Regjeringen har lansert ny biblioteksstrategi

Illustrasjonsfoto - bibliotek
Illustrasjonsfoto: Jason Leung

Rom for demokrati og dannelse – Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har lansert en felles bibliotekstrategi for perioden 2020–2023.

Regjeringens nye bibliotekstrategi ble i går, 2. september, lansert på Fubiak – Furuset bibliotek og aktivitetshus i Oslo, hele tre statsråder var tilstede: kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner og Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Den forrige bibliotekstrategien (2015–2018) tok til orde for å utvikle folkebiblioteket som en debattarena og møteplass. Nå skal Nasjonalbiblioteket lede an slik at bibliotekmøteplassen videreutvikles i et samarbeid mellom skole-, høyskole, universitets- og folkebibliotek.

«Regjeringen ønsker at biblioteket skal være et naturlig sted å henvende seg for den som ønsker å skille mellom ekte og falske nyheter, mellom gode og dårlige kunnskapskilder. Bibliotekene er viktige for demokrati og dannelse», står det i regjeringens pressemelding

Barn og unge særlig viktig

Strategien trekker frem barn og unge som en særlig viktig målgruppe. Biblioteket er en arena som kan gi leseglede og glede ved å bruke språk. Godt samarbeid mellom barnehagen og folkebiblioteket er viktig for å gi barn tilgang til et rikt utvalg bøker og digitale ressurser.

– Det er godt å se at de nasjonale styringsorganene peker ut en felles retning for bibliotekutviklingen, sier Norsk barnebokinstitutts direktør Kristin Ørjasæter.
– Jeg hadde nok ønsket meg en større forpliktelse overfor skolebiblioteket. Men jeg legger merke til at det i strategidokumentet står at vi trenger bibliotek som er relevante, som samarbeider og lykkes med å tiltrekke seg nye brukergrupper, at de skal være inkluderende og romme både kunnskap og kulturopplevelser (s. 5). Etter mitt syn er det mange bibliotek som er der allerede, men forpliktelsen om samarbeid og felles infrastruktur er likevel helt sentral. Skolen er ved siden av folkebiblioteket den viktigste arenaen for formidling av litteratur til barn og ungdom. Skolen er det eneste stedet der litteraturen kan møte alle. Skolens betydning for lesing og leseferdigheter kan derfor ikke undervurderes. Men der folkebibliotekene gir barn og ungdom muligheter til å velge litteratur selv, er forskjellene i kvalitet mellom skolebibliotekene så stor at denne muligheten ikke er der for alle. Strategidokumentet påpeker den foruroligende synkende andelen av kvalifiserte formidlere i barneskolen, og at et betydelig flertall av skolene ikke har nedfelt i sine planer hvordan skolebiblioteket skal brukes i utdanningen (s. 30). Det er derfor grunn til å spørre om tiltakene i strategien vil kunne endre dette bildet vesentlig, og om det er tatt tilstrekkelig hensyn til de kommende endringene på fylkes- og kommunesektoren, sier Ørjasæter.

Innkjøpsordning for skolebibliotek

I strategien står det at skolen og bibliotekene har et felles samfunnsoppdrag blant annet når det gjelder kunnskapsformidling, informasjonskompetanse, lesing og leseglede. Skolebiblioteket er en arena som potensielt kan gi alle barn, uansett bakgrunn, et bredt litteraturtilbud. Derfor skal Kulturrådet etablere et prøveprosjekt med bokinnkjøp som sikrer skolebibliotekene en større tittelbredde enn de har i dag. Prosjektet «vil kunne bidra med kunnskap om hva økt tilgang til litteratur i skolebiblioteket betyr for unges lesing, samtidig som det kartlegger omfanget av skolebibliotek som har ressurser til å ta imot og formidle ny norsk samtidslitteratur for barn og unge» (s. 39).

– Dette er positivt, og jeg går ut fra at tiltaket får friske midler og ikke gjennomføres på bekostning av de eksisterende innkjøpsordningene, sier Ørjasæter.

Formidling til skoleelever

Nasjonalbiblioteket står sentralt når bibliotekstrategien skal gjennomføres. De skal opprette et nettsted for formidling av samlingen sin til elever på ungdomsskolen og utvikle kvalitetssikrede nettjenester som kan brukes som en del av undervisningen. I følge nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre skal en enda større del av befolkningen, etter endt strategiperiode, oppfatte bibliotekene som relevante og viktige for seg.

FNs bærekraftsmål

Bibliotekstrategien peker på bibliotekenes betydning for samfunnets felles innsats opp mot FNs bærekraftmål:
«Bibliotek kan […] gjennom sin formidling av samlingene, ulike arrangement og tjenester, bidra til at innbyggere kan leve sine liv på en bærekraftig måte og kunne bidra til at samfunnsutviklingen er bærekraftig. Dessuten bør alle offentlige bibliotek utarbeide klimaregnskap og gjennomføre utslippsreduserende tiltak. Bibliotekene bør stå frem som bærekraftige organisasjoner i valg av løsninger for blant annet avfallshåndtering, engangsplast og klimaeffektive bygningsløsninger» (s. 8).