Hopp til innholdet

Nominasjoner til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2019

Nominasjoner til Kulturdepartementets priser  for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2019
De nominerte bøkene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2019. Omslag: forlagene

For bokåret 2019 er til sammen 28 forfattere, illustratører, oversettere og tegneserieskapere nominert innenfor sju priskategorier: Litteraturprisen, Bildebokprisen, Fagbokprisen, Debutantprisen, Tegneserieprisen, Illustrasjonsprisen og Oversetterprisen.

OBS!

Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur blir delt ut 23. mars. Offentliggjøring av prisvinnerne, sendes ut som pressemelding kl. 13.00.

Utdelingsarrangementet 23. mars er dessverre avlyst. Dette gjøres i tråd med helsemyndighetenes oppfordringer i forbindelse med koronaviruset.

Norsk barnebokinstitutt administrerer jury og prisutdeling. Les mer om Kulturdepartementets priser.

For mer informasjon, ta kontakt med:
Juryleder Silje B. Johannessen: 934 52 671
Pressekontakt Norsk barnebokinstitutt Birgitte Eek, 415 00 622.

Litteraturprisen

Buffy By er talentfull

Ingeborg Arvola: Buffy By er talentfull. En selvbiografi, Cappelen Damm
Buffy, broren Bobby og deres vakre mamma lever fra hånd til munn og på mattilskudd fra Fattighuset, men Buffy og familien finner løsninger og klarer seg mot alle odds. Buffy er aktiv, løsnings­orientert og ufokusert. Hun er livsfarlig med ball, men viser seg å være et naturtalent i slalåm. Et selvbiografisk skoleprosjekt utgjør en sentral del av bokas finurlige forteller­måte. Grepet med å la selvbiografien styre formen er vellykket i ei bok preget av lek med språk og sjangre. Personene er tegnet med vidd og skråblikk. Et viktig handlings­drivende spørsmål er hvordan Buffy skal få råd til å utvikle sitt ukjente talent. Det får sin løsning via diverse viderverdig­heter og flaks. Arvola formidler med humor og varme om det å være fattig i verdens rikeste land, selv om alvoret og sårheten anes like under overflata. Dette er fornøyelig og medrivende lesning med bred appell, der budskapet er at alle er talentfulle i noe. Nora Brechs svart-hvitt illustrasjoner gjenspeiler den humoristiske tonen i boka.

Espen Dekko - Minus 14

Espen Dekko: Minus 14, Gyldendal
Tobias spiller i band, har gode venner og får seg til og med en nydelig kjæreste. Mye er bra. Men mye er også vondt. Tobias har en pappa som aldri har tid til ham. Mora har tatt noen dårlige valg og sliter med å være den voksen­personen Tobias trenger. Den verste av alle er imidlertid Adrian i klassen. Adrian er matte­lærerens gullunge, men et mareritt mot Tobias. Tobias holder ut og holder ut, helt til alt til slutt rakner og det ser ut til å gå fryktelig galt. Espen Dekko skriver følsomt om vennskap, forelskelse, familie og mobbing i denne komplekse ungdoms­romanen. Historien er velbalansert og gir oss innsikt i hvor galt det kan gå når et menneske blir utsatt for mer press enn han eller hun kan tåle. En av forfatterens styrker er et levende språk og troverdige dialoger. Romanen appellerer til følelsene i oss, og den har en vellykket dramaturgi som gjør det vanskelig å legge boka fra seg før siste side er lest.  

