Ny språklov og språkmelding

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja presenterte 12. mai et forslag til ny språklov og språkmelding 135 år etter at bokmål og nynorsk ble sidestilt i jamstillingsvedtaket.

Abid Q. Raja
Abid Raja, foto: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Den nye språkloven erstatter mållova fra 1980. Formålet er å sikre norsk språk som nasjonalt hovedspråk, står det i en pressemelding fra departementet.

Med denne proposisjonen ønsker regjeringen å legge til rette for en offensiv språkpolitikk som
omfatter alle de språkene den norske staten har ansvar for. I tillegg til norsk, bokmål og nynorsk, gjelder dette samiske språk, nasjonale minoritetsspråk (kvensk, romani og romanes) og norsk tegnspråk. Regjeringen baserer proposisjonen på en analyse der engelsk språk setter det norske språk under press på en rekke områder. Proposisjonen består av en språkmelding og et forslag til ny språklov.

Minoritetsspråklig innsats

Språkmeldingen, peker på statistikk over utgitt barne- og ungdomslitteratur som Nasjonalbiblioteket utarbeider for instituttet. Tallene viser blant annet det beskjedne antallet bøker som kommer ut på nynorsk, samisk og de nasjonale minoritetsspråkene:

«Norsk barnebokinstitutt fører årleg statistikk over utgjeving av bøker for barn og unge. Berre fem prosent av barnebøkene som vart gjevne ut i 2017, var på nynorsk. I 2017 vart det gjeve ut 19 bøker til saman på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Barn som har samisk eller nynorsk som hovudmål, har med andre ord svært lite tilbod om nye utgjevingar på eige skriftspråk. Likeins har bokmålsbrukarar liten tilgang til litteratur for å trene på sidemålet sitt. Breiddekultur på nynorsk bidreg til å byggje ned språklege barrierar og å vise språkleg mangfald.»

Da kultur- og likestillingsministeren lanserte proposisjonen 12. mars, sa han at han håper at loven vil gjøre det enklere å få til en systematisert innsats for de nasjonale minoritetsspråkene.

Flerspråklighet

«Flerspråklighet skal vi være stolte av, det er en styrke å kunne flere språk», sa Raja i sin tale, og peker på at forskning viser at flerspråklighet gir en kognitiv fordel for den enkelte, og at det bidrar til evnen til å se ting fra andres ståsted.

Norsk barnebokinstitutt løftet frem flerspråklighet i et seminar vi arrangerte i samarbeid med Leser søker bokNasjonalbiblioteket og Språkrådet i februar i år, Kan vi snakke sammen?
Om flerspråklighet hos barn og unge
. Arrangementet ble åpnet av Raja, som fortalte om sine personlige erfaringer med å vokse opp med fire språk (norsk, panjabi, urdu, arabisk). Seminaret pekte på mange gode tiltak som gjøres på flerspråkfeltet, men det kom også en tydelig etterlysning etter mer flerspråklig barnelitteratur fra deltakerne.

Instituttets direktør, Kristin Ørjasæter, og forfatter og professor Helene Uri har gjennom en kronikk på våre nettsider kommet med en appell til kultur- og likestillingsministeren om hjelp til å få flere parallellspråklige bøker.

Også ved utdeling av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2019, ble dette adressert i juryleder, Silje B. Johannessens tale: «Tospråklige bøker er det også et stort behov for, og stor etterspørsel etter, men tilbudet er lite».

Relaterte innlegg