 Litteraturformidler utvikling og mangfold, Norsk barnebokinstitutt |
| Leselengde: 7 minutter |
Bokmessen i Kairo er den eldste, viktigste og største bokmessen i den arabiske verden. Neste år skal Norge skal være gjesteland på messen. NORLA var nå i februar til stede på årets messe, som et første skritt mot dette målet.
Det er stor interesse for barnelitteratur i Egypt. Bildeboka Reisen, som jeg har skrevet, og som er illustrert av Camilla Engman, er allerede utgitt på arabisk og har fått mye oppmerksomhet. Det er Sherin Wahab som har oversatt boka til arabisk. Hun har jobbet som oversetter av norsk litteratur i over 15 år og har oversatt bøker av blant andre Ibsen, Hamsun og Fosse. I tillegg til dette har hun oversatt mange barnebøker, og hun jobber også som kulturformidler.
Jeg ble invitert til å lese sammen med Sherin på bokmessen i Kairo. Messen arrangeres over to uker i februar hvert år, og har i alt 3-4 millioner besøkende. Jeg var også invitert til å lese i en bokhandel i byen, jeg skulle delta i en paneldebatt om norske bildebøker og norsk barnelitteratur og holde en forfatterpresentasjon på den norske ambassaden.
Jeg sitter igjen med to inntrykk etter turen som er spesielt sterke: hvordan tematikken i bildeboka treffer et egyptisk publikum og responsen på den dialogiske metoden jeg bruker til å formidle boka.
Bildeboka Reisen handler om en and som blir tatt av en kraftig storm og lander på et helt nytt og fremmed sted. Den må lære seg språket og skaffe seg nye venner. Bildeboka er tenkt for barn mellom fire og seks år, men tematikken er noe mange kan kjenne seg igjen i, enten man må flytte, eller flykte fra hjemlandet sitt. Boka berører temaer som identitet, migrasjon og viktigheten av å bli og gjøre seg forstått.
Med sand i øynene
Den dagen jeg skulle lese på bokmessen kom jeg tidlig. Det var sandstorm. Jeg fikk sand i øynene, øyenbrynene, i halsen, inn i nesa. Sanden ble også en metafor for alle inntrykkene jeg fikk under denne reisen. Jeg satte på meg solbriller, heiset skjerfet opp over nesa og gikk rundt i messeområdet. Messen finner sted på et imponerende areal med enorme haller og telt i alle størrelser. Mellom hallene og standene gikk en jevn strøm av barn, kvinner og menn. Noen gikk, noen stoppet og tok bilder og noen satt på kne på sine bønnetepper. Jeg så farger overalt, på klærne til folk, men også på alle standene fulle av arabiske bøker. Det er de som totalt dominerer messen. De har enten glorete forsider eller så lyser ryggene med sine vakre dekorasjoner og elegante arabiske skrifttegn. Jeg så Koranen i ulike utførelser og størrelser, en gjenganger i hyllene og på diskene til sal nummer fire. Jeg ble fortalt at kommentarer til Koranen eller annen litteratur knyttet til islam, legger også beslag på mye utstillingsplass i denne hallen. Ellers på bokmessen er det litteratur av forskjellig slag og sjangre.
I hall nummer fem har de barnebøker. «Trenger du hjelp?» spør en kvinne meg på en stand. «Nei, takk. Jeg tar bare et bilde av de bøkene som virker så fine og litt unike», sier jeg. Jeg kan ikke lese arabisk, men illustrasjonene i bøkene jeg tar bilder av er så utrolig fine. Vi står og snakker, og jeg forteller at jeg kommer fra Norge, at jeg skriver og at jeg er opptatt av barnelitteratur. Jeg sier jeg kommer fra hall nummer fire hvor det er en flom av bøker om religion, men «her er det også ganske mange bøker om religion, og skolebøker, ikke sant?» spør jeg. Hun sier at det inntrykket jeg har kan være riktig. Jeg fortsetter å spasere. Jeg skal møte Sherin og forlegger Mohamed El-Baaly fra Sefsasa Publishing. Snart skal vi lese min bok på arabisk og norsk for mange barn. Jeg går og jeg ser, og jeg synes det er vanskelig å vurdere barnelitteraturen som er utstilt, om det er god kvalitet eller ikke. Jeg har også utfordringer med å finne ungdomsbøker. Men jeg ser plutselig noen engelsk- og arabiskspråklige databøker og -spill, og der ser jeg noen ungdommer flokke seg.