Katrine Nedrejord: Det Sara skjuler

Kathrine Nedrejord: Det Sara skjuler, Aschehoug
Lajla og Sara går på videregående i Karasjok. Lajla spiller fotball og er god nok for landslagetSara er den sosiale av dem, glad og fargerik. Men ei natt våkner Lajla av at Sara banker på vinduet og vil inn. Hun er blitt tom i blikket og redd for mørket, og vil ikke snakke om hva som er skjedd. Lajla lover først å ikke blande seg, men noen har rana Sara fra henne og hun finner seg ikke i det. Det Sara skjuler er ei gripende og godt oppbygd historie om vennskap, lojalitet og overgrep. Et klokt og effektfullt fortellergrep er å la jeg-fortelleren Lajla betrakte overgrepet utenfra. Dette skaper balanse mellom nærhet og distanse til et vanskelig tema. Språket er levende og troverdig, og det dialektnære speiler både karakterene og den lokale tilhørigheten godt. Nedrejord skriver innsiktsfullt om konsekvensene av voldtekt og hvordan traumatiske hendelser ikke bare påvirker offeret, men også menneskene rundt.

Bildebokprisen

Marianne Gretteberg Engedal: Pølsetjuven

Marianne Gretteberg Engedal: Pølsetjuven, Samlaget
Kjell er tjuv. Heile familien hans er tjuvar. Problemet er berre at Kjell ikkje vil vere tjuv. Korleis er det å vere noko ein ikkje vil vere, og gjere ting ein ikkje vil gjere? Og kva skal Kjell gjere når familien hans vil rundstele huset til bestevenen hans? Pølsetjuven er ei original forteljing om ein kjend tematikk: å ta eigne val, sjølv om det kan kjennast vanskeleg. Ei fin skildring av korleis det er å finne seg sjølv i ei verd som er full av fastlagde rammer og forventningar. Boka nyttar biletbokmediet godt, og er prega av ein original og gjennomført forteljarstil. Teksten er i hovudsak replikkar, og bileta ber mykje av handlinga. Vekslinga mellom mindre ruter og heile sider skapar tempo og dynamikk, og rik fargebruk formidlar stemninga effektfullt. Teikningane er morosame og fulle av spanande detaljar, og innbyr til å lese boka mange gonger. Forsats og baksats er nytta til å gje eit før- og etterperspektiv til forteljinga. Stilen er skakk og morosam, og dei ulike karakterane understrekar fint kor ulike me er som menneske.  

Liv Gulbrandsen og Åshild Kanstad Johnsen (ill.): Skoleape

Liv Gulbrandsen og Åshild Kanstad Johnsen (ill.): Skoleape, Aschehoug
Ella skal begynne på skolen og gleder seg veldig. Da hun våkner til første skoledag, synes hun ikke klærne Mamma-Lisa har funnet fram er fine nok. Hun vil være fin, finere, finest, og siden Mamma-Sara ikke har våknet enda, kan Ella selv finne andre og bedre klær. Snart er det en liten skoleape som er klar for å møte den nye tilværelsen. Det blir en god dag, med nye venner og mye klatring. Etter noen uker kommer klasse­bildet i posten, og da får Mamma-Lisa seg en overraskelse. Samspillet mellom tekst og illustrasjoner er lekent. Farge­sterke tegninger med tydelige kontraster og myke, bølgende linjer skaper ei bok full av liv og mylder. Når Ella kler seg om til ape endrer hun kropps­språk og sidene flommer over av sprudlende fysisk energi. Dette vises spesielt tydelig gjennom den uvørne og livlige streken. Papirets farge skinner tydelig gjennom og veksler med oppslagene. De sterke bakgrunns­fargene formidler effektivt situasjonen eller stemningen. Skoleape er ei varm og morsom bok om å være seg selv fullt og helt, og som på befriende vis lar være å problematisere.

