I desember foregikk det en debatt i Klassekampen om synligheten av samtidslitteratur for barn og unge på NRK Super. Programredaktør Hildri Gulliksen tok kontakt med NBI i etterkant av publiseringen av oppsummeringen for å korrigere faktafeilene i kronikkene til Neha Naveen, og informere mer om hvordan NRK jobber med litteratur i et intervju.
I ditt innlegg i Klassekampen skriver du blant annet at dere viser flere programmer som er basert på barnelitteratur. Ser NRK Super på programmer som er basert på bøker, som litteraturformidling?
NRK Super ønsker å stimulere barn til å bli interesserte i historier og historiefortelling i et bredt perspektiv. For å gjøre det, må vi fortelle barna gode historier, og vi må bruke medieplattformenes ulike muligheter og egenskaper til å gjøre historiene så fengende og interessante som mulig. Å lage TV-serier som Vaffelhjarte og Karsten og Petra, er ikke litteraturformidling direkte, men en medietilpasset videreføring av litteraturen. Den har en verdi på egne premisser, og vi tror den bidrar til å vekke interesse for den opprinnelige litteraturen.
Du har skrevet på Facebook at det er uriktige påstander i det første innlegget i Klassekampen (4.12.15), som var rettet mot NRK Super. Hvilke påstander er feil?
I kronikken står det at NRK Supers visjon er: Vi skal være et univers som speiler et kulturelt mangfold og som styrker barnas identitet og selvfølelse. Vår viktigste oppgave er å formidle gode historier og innhold som er forankret i norsk språk og kultur.»*
Dette er kjente verdier for oss, men det er ikke vår visjon. NRK Supers visjon er: Vi skal skape en verden hvor barn vokser og er viktige.
Det står også følgende i kronikken: «Tidligere i år hadde NRK Super en barnebok-uke, med god respons. Men en kanal som retter seg til barn, burde forholde seg mer aktivt til barnelitteraturen, enn kun som et tema man kan trekke frem i de litt roligere sommermånedene».
Det er altså slik at NRK Super forholder seg aktivt til barnelitteraturen på mange ulike vis, på alle våre ulike plattformer og på ulike tidspunkter av året.
I ditt svar i Klassekampen (7.12.15) skriver du at balansegangen med å tilby alle barn noe som er interessant og relevant for dem er vanskelig. Hvordan jobber NRK Super med slike prioriteringer? Hva skal til for at dere kan prioritere litteratur høyere?
NRK Super har en årlig ramme på ca 200 millioner kroner. Disse skal dekke produksjon og innkjøp av alt innhold for målgruppen 2-12, samt publisering på TV, nett-tv, radio, nrksuper.no og sosiale medier. Slik vi definerer oppdraget vårt, er dette sentrale oppgaver for NRK Super:
- Gi barn en stemme
- Inspirere til å ta sosialt ansvar
- Speile barns virkelighet
- Gi verktøy for mestring
- Gi kunnskap
- Gi familier gode fellesopplevelser
Vi har ukentlige diskusjoner i vår ledergruppe om sammensetningen av vår portefølje. Viktige spørsmål for oss i disse diskusjonene er:
- I hvilken grad bidrar innholdet/konseptet til visjonen vår?
- I hvilken grad speiler konseptet livet til barn i Norge og gir identifikasjon?
- I hvilken grad gir konseptet interaksjon med målgruppen?
- I hvilken grad har konseptet potensiale til å bli et sterkt brand?
- I hvilken grad er innholdet varig, egnet for reprisesendinger eller ulike typer publisering?
Når det gjelder temavalg for konseptene våre (nyheter, musikk, naturvitenskap, dyr osv) forsøker vi å tilby alle barn noe de er interessert i, både 2-åringene og 12-åringene, gutter og jenter. Noen temaer fenger hele målgruppa. Et eksempel på det er dyr. Andre programmer retter seg spesifikt mot 2-åringene (Fantorangen) eller mot 12-åringen (Flipp Klipp Studio). Når vi utvikler konsepter må vi også passe på at innholdet egner seg godt for den plattformen det skal publiseres på. Et eksempel på det er naturvitenskap på tv. På tv kan vi gjøre eksperimenter og forklare fantastiske fenomener som ikke barn har tilgang på hjemme eller i skolesammenheng. Et annet eksempel er populærkultur og kjendiser på radio. Radioens kjappe natur og uformelle tone gjør at vi kan la kjente artister svare på alle slags spørsmål fra barna. Intervjuene blir lette og uhøytidelige og artistene fremstår som tilgjengelige og inkluderende overfor barna.
Vi har valgt å ikke ha et eget program på radio eller tv om litteratur, men heller integrere stoff om litteratur i Supernytt, i vårt radioprogram Skolefri og på nett. Slik gjør vi det også med teater, populærmusikk, sport og en rekke andre temaer. For litteraturområdet produserer vi anmeldelser, bokomtaler, kåringer, forfatterintervjuer mm. I tillegg lager vi dramaserier basert på bøker (for eksempel Karsten og Petra og Vaffelhjarte) og vi sender hørespill og opplesninger i vår radiokanal. Nytt nå er at vi har igangsatt utviklingen av god natt-historier som skal være tilgjengelig i vår nett-spiller. Hvorvidt disse skal baseres på allerede utgitt litteratur eller nyskrevet materiale, er for tidlig å si.
Er det en oppfatning om at det er vanskelig å formidle litteratur i form av bøker på tv i dag, på grunn av konkurrerende plattformer som nettbrett, tv-spill og pc? Er det for eksempel mer naturlig å vise en animasjonsserie, enn å vise frem bildebøker?
Konkurransen om barnas oppmerksomhet er stor. Hvis vi sender innhold som ikke fenger dem, skrur de over på andre kanaler eller velger å gjøre andre ting. Ingen barn velger «fornuftig» i nett-tv. Barn, som voksne, plukker det de aller helst vil se.
Det er en utfordring å lage fengende programmer med formidling av bøker på tv. Når barn velger å se på tv, forventer de innhold som er laget på tv-mediets premisser hvor handlingen drives frem med levende bilder. Bøker i sin opprinnelige form fungerer rett og slett best som bøker – og tv er best som tv.
Du avslutter ditt innlegg med en oppfordring om å fortsette å lete etter samarbeid som styrker både dere og litteraturen. Betyr det at NRK Super er åpne for å skape et program om samtidslitteratur for barn og unge? Hvordan tenker du deg at et slikt program om litteratur kan se ut?
Vi har ingen planer om å lage et program om samtidslitteratur for barn og unge. Men vi vil fortsatt ha litteraturrelaterte temaer i programmer som Skolefri og Supernytt. Og jeg gjentar gjerne min invitasjon til å komme med forslag til nye, kreative samarbeidsmåter. For en ting er sikkert; skal vi nå fram til dagens barn, må vi svare godt på barnas egne behov og gjøre det på en fengende og gjerne nyskapende måte som vekker oppmerksomheten deres. For kampen om barns oppmerksomhet er global og større enn noen gang, og barna velger ikke det vi voksne mener er bra for dem. De velger rett og slett det som appellerer mest til dem.
*Visjonen ble hentet fra Wikipedia. Artikkelen refererte til dokumentet «Mål og verdier. Supers grunnmur november 2014». Naveen beklager bruken av referansen, om dette ikke er en reell kilde.