Hopp til innholdet

På besøk i Sametingets bibliotek

Foto: Árvu/Sametinget (CC)

Norsk barnebokinstitutt fikk nylig anledning til å besøke Sametingets bibliotek i Karasjok. Der fikk vi også fikk lov til å bla i både Margaretha Wiigs ABC (1951) og en av de første nedtegnelsene som skildret samiske liv, Lapponia (1673). Biblioteket huser en materialsamling på 50 000 bind, med «alt» om samiske forhold – og med ambisjoner om å ha all litteratur som er skrevet på de mange samiske språkene.

Sápmi er den samiske betegnelsen for det landområdet samene tradisjonelt er bosatt i. Det strekker seg fra Engerdal til Kolahalvøya, og omfattes av fire ulike stater: Norge, Sverige, Finland og Russland. Sametinget på norsk side ble opprettet i 1989, på svensk side i 1993 og finsk side i 1996. De arbeider for å få anerkjent samenes rettigheter og styrke samisk kultur, språk, samfunnsliv og tradisjoner, og er dialogpartnere for regjeringene med hensyn til utformingen av den statlige samepolitikken. I 2000 etablerte de tre sametingene et Samisk parlamentarisk råd, som arbeider på tvers av landegrensene.

Kart: Wikipedia

På omvisning i Sametingets bibliotek

Vi ble tatt imot av seksjonssjef Liv Inger Lindi, som forteller at biblioteket har en bestand på omkring 50 000 bind og annet materiale.

Her finner man ‘alt’ om samiske forhold: politiske papirer, saksdokumenter, skjønn- og faglitteratur. Her finner man også ‘all’ litteratur på samiske språk og av samiske forfattere, uavhengig av hvilket språk de skriver på.

Mye av materialet i biblioteket er også på norsk, svensk eller finsk, enten fordi samiske forfattere skriver på disse språkene eller fordi mange dokumenter er to-språklige: samisk og statens hovedspråk. Det innebærer for eksempel at alle Sametingets rapporter er tilgjengelig også for den som ikke leser samisk.

Bibliotekets samling er den største samiske materialesamlingen i Norge. De samarbeidet med Nasjonalbiblioteket om pliktavlevert materiale inntil denne ordningen ble begrenset. Nå kjøper de selv inn det materialet som er utgitt i Norge og reiser til Sverige og Finland for å kjøpe inn svensk og finsk materiale. De har likevel fortsatt et nært samarbeid med Nasjonalbiblioteket, i tillegg til det tette samarbeidet med fylkesbiblioteket i Troms og Finnmark, som sørger for informasjon om alle nye titler gjennom Samisk bibliotektjeneste.

Sametinget på norsk side er lokalisert til Karasjok, der 80 prosent av innbyggerne er samisktalende og samisk og norsk er likestilte som forvaltningsspråk. Sametingsbygningen, som er tegnet av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, ble innviet i november 2000. Plenumssalen er et lavvuformet atrium. I tillegg huser bygget et auditorium, der det avholdes seminarer, kontorer til ansatte og parlamentarikere, og et stort bibliotek.

Foto: Jan Helmer Olsen (CC)

De eldste bøkene: Lapponia

Noen av bøkene i samlingen er mange hundre år gamle, som Lapponia (1673) av Johannes Scheferus. Lapponia er et sentralt verk i verdenslitteraturen. Boka ble skrevet på latin og utgitt i 1673, før den raskt ble oversatt til engelsk, tysk, fransk og hollandsk. Dette er den første omfattende etnografiske og topografiske beskrivelsen av samer, med egne kapitler om samenes opphav, språk, bosteder, klesdrakter, håndverk, kjønnsroller, barneoppdragelse, religion, jakt, flora og fauna. Høsten 2023 avholdt Sametinget på norsk side et Lapponia-seminar i auditoriet. Under vårt besøk i Karasjok inviterer Liv Inger Lindi oss til å bla i den fleire hundre år gamle boka, og undertegnede kjenner på en viss ærefrykt.

Kristianias første samiske student

Ved inngangspartiet til biblioteket er det viet et eget monter til Matti Aikio (1872 – 1929). Aikio var født i Karasjok, lærerutdannet i Tromsø, avla examen artium og ble student i Kristiania, som den første registrerte samiske student. Han livnærte seg som privatskolelærer og journalist, og debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1904. Han skrev på norsk, markerte seg som same under assimilasjonspolitikken og hadde et tydelig fokus på etnisitet i sitt forfatterskap.