Vegard Markhus: Det runde problemet

Vegard Markhus: Det runde problemet, Aschehoug
Nokre gongar er ting berre vanskeleg. Alt er rot. Vekkar­klokka og fugle­songen er umogleg å høyre. Og kanskje snublar ein over noko på golvet, noko rundt og rart. Noko ein ikkje kjenner att og som ein ikkje veit kva kan brukast til. Robert prøver så godt han kan å finne ut kva den runde saken med hår og holrom kan ha av nytte­verdi. Kanskje kan han spele fotball med den? Eller kanskje den gjer seg som vaske­kost? Til slutt viser det seg at Robert ikkje skal greie å løyse det runde problemet åleine, han treng ein ven til å hjelpe seg. Dei litt groteske illustrasjonane gir den røyndoms­­nære og lett undrande teksten eit mykje meir absurd innhald. Fargar og konturar er like­framme og skapar eit kvardagsleg preg i det bisarre og såre som går føre seg. Det er få detaljar i oppslaga og den handteikna teksten er stor og god å lese. At orda er utforma i same stil som teikningane skapar eit samla uttrykk i bileta, som òg er kjenneteikna av enkel fargebruk. Boka innbyr til attlesing, og opnar både for latter og samtalar om slikt som kan vere vanskeleg. Markhus fortel med empati og humor, og gjer eit vanskeleg tema tilgjengeleg.

Fagbokprisen

Nina Brochman, Ellen Støkken Dahl, og Magnhild Winsnes (ill.): Jenteboka: Ellen og Ninas guide til puberteten

Nina Brochmann, Ellen Støkken Dahl og Magnhild Winsnes (ill.): Jenteboka. Ellen og Ninas guide til puberteten, Aschehoug
Jenteboka er ei grundig og godt gjennomarbeidet fagbok om alt fra mensen, pupper og følelser, til å sette grenser. Den gir informasjon og praktisk kunnskap til både ferske og viderekomne jenter i puberteten. Alt det som ikke (enda) blir tatt opp på skolen, og som mamma og pappa (ofte) unngår å fortelle om, formidles her med kløkt og ærlighet på en naturlig og tilgjengelig måte. Språket er godt tilrettelagt for målgruppa. Boka er omfattende og innholdsrik, med relevante kapitler og en fyldig litteraturliste for lesere som ønsker å fordype seg videre. De lekne og fargerike illustrasjonene av Magnhild Winsnes er en nødvendig del av formidlingen i boka. De løfter teksten ved å tilføre både sentral informasjon og humor, og bidrar til å tilgjengelig­gjøre og ufarliggjøre temaene. Gode valg av fonter, fargevalg og tekstoppsett bidrar til god lesbarhet. Dette er ei viktig bok som bør leses av alle.

Anna Fiske: Hvordan lager man en baby?

Anna Fiske: Hvordan lager man en baby?, Cappelen Damm
Denne fagboka for de yngste besvarer det alltid like aktuelle spørsmålet Hvordan lager man en baby? på en inkluderende og klok måte. Både befruktning, fosterutvikling, svangerskap og fødsel forklares og vises ærlig og direkte. Boka er faglig solid og forteller om de fleste utfordringer og gleder ved det å få barn, enten det er snakk om den vanligste måten, prøverør eller adopsjon. Samspillet mellom tekst og bilder løfter fram temaet på en informativ måte, og midt i alt det fine og respektfulle er det likevel plass til masse humor. Språket er enkelt og faguttrykk brukes på en naturlig måte. Mye blir forklart gjennom illustrasjonene, men boka inviterer også barneleseren til å stille flere spørsmål. Det kan skape spennende samtaler mellom barn og voksne om et så eksistensielt tema som å lage en baby.

Ole Mathismoen og Jenny Jordahl (ill.): Hva er greia med klima?

Ole Mathismoen og Jenny Jordahl (ill.): Hva er greia med klima?, Ena
Hva er greia med klima? forteller i tegneserieformat om klimakrisa, klimaendringene og hva som er i ferd med å skje med naturen vår. Karakterene Jenny og Ole forklarer hvorfor det skjer, hva konsekvensene kan bli og ikke minst hva vi kan gjøre med det. For her er det også håp, midt i et alvorlig og komplisert tema som engasjerer veldig mange barn og unge. Emnet er stramt presentert, uten unødvendige sidespor. Mathismoen har en språklig formidling som er detaljert nok til å tilfreds­stille de mest nysgjerrige og vite­begjærlige leserne. Jordahls illustrasjoner utfyller og tydeliggjør fakta, og gjør det samtidig morsomt og lett­fattelig. Variert bruk av ruteformatet med mindre og større flater skaper dynamikk i oppslagene, og aktiv bruk av tegneseriens virkemidler tilfører (enda mer) dramatikk. Gjennomtenkt fargebruk formidler effektivt klima­endringenes virkninger på naturen. Dette er en lærerik bok om klimakrisa som treffer bredt med formidling av avansert fagstoff.

