Lettlest kan hindre leselyst

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto: @margarita.s via Twenty20

Fremmer korte, enkle bøker alltid leselyst? En svensk undersøkelse peker mot at krevende, litterære tekster kan bidra til mer genuin leseinteresse.

– Det gis ut altfor mange uinteressante bøker for nybegynnere, og mange av dem er ikke engang lettleste, sier instituttets direktør, Kristin Ørjasæter til Klassekampen 7. mai.

– Det er mange unge som ikke er interessert i litteratur, og det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten deres. Det er bedre å gi dem én bok som treffer, enn 20 de ikke opplever som relevante, mener Ørjasæter.

Bakgrunnen for at Klassekampen nå skriver om dette er at Katarina Rejman, lektor i språkdidaktikk ved Stockholms universitet, er blitt engasjert av Svenska barnboksinstitutet til å undersøke fjorårets svenske utgivelser. Hun fant mange former for forenklinger, korte fortellinger, få sider, enkelt språk, banale konflikter, forutsigbar handling og stereotype karakterer i bøkene. Funnene er nå er publisert i en rapport fra Svenska barnboksinstitutet.

– En del av de enklare böckerna börjar gränsa till läromedel, och det inbjuder inte till läsning, sier Rejman til Svensk Bokhandel.

Hun mener at at det ensidige fokuset på leseforståelse kan motvirke barns estetiske leseopplevelse, og i verste fall hindre leselyst. Hun tror heller ikke lettlestlitteratur blir det som vekker leselyst hos barn og unge som ikke er interessert i å lese.

Ikke interessert

Rejman peker også på at det lettleste øker i litteraturen generelt, også i bøker som retter seg mot eldre lesere. Dette har litteraturkritiker Guri Fjeldberg også lagt merke til, at grep fra lettlestbøkene har spredt seg til resten av barnebøkene. Hun mener at dette kan være problematisk fordi det går på bekostning av barnas forestillingsevne, empati, og evnen til å konsentrere seg over tid. Kritikeren mener likevel at dette ikke nødvendigvis bare er negativt; det kan være et tegn på at barn blir tatt mer på alvor:

– Vi vet mer om hva barna vil ha, og hva de synes blir vanskelig. Dette kan også tolkes som at barn får mer innflytelse på litteraturen, sier Fjeldberg til Klassekampen.

Falmende forestillingsevne

Den gang påtroppende professor ved instituttet, Bjørn Sortland, uttrykte i 2019 bekymring for barns lengdelesing. Han har erfart at hans egne bøker leses av barn som er flere år eldre enn tiltenkt målgruppe. Og på skolebesøk som forfatter har han opplevd at elever mangler evnen til å forestille seg de litterære fortellingene – som om innlevelsesevnen er i ferd med å dø ut.

De senere årene har flere rapporter vist en generell nedgang i lystlesing hos barn og unge, og en svekkelse i leseevnen. Katarina Rejman tror at flere bøker kanskje forenkles for å treffe unge med svakere leseferdigheter. Hun mener også at skolens behov for måloppnåelse og bedømmelseskriterier kan være til hinder for at lærere prioriterer lesing:

– Om jag sysslar en hel vecka med att läsa och uppleva — vad sätter man för betyg för det? Vad har jag uppnått? Det går inte att mäta. Och så blir det mätbara det man sysslar med i skolan i stället.

Relaterte innlegg