Aikios liv og virke har vært omstridt. I sin samtid ble han beskyldt for å være tilhenger av fornorskingspolitikken og en forræder av det samiske. I nyere tid er oppfatningen av ham blitt revidert, slik det for eksempel fremkommer i doktoravhandlingen til Gunnar Hauk Gjengset: Matti Aikio. Verk og virke (2011):

«Matti Aikio ville med sitt verk og virke søke å få aksept i det norske folk for at det måtte være plass for en minoritet med sitt eget språk og sin egen kultur innenfor det nye, selvstendige Norge. Til gjengjeld for dette, måtte samefolket gi konsesjoner til storsamfunnet – som å lære norsk, samt begrave alle tanker på etablering av en egen selvstendig stat.» (s. 12 – 13).

Det har vært 11 samiske språk. Et par av dem er allerede forsvunnet, flere er utrydningstruet. I tillegg til de tre største: nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk er det også noen i Norge som snakker umesamisk, pitesamisk og skoltesamisk. Disse språkene har flere brukere i henholdsvis Sverige, Finland og Russland.

Andelen samiskspråklige barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge er økt i senere år. I 2018 ble det gitt ut to barnebøker på lulesamisk, sju på nordsamisk og åtte på sørsamisk. I 2021 ble det gitt ut 12 barnebøker på lulesamisk, 19 på nordsamisk og 16 på sørsamisk (se tabell 15 og 16 her)

Foto: Kristin Ørjasæter

Margaretha Wiigs ABC

Ærefrykt kjenner vi også når vi får anledning til å bla i Margaretha Wiigs ABC fra 1951. Hun kom som prestefrue til Karasjok i 1923, og ble opptatt av at de samiske barna ble så dårlig behandlet i den norske skolen. De fikk ikke bruke sitt eget språk og ble behandlet som evneløse og degenererte, forteller hun i et NRK-intervju med Johs. Kalvemo. Videre forteller hun om arbeidet med å lage en samisk ABC med bilder fra samisk miljø, slik at barna kan gjenkjenne seg i tegningene og forklaringene. Hun møtte mye motstand i Kunnskapsdepartementet. Det tok årevis å få materialet akseptert og hun måtte inngå flere kompromisser før hun lyktes med å få den publisert. Og derfor endte denne samiske ABC-en, som skulle tjene de samiske barna i leseopplæringen, opp med å være to-språklig: samisk og norsk, og med et norskspråklig ordnings-system som overstyrte det samiskspråklige. Likevel skriver Store Norske Leksikon at Margaretha Wiigs ABC blir betraktet som den viktigste boka i samisk lærebokhistorie, ettersom den bygger på samisk miljø i tekst og illustrasjoner.

Samisk barnelitteratur og leselyst

Den nyere barne- og ungdomslitteraturen er stilt opp i et eget rom i biblioteket. Bøkene er stilt opp etter språk og kategori. Vi kan for eksempel lete oss frem til faglitteratur for barn på sørsamisk, billedbøker på lulesamisk eller skjønnlitteratur for ungdom på nordsamisk.

På svensk side er det for tiden en oppblomstring av samiske forfattere som skriver for ungdom, forteller Liv Inger Lindi. Men de skriver på svensk. Også flere forfattere bosatt på norsk side skriver på majoritetsspråket. De som skriver på samisk er gjerne bosatt i de samiske kjerneområdene. Det er her de forlagene som publiserer på samisk holder til, flere med adresse nettopp i Karasjok. Også Trøndelag fylkeskommune, som rommer det sørsamiske kjerneområdet, har en betraktelig publiseringsliste.

I Sametingets innspill til den norske statens leselyststrategi vektlegges sammenhengen mellom språk og identitet: «Samiske lesere må bli gode lesere på morsmålet.» Og derfor må det «legges vekt på utgivelse av variert, aktuell litteratur. Dette innebærer styrking av samiske forfattere, […] oversettelse av god litteratur, […og] utvikling og motivasjon av skriving av skjønnlitterære tekster på samisk.»

Selv om andelen samiskspråklige barne- og ungdomsbokutgivelser i Norge er økt noe i senere år er det behov for veldig mye mer!  Liv Inger Lindi holder frem Les for meg! – språk fra første stund, som er et prosjekt Sametinget har utviklet i samarbeid med Foreningen !les. Prosjektet har resultert i utgivelse av boka Revungen, for småbarn på mange samiske språk, samt materiell som blir lagt ut på helsestasjoner og lignende, der foreldre oppfordres til å lese høyt for barna sine. Sametinget oppfordrer også til å utvikle Lesevenn-tiltak, der eldre språkbærere oppfordres til å lese høyt på samisk for nye generasjoner. Samtidig er det på sin plass å åpne opp for andre formater. Podcasten Sáp-mi, Snap-me, for eksempel, blir laget av samisk ungdom som dokumenterer sin hverdag.

Kilder