Debutantprisen

Neda Alaei: Dette er ikke oss

Neda Alaei: Dette er ikke oss, Gyldendal
Sanna har det ikke lett. Mora er død og faren strever med å håndtere sorgen. Han står ikke opp om morgenen, han lager ikke mat og snakker nesten ikke. Sanna må ta ansvar for seg selv og faren, både fysisk og psykisk. En dag finner hun et fotoapparat, en forlagt bursdagsgave fra mora. Samtidig begynner Yousef i klassen. Han har verdens nydeligste øyne og er flink til å fotografere. Når det blir vanskelig for Sanna å ta i bruk det nye kameraet, gir han henne et engangs­kamera og en idé. Men hvordan går det når klasse­venninnen Mitra åpenbart mener at Yousef er hennes, og faren havner på sykehus? Sanna prøver så godt hun kan å klare alt. Følelser og prøvelser formidles med en sårhet og nerve som treffer leseren rett i hjertet. En troverdig karaktertegning bidrar til å skape en medrivende og realistisk fortelling. Neda Alaei bruker et levende språk, som er alders­relevant uten å virke anstrengt. En sikker og velskrevet debut om omsorgs­svikt, vennskap på prøve, depresjon, forelskelse, fotografering, og ikke minst musikken til Kent.

Emilie Christensen og Dorte Walstad (ill.): Henrik flytter

Emilie Christensen og Dorte Walstad (ill.): Henrik flytter, Aschehoug
I denne bildeboka møter vi lillesøster Vilde som gjør alt for å forhindre at storebror Henrik skal flytte hjemmefra. Med god hjelp av en leketøy­giraff limer Vilde storebrorens sko til gulvet, kaster tannbørsten og alle toalett­sakene hans i do, teiper igjen døra hans, gjemmer alle klærne og utfører en rekke andre desperate handlinger – alt fordi hun ikke vil at Henrik skal flytte. Debutant­duoen Emilie Christensen og Dorte Walstad viser en fremragende forståelse for bildebok­mediet. Handlinga er rytmisk oppbygd på en måte som skaper forventninger og driver oss videre i fortellinga. Ord og bilder utfyller hverandre og skaper en vellykka helhet, og den håndtegnede teksten er god å lese, både språklig og visuelt. Det store formatet kler boka og skaper åpne og rene flater som gir handlinga spillerom samtidig som vi kjenner på Vildes ensomhet og frykt for å bli alene – et tema mange småsøsken kan kjenne seg igjen i. Alt formidles med en fin balanse mellom humor og en sår klangbunn.

Vilde Kamfjord (Rune Markhus ill.): På omveien hjem

Vilde Kamfjord: På omveien hjem, (Rune Markhus ill.), Gyldendal
Vinde tar for første gang toget aleine fra Oslo til Lillehammer. På toget blir hun sittende sammen med Britt, ei fremmed dame. Teksten består utelukkende av dialogen mellom de to, i form av fargelagte talebobler på messenger-­manér. De snakker om å ha Cherrox til bunad og løpe fort, om fine vinduer, om å spille blokkfløyte i bursdag, og om å dra til New York for å holde hodet kaldt. Vinde er en ivrig forteller og Britt er en lyttende voksen. Det blir et slags kammerspill med to aktører der livs­historier rulles ut gjennom underteksten. Sjangermessig plasserer boka seg i grenselandet mellom illustrert barnebok, teatertekst og chat-medium. Vilde Kamfjord har i samarbeid med illustratøren Rune Markhus laget ei vakker og gripende bok. Den skiller seg ut i motiv­behandling og uttrykk, der layout og illustrasjoner er en sentral del av historien som dannes gjennom dialogen. Dette er en debut som skiller seg ut med en originalitet i karakterframstilling og valg av formspråk.

