#Metoo inntar barnelitteraturen

Et knapt tiår etter originalen, slippes en ny utgave av Keywords for children’s literature neste år – i en offentlighet som har forandret seg mye siden 2011, med framvekst av fascisme, demokrati under press og klimakrisa. De oppdaterte nøkkelordene i boka viser at endringene også finnes i barnelitteraturen – som heller ikke har sluppet unna maktmisbruk og #metoo.

Fakta
Philip Nel, Lissa Paul og Nina Christensen presenterte den kommende boka under en forelesning gitt ved Universitetet i Malmö tidligere i år, som en del av konferansen National forum for English studies 2019: English in transformation. Denne saken er basert på foredraget de holdt her, med utgangspunkt i den oppdaterte ordlisten til den nye og reviderte utgaven av Keywords for children’s literature (2020).

Artikkelen er den andre i en serie om den kommende utgivelsen, som vil publiseres på Norsk barnebokinstitutts nettsider i tida framover.

Les første sak i serien: Nøkkelord for barnelitteraturen

En inkluderende kartlegging

Teoretiske skoler er av prinsipp ikke inkludert i Keywords-utgivelsene, men den oppdaterte listen over nøkkelord kan tyde på at redaktørene har hatt en interseksjonell tilnærming til de spørsmålene som har blitt satt på dagsorden siden 2011. Interseksjonalitet vil si at ulike former for diskriminering fungerer sammen, og at mangfoldig undertrykkelse får en «dobbel» effekt. Vektleggingen av begreper som «trans», «disability», «trauma», «diversity» og «authenticity», i tillegg til de tidligere essayene om «race», «queer», «class» og «voice», peker mot en bevissthet om marginaliserte grupper i samfunnet som møter ulike utfordringer som gir utslag i ulike former for diskriminering. Noen grupper har også blitt valgt bort, som «latino/a», fordi de hovedsakelig er gjeldende i en amerikansk kontekst, og dermed faller bort i den internasjonalt retta utgaven.

Seksuell trakassering får konsekvenser – også for barnebokforfattere

En slik lydhørhet til spørsmål som omhandler kjønn, etnisitet og kjønnsidentitet er imidlertid ikke begrenset til hvilke emneord som inkluderes, men også hva slags bøker og forfattere som brukes som eksempler i boka.

Ei bok som ble trukket fram i flere essay i 2011, er amerikanske Sherman Alexies The absolute true diary of a part-time Indian. Boka vant en rekke priser da den ble utgitt i 2007, og har gått inn i den amerikanske barne- og ungdomslitteraturens kanon, med en selvskreven plass på pensumlister for studenter innen litteratur, bibliotek og skoleverk. Derfor vakte det også oppmerksomhet da Alexie i fjor, som en del av #metoo-bevegelsen, ble anklaget for seksuell trakassering av flere kvinner i og utenfor barnelitteraturmiljøet. Saken førte til at AILA, American Indian Library Association, i fjor valgte å trekke tilbake tildelingen av prisen for beste young adult-bok som gikk til The absolute true diary… i 2008. Når bruken av Alexies bok som eksempellitteratur har falt drastisk i den nye utgaven av Keywords, kan det selvfølgelig også forstås som et ledd i å gjøre litteraturlisten mer internasjonal og begrense bruken av amerikanske bøker. Det er likevel ikke til å unngå å se droppingen av Alexis bok som en reaksjon på fjorårets anklager om forfatterens maktmisbruk.

Sherman Alexie
Sherman Alexie, foto: ASU Department of English (cc)

Åpner for debatt, men gir ingen svar

Spørsmålene saken reiser går inn i tidligere problematikk i barnelitteraturen, hvor kanoniserte barnebøker kritiseres i sin ettertid for utdaterte holdninger overfor minoriteter. Et eksempel er bruken av «n*konge» i Lindgrens Pippi, som også har skapt debatt her til lands. Ulike tider har ulike tabuer, som norske Åse Marie Ommundsens essaybidrag om «taboo» nok vil vise, og her finnes også et skille i hvordan forskjellige land reagerer ulikt på overskridelser av tabubelagte spørsmål i barnebøker. Spørsmålet Philip Nel kommer tilbake til, både som redaktør og som underviser ved et universitet hvor Alexie har stått på pensum, er «should we continue to teach an author who has harmed others?». I Keywords forsøker ikke redaktørene å besvare spørsmålene som reises i møte med språk og livsførsel som kan virke skadelig, men de ønsker i stedet å åpne rom for refleksjon og diskusjon, og la essayene stå som alternative løsninger til hverandre – i tråd med sjangerens form.

Nina Christensen, Philip Nel og Lissa Paul presenterte den nye utgaven av Keywords for children’s literature ved Universitetet i Malmö tidligere i vår. I bakgrunnen vises noen av nøkkelordene som er inkludert i den kommende boka. Foto: Ingeborg Landfald
Nina Christensen, Philip Nel og Lissa Paul presenterte den nye utgaven av Keywords for children’s literature ved Universitetet i Malmö tidligere i vår. I bakgrunnen vises noen av nøkkelordene som er inkludert i den kommende boka. Foto: Ingeborg Landfald

Nye grupper slippes til

Det er ikke bare minoriteter uten en selvsagt plass i litteraturen og forskinga på den, som står i fokus i den kommende utgaven. Nøkkelordene har utviklet seg i tråd med det øvrige barnelitterære feltet det siste tiåret, hvor vi kan se et skifte fra å se på barn som lesere, til barn som forbrukere og produsenter av tekst. Her finner vi nye tilskudd som «agency», «performativity», «intermedia» og «play», nøkkelord som vektlegger en handlende leser og en utvida tekstforståelse, som også rommer digital litteratur.

Kanskje kan vektleggingen av et aktivt og handlende barn tolkes som en forlengelse av inkluderingen av kvinnelige, melaninrike og skeive kropper, sosiale kategorier som stod sentralt i 2011-utgaven av boka. Den nye boka inkluderer også et essay om «posthuman», et konsept mange kjenner fra science fiction, hvor personer eksisterer utenfor den menneskelige (og kroppslige) tilstanden – for eksempel som avanserte datamaskiner. Interessen for det kroppslige utvides altså ikke bare til å inkludere marginaliserte grupper i samfunnet, men den kommende utgaven går også forbi den fysisk betingede kroppen – og inn i det nye.