at barn og unge «sitter mye på telefonen» skiller vi ikke nødvendigvis på aktiviteten de driver med der. Men hvordan bruker egentlig barn og unge de ulike mediene, dette «utenomjordiske livet» de har tilgjengelig på telefonen sin?

Plattformsmangfold

I følge rapportene, brukes de ulike plattformene til å fylle ulike behov. Kantar viser til at Snapchat brukes for å snakke med venner, Instagram brukes for å følge influensere og andre profiler (inspirasjon), TikTok står for underholdning og musikk, og YouTube hjelper med informasjon og opplæring. De unge som er på Facebook, bruker det til å «få oversikt». Denne tendensen er kanskje noe vi alle kjenner oss igjen i. Ulike apper fyller ulike behov, akkurat som en avis med nyheter fyller et annet behov enn en film en fredagskveld.

Men hva med boklesingen, hvordan passer den inn her? En dansk undersøkelse fra Silkeborg kommune (populært kalt Silkeborgundersøkelsen)^[6]https://www.ucviden.dk/ws/portalfiles/portal/149472074/L_sere_mellem_medier_FINAL.pdf har undersøkt medievanene til elever i 6. og 8. klasse. I Læsere mellem medier publisert i år, kan vi lese som barns «omgang med tekster og fortellinger i bred forstand», og bøker, e-bøker og lydbøker er inkludert i tillegg til podcaster og tv-serier. Denne undersøkelsen er dansk, men den kan også gi et bilde av norske barns medievaner. Premisset for rapporten, er at tilgjengeligheten av digitale tekster forandrer måten vi leser på. Unge lesere blir vant til å skifte fokus hyppig, og forholde seg til flere tekstformer parallelt. Rapporten viser også til et økt samspill mellom mediene, i de unges hverdag.

Denne illustrasjonen visualiserer svarene fra spørreundersøkelsen, hvor 12–14-åringene har svart på hvilke medier de bruker samtidig. Her er ikke bøker inkludert, men senere i undersøkelsen kommer det frem at 33% av de spurte barna gjør andre aktiviteter, mens de leser. 23% hører på musikk, og de resterende svarer at de f.eks soler seg eller «går ut til mine kaniner».

I diskusjonen rundt papirboken som oppsto på periskop.no så vi at unges lesing av bøker et slags meningsminefelt. Petra J. Helgesen fra Foreningen !les mente at papirbok og digital litteratur kan eksistere side ved side, men at ungdom ikke må miste muligheten til å lese lenge og uforstyrret.

Tall fra SSBs mediebarometer viser at antallet 9–15 åringer som leser papirbøker har holdt seg ganske stabilt siden 90-tallet, fra 31% i 1991 til 29% i 2021. I 2020 var antallet 33%.^[7]https://www.ssb.no/statbank/table/12947/ Disse tallene viser oss at unge fremdeles leser papirbøker, men at det ikke er et medium som ser ut til å appellere veldig bredt. Til sammenligning viser tall fra Silkeborgundersøkelsen fra 2021 oss større oppslutning rundt en bredere definisjon av fritidsleseren: 81% av barna svarte at de anvender enten bøker, blader/magasiner, tegneserier/grafiske romaner, e-bøker, podcaster eller lydbøker på fritiden. 

«Å lese lenge og uforstyrret»

Jeg biter meg merke i Helgesens formulering om å lese «lenge og uforstyrret». Dersom diskusjonen er hvorvidt det er best for barn og unge å lese på papir eller skjerm, representerer vel papirboken noe som den unge målgruppen ikke får andre steder – nemlig et medium fritt for distraksjoner. Dette er kanskje et tveegget sverd. En bok krever at du konsentrerer deg om den, og vier den tid, noe som kan by på en utfordring i dagens samfunn. Men en bok kan også gi deg noe de andre mediene ikke kan, den fyller et behov du ikke kan få fra datamaskinen du har i lommen.

Tallene fra de norske rapportene viser at YouTube taper terreng for TikTok. Ungdommene som har svart Kantar, peker på lengden på videoene. TikTok er appellerende fordi kortformatet byr på stadig nye doser av «instant gratification». Vi som jobber med litteratur for barn og unge, ønsker selvfølgelig at alle ungdommer skal ha muligheten til å lese «lenge og uforstyrret». Men har de en mediehverdag som tillater dem det? Og hvis ikke, hvordan kan vi som voksne legge til rette for at de får det?

BookTok og nye lesere

Vi har sett at underholdningsformater som krever konsentrasjon over tid, som YouTube, taper terreng for kortformsvideounderholdning. Men er TikTok slutten for boklesingen? Selv om de korte videosnuttene kan representere en motsats til den lange og uforstyrrede lesingen, kan de også være med på å sette boklesing på agendaen. Vi har sett at BookTok, eller BokTok på norsk, fører til en økning i popularitet for bøker som snakkes om på appen. Litteraturformidling har blitt trendy.