Tegneserieprisen

Malin Falch og Regine Toften Holst: Bjørnar: En historie fra Nordlys

Malin Falch og Regine Toften Holst: Bjørnar. En historie fra Nordlys, Egmont
Bjørnar foregår tretti år før hendelsene i Nordlys-serien. Historien etablerer raskt konflikten mellom de snakkende dyra og vikingene i Jotundalen. Lille Bjørnar går i ei felle som vikingene har satt opp, men trollgutten Espen redder ham og han gjenforenes med foreldrene. Dyrene møtes for å bestemme om de skal kjempe eller flykte. Mange vil ut av dalen, selv om det vil gjøre dem til vanlige dyr. Så blir mora til Bjørnar fanget, og dette utløser en kamp mot vikingene. Falch og Toften Holsts stil skiller seg ut blant norske tegneseries­kapere i måten de trekker veksler på amerikanske kilder og animasjon. Forteller­håndverket er solid og viser et godt samarbeid, der Falch står for historien, skisser og bakgrunns­farger, med tusjing og fargelegging av figurene av Toften Holst. Kontrasten mellom sterke konturer i karakter­design og utflytende omgivelser balanserer nærhet og magi uanstrengt. Teksten overforklarer ikke, og gir rom til at klimakset i siste del kan utspille seg uten ord. Bjørnar er en helstøpt tegneserie som tydelig retter seg mot unge lesere.

Mac og Andreas Håndlykken: Ingen visste

Mac og Andreas Håndlykken: Ingen visste, Überpress
Hva om du ikke husker hvem du er, eller hva du gjør? Hva om alt du er redd for blir litt for virkelig? Ruby og Ben blir hjemløse og okkuperer et tilsynelatende forlatt hus. Ruby blir forfulgt, men vet ikke hvorfor. Ben er fornøyd med å ta livet på sparket og ikke høre hjemme noe sted. Da Ruby blir kjent med Ti, viser det seg at de har mer til felles enn de aner. Ti har ingen minner fra sitt tidligere liv, men noe gnager han så han ikke får fred. Introen er detaljfattig og blodrød, og ser ut til å ramle ut av det store intet. Videre i tegneserien er bruken av rutene dynamisk og driver historien effektivt framover. Ingen visste er en annerledes og surrealistisk tegneserie om tidsreiser, psykiatri, konspirasjons­teorier og metafysikk, med interessante og komplekse karakterer. Tegnestilen befinner seg i en amerikansk noir-tradisjon som minner om blant annet Warren Ellis. Mac og Andreas Håndlykken deler på skisse- og tegneprosessen, og resultatet framstår stilrent og sømløst. Dette er første bok i en trilogi om å ikke høre til, men å kunne finne samhold der du minst venter det.

Kristoffer Kjølberg: Etter leggetid

Kristoffer Kjølberg: Etter leggetid, Gyldendal
Redaksjonen i skoleavisa skriver mest om møter i elevrådet. Reporter Sebastian vil heller skrive om skumle saker og oppklare dem, på samme måte som hans litterære helt, krim-journalisten Rosenkrantz. Sebastian driver derfor egen etter­forsknings­journalistikk ute i byen etter leggetid. Reportasjene hans blir populære og gir skoleavisa økt opplag. Kjølberg turnerer tegneserie­mediets klassiske virkemidler med sikker hånd. Fine brudd i perspektiv og utforming viser godt grep om dramaturgien. Ruter uten rammer og dempede farger myker opp sidene. Enkle karikerte figurer og et lite format forsterker inntrykket av en serie godt tilpasset barneleseren. En godbit for de mer avanserte leserne er svarthvitt-sekvensene om «den fryktløse» Rosenkrantz som henspiller på amerikansk 40-talls-noir, med en liten Nighthawks-referanse til slutt. Kjølberg har i denne tegneserien laget en morsom vri på et velkjent motiv: karakteren som forleser seg på romaner og prøver å etterleve sin litterære helts bravader. Dette er et lovende førstealbum i en planlagt serie for barn.

