Vi videreformidler denne hyggelige julehilsenen formidler og forsker Veronica Salinas mottok fra en skoleklasse vi samarbeider med gjennom prosjektet Digital formidling av litteratur.
Se mer om prosjektet i filmen lenger ned på siden.
Kjære Veronica, og kjære Norsk barnebokinstitutt
Tusen takk for den store gaven vi har fått av dere dette skoleåret: en onsdag i måneden møter vi deg, Veronica, digitalt, og så leser du sammen med oss og vi sammen med deg. Vi har blitt så glad i deg og i bøkene vi leser sammen. Vi kjenner det sånn at vi blir enda litt mer glad i deg for hver gang vi møtes og leser sammen.
Tusen takk for at du alltid smiler til oss, og at vi ser gleden i øynene dine, og vet at du er glad for å se oss.
Tusen takk for at du er tålmodig med oss når vi noen ganger er trøtte, litt sure, eller vimsete. (Som for eksempel når vi glemmer å mute eller unmute og snakker i vei, og det kanskje piper høyt i ørene våre.) Du forstår også når vi ikke har lyst til å lese høyt, og du tar imot oss hvis vi melder oss på igjen og har lyst til å lese høyt neste gang.
Tusen takk for at du alltid gir oss en tilbakemelding etter at en av oss har lest høyt: «Så fint du leste!» og «Så fin stemme du har!» Noen ganger når vi ser hverandre nesten hver eneste dag, kan vi fort glemme å fortelle hverandre akkurat det: Stemmen din er så vakker! Og stemmen vår er jo noe av det mest personlige vi har, så det er nydelig å kjenne i eget hjerte og å se rundt i klasserommet på hverandre hva akkurat en slik setning gjør med oss: Vi reiser oss liksom, blir tryggere, og noen av oss tørr å si litt mer, neste gang.
Tusen takk for at vi leser sammen med undring. Du har ikke alle svarene. Og det har ikke vi heller. Du kjenner ikke alle ordene vi leser, og det gjør ikke vi heller. Men du tør å spørre: «Hva kan dette ordet bety?» Og da tør vi også.
Din åpenhet og nysgjerrighet smitter over på oss. Vi får mot til å rekke opp hånda og si: «Dette ordet forstår jeg ikke.»
Tusen takk for at du inviterer oss med inn i tekstene når du spør oss hvordan vi opplever de, hva vi tenker på mens vi leser. Når vi får være oss i møte med tekstene, erfarer vi at tekstene utvider seg, de har plass til oss, til våre forskjellige historier, våre forskjellige morsmål og våre forskjellige opplevelser i møtet med et helt nytt språk: norsk. Vi får kjenne at tekstene både rommer og tåler våre ensomheter, lengsler, drømmer og håp. Og når tekstene tåler oss, støtter de oss samtidig og viser oss muligheter til å leve med mer av alt vi er av sorg og drøm og frykt og håp. Sånn har tekstene vi har lest sammen i høst blitt hvilesteder, små skatter, rom for fellesskap og tilhørighet midt i det som kan skape uro i livet og i hektiske skolehverdager.
I møte med deg, Veronica, har vi kjent oss som likeverdige medlesere og leseoppdagere. Tusen takk for leseglede, leselatter, lesetårer og lesemot.
Vi er så glade for at skoleåret fortsetter i januar, og vi ser fram til flere onsdager med deg i nytt semester.
Hjertelig takk for denne store lese-glede-gaven, kjære Veronica og Norsk barnebokinstitutt! Vi ønsker dere en god jul og et godt nytt år!
Varmeste klemmer fra KK2 og Janne
