Forskningsprosjektet Barnelitterære dannelsesprosesser er et kunstnerisk og vitenskapelig forskningsprosjekt der vi skal undersøke forestillinger om hva barnelitteratur skal være og gjøre.
Litteratur og dannelse
Diskusjonen om barnelitteratur som kunst eller pedagogikk er ikke ny. I dag kan barnelitteratur forstås både som kunst, kunnskapskilde og identifikasjons-, sosialiserings- og oppdragelsesagent.
I kulturmeldingen, Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida (Kulturdepartementet, 2018–2019), står det at kunst og kultur skal ha en rekke konkrete funksjoner for barn og unges dannelsesprosesser. For barnelitteraturen impliserer dette at den skal bidra til å danne samfunnsaktører.
Norsk barnebokinstitutt starter forskningsprosjektet Barnelitterærer dannelsesprosesser for å undersøke hva slike forventninger kan bety for barnelitteratur. Gjennom flere delprosjekter søker deltakerne å forstå begrepet «barnelitterær dannelse» og undersøke hva et dannelsesperspektiv innebærer for vår forståelse av barnelitteratur og dens virkninger. Ett av spørsmålene prosjektet stiller er om det er mulig å forene forventninger om barnelitteraturens dannelsesfunksjoner med kunstnerisk frihet.
Kunstnerisk og vitenskapelig
Forskningsprosjektet Barnelitterære dannelsesprosesser vil inneholde både kunstneriske og vitenskapelige delprosjekter. Det kunstneriske utviklingsarbeidet utføres av en skrivekunstgruppe som består av fire forfattere. Du kan lese mer om kunstnerisk utviklingsarbeid her.
Forskningsprosjektet springer naturlig ut av behovene for ny kunnskap som Norsk barnebokinstitutts undervisningsvirksomhet stiller. Instituttet tilbyr akkrediterte utdanninger innen både skrivekunst og litteraturformidling.
– Dette er det andre store forskningsprosjektet Norsk barnebokinstitutt gjennomfører som inkluderer både vitenskapelige og kunstneriske metoder, sier instituttets direktør Kristin Ørjasæter.
To av instituttets professorer leder prosjektet, Anne Skaret leder den vitenskapelige utforskningen, mens Hilde Hagerup leder den skrivekunstneriske delen
– Instituttet har i mange år hatt en ambisjon om å være et møtested for kunstnerisk og vitenskapelig refleksjon. Nå lykkes vi med det på høyt nivå, det er jeg veldig stolt over, fortsetter Ørjasæter.