Illustrasjonsprisen

Verdens verste leirskole av Marius Horn Molaug

Kristoffer Kjølberg for illustrasjonene til Verdens verste leirskole av Marius Horn Molaug, Gyldendal
Klassen til Ruben og Kent er på leirskole med verdens verste rektor. Rektor har bestemt seg for å lære elevene om livet i naturen, og bybarna får virkelig kjørt seg uten mat og do og andre bekvemmeligheter. Det blir faktisk så ille at Ruben og Kent ser seg nødt til å kvitte seg med rektor for å få en slutt på leirskoleprosjektet. Dette er den sjuende boka i serien «Verdens verste …». En av Kjølbergs styrker som illustratør er opplevelsen av bevegelse og framdrift som illustrasjonene tilfører fortellingen. Ofte er det illustrasjonene som bærer handlinga og formidler humoren i boka. Tegningene er vittige, med en tydelig strek og en enkel fargepalett. På en balansert måte kler de den komiske og ordrappe historien uten å kreve all oppmerksomhet. Håndskreven tekst er ofte en integrert del av illustrasjonene, og dermed et viktig element i historie­framstillingen. Kristoffer Kjølbergs karikaturaktige tegninger er en god og nødvendig samtalepartner for Marius Horn Molaugs tekst i denne bokserien.

Vilde Kamfjord (Rune Markhus ill.): På omveien hjem

Rune Markhus for illustrasjonene til På omveien hjem av Vilde Kamfjord, Gyldendal
Boka handler om Vinde som tar toget aleine for første gang, fra Oslo til Lillehammer. Hun blir sittende sammen med Britt, ei dame hun ikke kjenner fra før. Historien fortelles gjennom samtalene deres, i form av talebobler på sms-vis. I bakgrunnen ser man her og der svake konturer av fugler i flukt. Bymotiv på forsats og baksats viser reisens begynnelse og slutt. Motivene veksler mellom tog på sporet i fugleperspektiv, scener fra kupeen og fra det Vinde forteller til Britt; flere som helsides oppslag. Markhus benytter lett stiliserte tegninger med én hovedfarge og med effektfull skyggelegging og perspektivbruk. Koloritten er dempet – blåtoner, rosa, grønt, brunt og gult, litt rødt. Illustrasjonene utdyper handling, stemninger og følelser. Markhus’ vakre illustrasjoner utgjør en organisk del av bokas uttrykk og er en sentral del av historien. Som scenebildet i teatret eller musikksporet i en film utgjør de et dialogisk samspill med teksten. Dette er ikke en tradisjonell illustrert barnebok, men en bok som utfordrer sjangergrenser.

Livsfarlig leksikon av Torstein Helleve og Jørn Hurum

Esther van Hulsen for illustrasjonene til Livsfarlig leksikon av Torstein Helleve og Jørn Hurum, Ena
Et utvalg fortidsdyr, fra dinosaurer til sabeltann­tiger, presenteres med detaljerte illustrasjoner, der det sentrale spørsmålet er hvordan dyret ville vært livs­farlig for deg og meg. Hvert dyr har ett oppslag med fakta om hvor store de var, hvor de er funnet og når de levde. Illustrasjonene står på høyre side av oppslaget og fanger umiddelbart leserens oppmerksomhet. De skumle dyrene er tegnet både i full­figur og detalj­utsnitt. Et fast høyde­punkt på hvert oppslag er tekst­boksene som med humoristisk vri og svarte silhuetter forklarer hvorfor dyret kunne vært livsfarlig for mennesker. Illustrasjonene balanserer fint mellom det faglige og det lekende. De detaljerte og naturtro farge­tegningene utfyller teksten og gjør at både vanskelige latinske navn og morsomme spekulasjoner kommer til sin rett. Fagbøker om dinosaurer og andre spektakulære for­historiske dyr finnes i mange støpninger. Esther van Hulsens illustrasjoner er med på å løfte dette til ei god fagbok, ved å gi fryktinngytende liv til dyr du heldigvis aldri får møte.

