Hopp til innholdet

Litteraturtilbud til barn med nedsatt funksjonsevne

Veronica Salinas i Bjørnestien barnehage i Horten, foto: Camilla Heimstad Bergseng

Litteraturtilbud til barn med nedsatt funksjonsevne finnes knapt. Det skal vi gjøre noe med! 

Norsk barnebokinstitutt arbeider for at litteraturen skal kunne kommunisere med alle barn og unge, uansett hvem de er og hvilke kanaler de oppsøker. Derfor er vi glad for at vi i høst kan være med og utvikle og prøve nye formidlingsformer for barn med funksjonshemming.

Det finnes i dag i liten grad et tilbud til denne målgruppen. Barn som har behov for symboler, enten fordi de har dette som sitt alternative språk eller som en nødvendig støtte, har ikke det samme tilbudet på bøker som andre barn. Dermed gis ikke alle barn like muligheter til å delta i samtaler eller få felles leseopplevelser.

Formidler og forsker Veronica Salinas skal utarbeide litteraturformidling til barn med nedsatt funksjonsevne. Dette arbeidet vil bestå i utvikling og utprøving av dialogisk metode, opplæring av andre litteraturformidlere, observasjon og dokumentasjon av hvordan metoden fungerer, samt evaluering og videreutvikling. Salinas vil jobbe tett sammen med Bjørnestien barnehage i Horten, som er tilpasset barn med nedsatt funksjonsevne og som bruker ASK (Alternativ og supplerende kommunikasjon) aktivt i hverdagen til alle barna i barnehagen. Horten bibliotek er også en viktig partner i dette prosjektet.

Ved å implementere ulike typer tilrettelagt litteratur og bruk av symboler og symbolspråk, samt dialogisk lesing håper vi å kunne utvikle verktøy som kan videreutvikle litteratur og -formidlingstilbudet for alle barn, uavhengig av funksjonsnivå.

Men tjenester og tilbud som etableres under dette prosjektet skal ikke bare være tilpasset barn med nedsatt funksjonsevne, de skal være attraktive og spennende for alle barn. Prosjektet har fokus på FN sitt bærekraftsmål nr. 10, om mindre ulikhet. 

Bjørnestien barnehage i Horten

Bjørnestien barnehage i Horten er tilrettelagt for barn med nedsatt funksjonsevne. De ansatte har kompetanse i å tilrettelegge best mulig for barn med funksjonshemming. I Bjørnestien barnehage bruker alle voksne symboler og håndtegn til alle barn. Det er en del av det totale språkmiljøet. De bruker både symboler og håndtegn på alle avdelinger, både fordi noen trenger det, men også fordi de erfarer at det er godt for alle. Den visuelle støtten dette gir, er språkstimulerende for alle barn.

De forteller at på en av småbarnsavdelingene hadde de symboler på tematavler for både sanger, måltid og lek tilgjengelige for barna på gulvet sammen med lekene. En ettåring krabbet målrettet rundt fra den ene tematavlen til den andre, snudde den, kikket på den, krabbet videre, fant en ny. Helt til han fant tematavlen med symbolet for vann. Da pekte han på dette symbolet og rettet blikket sitt mot barnehageansatte. Barnehageansatte sa: «Er du tørst?» da smilte og lo barnet høyt for å bekrefte et «ja».

Ved at de har et rikt språkmiljø med symboler tilgjengelig rundt, kan mange barn uttrykke seg, selv om de ikke har lært seg å si ordet ennå. Barnehagen har symboler på bordet under måltidet, de har symboler i leken, ansatte bruker symboler for å forklare og fortelle. Det henger symboler på veggene, på gulvet, ute og inne. Og de bruker symboler når de leser bok.

Gjennom aktivt samarbeid med Bjørnestien barnehage vil vi nyte god av deres spesialkompetanse og dermed få en unik mulighet for medvirkning i tilrettelegging av bøker og aktiviteter som kan styrke litteraturformidlingen for barn med funksjonshemminger.

Alternativ og supplerende kommunikasjon 

ASK står for alternativ og supplerende kommunikasjon. ASK er når vi bruker noe annet, eller noe i tillegg til talen, i kommunikasjonen som foregår ansikt til ansikt (Tetzchner & Martinsen, 2002).  ASK kan være grafiske symboler, håndtegn, talemaskiner eller annet som delvis eller helt erstatter, støtter eller stimulerer talen. Innen grafiske symboler finnes det mange ulike tegnsystemer som bliss, piktogrammer, PCS, Widgit-symboler, SymbolStix osv. (Rydeman, 2015).

Der ASK erstatter tale, kalles det alternativ kommunikasjonsform. Dersom ASK delvis erstatter, støtter eller stimulerer talen, kalles det en supplerende kommunikasjonsform (Tetzchner & Martinsen, 2002). Noen barn bruker symboler enkeltvis eller satt sammen på en tematavle. På en tematavle er flere symboler for det samme temaet satt sammen på et ark. Symbolene må være gjort tilgjengelig rundt i miljøet der barnet er, slik at barnet kan finne de ordene hun eller han vil si. Noen barn bruker kommunikasjonsbok, der symbolene er samlet og systematisk ordnet, slik at barnet kan bla og peke for å snakke. Andre barn har talemaskiner, som kan snakke for barnet ved at barnet trykker på symbolene. Talemaskiner kan også være øyestyrte, om barnet av motoriske grunner ikke kan peke med hendene.

Camilla Heimstad-Bergseng, assisterende styrer i Bjørnestien barnehage i Horten, skriver om hvordan barnehagen bruker ASK-bøker og om arbeidet med å gjøre bøker tilgjengelig for alle barn:

«Det finnes få bildebøker som er symbolsatt. I vår barnehage må vi klippe, lime og selv tilpasse og symbolsette bøkene vi bruker, slik at de blir tilgjengelige for alle. Dette er en stor og tidskrevende jobb. Det føles likevel verdt jobben, fordi bøkene med symboler er mye i bruk og er ofte de mest populære bøkene blant barna. Uavhengig av behov for tilpassing»  

Barnehagen er for alle og skal ha et inkluderende leke- og læringsmiljø. Gjennom universell utforming skal både det fysiske og det pedagogiske tilbudet passe for alle barn. Det er en grunnleggende tanke at alle barn skal kunne delta, leke og trives, uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming bryter ned de samfunnsskapte funksjonshemmende barrierene som hindrer noen barns deltakelse.

Samarbeidspartnere

Dette er et prosjekt Norsk barnebokinstitutt utfører i samarbeid med Horten bibliotek, Bjørnestien barnehage, Vestfold og Telemark fylkesbibliotek og Leser søker bok. Det er Horten bibliotek ved Ellen Marit Schjerverud som leder prosjektet «Bok til alle fysisk og digitalt».

Litteraturliste

  • Rydeman, B. (2015). Symbolsystem i AKK. I Næss, K. B. og Karlsen, A. V. (red) God kommunikasjon med ASK- brukere (s. 159-182). Fagbokforlaget.
  • Tetzchner, S. von & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon.  Gyldendal Norsk Forlag AS. 

Relaterte innlegg