Tall fra Kantar viser at antall unge i alderen 20–24 som leser, faktisk er på vei opp siden 2019. De knytter tallene tentativt til trenden med BookTok. Vi ser også en sammenheng med at bokhandlere og biblioteker stiller ut bøker som trender på appen, og gjerne har egne hyller med TikTok-bøker. Dette kan se ut som en trend, og en idé om at det er «kult» for ungdom at alle leser det samme. Men handler det ikke først og fremst om tilgjengelighet? Gjennom litteraturformidling i TikTok, og tilgjengelighet i bokhandlerne, blir litteraturen en mer naturlig del av de unges hverdag.

Silkeborgundersøkelsen viser at barn og unge har et «ikke-hierarkisk forhold til anvendelsen av medier». Mediebruken er altså både likestilt og samtidig, når det kommer til formater og medieformer. «Deres lese- og mediekultur interagerer, og ikke sjeldent smelter de sammen.» I denne mediekulturen oppstår en ny type leser. De søker et spesielt innhold, og formatet tekstene eller historiene opptrer i er ikke nødvendigvis avgjørende i valget. Denne «multitaskende» leseren konsumerer historier og tekster på mange plattformer samtidig, og skifter fokus relativt hyppig.

 Vi kan se for oss en skala med hyppig skifte mellom tekstformater på den ene siden, og den «lange og uforstyrrede» lesingen på den andre. Kan hele skalaen være til stede i unge leseres liv samtidig? Og klarer voksne litteraturformidlere å legge til rette for begge ytterkantene? Vi må ivareta den digitale lesekompetansen og samspillet mellom medieuttrykkene, samtidig som vi legger til rette for opplevelsene som kan oppstå når litteraturen får uforstyrret fokus hos den unge leseren.

Samfunnsoppdraget

I etterkant av Medietilsynets rapport fra 2020, skrev Stian Barsnes-Simonsen en kommentar i Aftenposten. Her viser han at de store «norske, redaktørstyrte mediene» taper terreng for de internasjonale, digitale mediene, og sosiale medier. Han mener dette er et demokratisk problem, da samfunnet trenger mediekritiske barn, og medieaktører som NRK har et samfunnsoppdrag i den forbindelse. Han peker på at Skam fortsatt får mye skryt, men at Skam tross alt ble laget i 2014. «NRK bør ha 5 x førstegangstjenester og 4 x Skam hvert eneste år,» sier Barsnes-Simonsen.

Dette handler ikke først og fremst om lesing, men saken er inne på noe av det samme. Unge trenger gode alternativer tilgjengelig, for å klare å ta valg i en jungel av digitale plattformer.

Også voksnes lesing fryktes å være på hell. «Er folkelesingens tid forbi?» ble det spurt på litteraturfestivalen på Lillehammer i år. Odin A. A. Bohmann, Kari Spjeldnæs, Steffen R. M. Sørum og Erlend Loe diskuterte, med Vidar Kvalshaug som ordstyrer. Her ble det pekt på at bokklubben hadde mistet makt som kulturinstitusjon, og at det ikke lenger ble snakket om bøker i lunsjen på jobber rundt omkring i Norges land. Vi snakker om TV-serier mer enn vi snakker om litteratur. Hvorfor er det sånn? Er det dumt?

Det er dumt hvis leseferdigheten skal opp. Og det er dumt hvis de positive effektene av fiksjonslitteraturen, og den uforstyrrede leseopplevelsen skal gå tapt. Som voksne har vi kanskje et samfunnsoppdrag i det å bringe lesingen tilbake på agendaen. «Det viktigste jeg kan gjøre som far, er å ligge på sofaen og lese bok,» sa Steffen Sørum.

En symbiose mellom skjerm og bok

Før vi drar oss i håret og roper at sosiale medier forhindrer unges lesing, må vi huske på at «sosiale medier» og digitale medier representerer en svært mangfoldig form for mediebruk. Unge bruker ikke nødvendigvis sosiale medier først og fremst for å konsumere medier. De bruker telefonen som sosial aktivitet, som venteaktivitet, som overgangsaktivitet. Der bruken kanskje hemmer den lange og uforstyrrede lesingen, er der den utfordrer konsentrasjonsevnen, eller evnen til å konsentrere seg om noe lenge. Den fjerner også problemet «å kjede seg». Hvis ungdommer kjeder seg i dag, har de mange løsninger på det problemet, som er mer tilgjengelig enn å plukke opp en bok.

Hvordan appellerer man til leselyst hos noen som er avhengig av «short term gratification» fra underholdning?  Tilgjengelighet er et viktig stikkord her. Norske bøker må være tilgjengelige for de unge leserne. De trenger bibliotekarer på alle skoler. De trenger flere former for historiefortelling og formidling. Langformunderholdning bringer en ny dimensjon i ungdommenes liv. Det er fortsatt de samme behovene som barn og unge har hatt til alle tider. Barn og unge trenger å lære at litteraturen er der for dem, i alle former, uansett hvem de er, hvilke språk de snakker og hvor de bor.

Regjeringens satsning på lesing og litteraturformidling vil forhåpentligvis hjelpe oss i jakten på leselysten.

Relaterte innlegg