Oversetterprisen

Johan Theorin: Slaget om Salajak

Kari Bolstad for oversettelsen fra svensk av Johan Theorin: Slaget om Salajak, Gyldendal
I en vertikal fantasyverden av snø og is i 1300-tallets Sverige, preges livet av krig og maktkamper. Feer og lindormer er like virkelige og farlige som svartedauden. I fjellborgen Salajak oppe i nord våkner den kongelige Hwitergarden sultne av vinterdvalen. Samtidig rømmer brødrene Samuel, Niklis og Jöran hjemmefra for å følge hæren som skal stoppe hwitrenes jakt på kjøtt. Norrøn mytologi, middelalderliv og magi veves sammen til ei historie der forskjellen mellom godt og ondt ikke er entydig. Skillet mellom den norrøne og den kristne tiden gjør dette til en utfordrende tekst å oversette, og Kari Bolstad har gjort en overbevisende jobb. Språket er rikt og flyter godt, og gir farge og troverdighet til en levende miljøskildring. Synsvinkelen veksler, men teksten får godt fram de ulike stemmene og stemningene. Oversetteren tar i bruk ord og uttrykk som ikke er vanlige i dagligtalen, men som kler historien uten å undervurdere leserne – pløgsle, svinnsott, puke. Bolstad beholder originaltekstens språklige tone, som hensetter oss til riktig tidsepoke og miljø.

Sofia Nordin: Alt skal brenne

Lene Stokseth for oversettelsen fra svensk av Sofia Nordin: Alt skal brenne, Mangschou
Minna og Agnes er sytten år og bestevenner. De er brennende opptatt av veganisme og dyrevern. I hvert fall er Minna det. Agnes er også engasjert, men ikke like dedikert som venninnen. Det er Agnes som har fortellerstemmen, og fra hennes perspektiv blir leseren presentert for indre og ytre kamper de to jentene har, både mot andre og mot hverandre. I tillegg til å ta opp samfunnsaktuelle problemstillinger, utforsker boka også mer klassiske og tidløse temaer, som vennskap, forelskelse og sjalusi. Språket i romanen er kraftfullt og hardtslående, men også filosoferende og poetisk, i Lene Stokseths oversettelse. Originalens inderlighet og sterke formidling av ungdommelig overbevisning er godt ivaretatt av oversetteren. Språket flyter godt og naturlig, og den váre og til tider nærmest desperate tonen i den svenske originalteksten formidles utmerket også i norsk språkdrakt.  

 Jessica Townsend: Vundersmed: Morrigans kall

Kirsti Vogt for oversettelsen fra engelsk av Jessica Townsend: Vundersmed. Morrigans kall, Vigmostad & Bjørke
I bok nummer to om den ulykksalige Morrigan Kråkh blir leseren igjen kastet inn i en eventyrlig fantasiverden, full av magi og med en nervepirrende kamp mellom det gode og det onde. Morrigan har nå blitt elev ved skolen for barn med sjeldne evner. Som vundersmed kan hun tiltrekke seg universets energi, og bruke denne kraften som hun vil. Den evnen deler hun med verdens ondeste mann, Esra Skrall. Spørsmålet er om hun vil bruke kreftene i det gode eller det ondes tjeneste. Kirsti Vogt viser i sin oversettelse en treffsikkerhet og språklig lekenhet som beholder magien i Townsends fantasyunivers. Oversettelsen ivaretar også originalens språklige særpreg, både med tanke på miljøskildringer og kostelige karakterbeskrivelser. Vogt har gjort smarte valg når det gjelder oversettelsene av de underfundige steds- og karakternavnene i originalen. Meningsbærende norske navn og uttrykk bidrar til å skape språklig konsistens, og samtidig gjøre humoren og betydningen i disse viktige detaljene tilgjengelige for norske lesere. 

Relaterte innlegg