Jeg går videre til hall nummer to hvor jeg møter forlegger El-Baaly fra Sefsasa Publishing som har en stand med veldig fine bøker, både for barn og voksne. «Vi har feministiske bøker, bøker om filosofi og mye spennende oversatt litteratur», sier han. Han forteller at bildeboka Reisen appellerte veldig til ham på grunn av tematikken. «Boka er unik i en Egyptisk kontekst», sier han alvorlig, og utdyper: «Tenk hvor viktig det er å gi barn og unge alternative impulser. De er vår fremtid, det hviler på dem å skape større forståelse, være kreative». Oversetter Sherin Wahab smiler ved siden av oss. «Hun er en viktig person i denne konteksten. Sherin er en brobygger», kommenterer han. Hun forteller at hun oversetter norske barnebøker fordi hun mener de er viktige i den arabiske verden: «Selv om vi har et godt utvalg av bøker, er temaene veldig begrenset. I den arabiske verden er vi opptatt av å beskytte barnet mot det ukjente, mens norske barnebøker åpner horisonten og får barn til å utforske nye ting, spørre og la fantasien få løpe fritt. Derfor mener jeg behovet for norsk barnelitteratur er stort i den arabiske verden», sier Sherin. «Norske barnebøker er et viktig og sårt tiltrengt bidrag for arabiske barn. For selv om det finnes et godt utvalg av barnebøker i land som Egypt, kan samfunnets konservative strukturer legge begrensninger både for temaer og fortellingene. Konservativ religiøs forståelse kan føre til selvsensur både hos forfattere og forlag», legger hun til.
Det er spennende å høre dem snakke. De er noe skinnende i denne store bokmessen. Vi må ta en pause i samtalen fordi barna kommer snart. Snart skal Sherin og jeg stå og lese for dem. Sherin på arabisk og jeg på norsk. Jeg er spent på hvordan kommunikasjonen med barna kommer til å være siden jeg ikke snakker arabisk.
Medvirkning
Jeg bruker dialog, drama og lek for å formidle bildebøker. Sherin oversetter til arabisk, mens jeg leser på norsk og legger mye vekt på kroppsspråk og blikkontakt med barna. Jeg er spent på om dette ville fungere i et ellers bråkete område med masse folk. Området vi har til høytlesing fylles opp. Vi har barn og voksne på alle kanter, til og med bak oss.
Jeg kan bruke stemmen, kroppen min og området rundt oss i sirkel i kontakt med barna og er stort å se hvordan de responderer. De liker å bli spurt: «Har du tatt med deg øynene dine i dag?», «Kroppen din?» De står og smiler og viser ørene sine, armene opp. Når jeg spør på norsk og Sherin oversetter: «Kan du blåse som vind og jeg kan være anda?» blåser alle barna som vind. De veiver med armene og jeg går i sirkel og prøver å holde meg fast i noe, men later som det er helt umulig på grunn av den sterke vinden. Barna ler høyt. Det gjør voksne også. Medvirkningen er stor. De er helt med. De ser på Sherin og meg med store øyne og snakker arabisk. Jeg ser på Sherin og hun oversetter.
Da høytlesingen er ferdig vil mange ha en klem eller stå ved siden av meg. De vil at en voksen skal ta et bilde som skal minne dem om det vi opplevde under lesingen. Eller et minne om den dagen «jeg var med på en fortelling», «den dagen jeg var vind, den dagen jeg var viktig for en historie». Eller «Jeg vil ha et bilde med en som så meg».
Responsen på alle møtene vi hadde var så stor, både fra barna og de voksne som jobber innenfor kultur og litteratur. For å oppsummere kan jeg si at vi traff barn som satt veldig pris på historien til lille anda og å bli lest for. Vi traff faglige sterke voksne som også satte pris på bildeboka og tenker at lille anda har mye å gjøre i et land som Egypt. Ifølge UNESCO har Egypt den fjerde høyeste analfabetismen i den arabiske verden, med 14,5 millioner mennesker over 10 år som verken kan lese eller skrive. «Vi skulle hatt deg på besøk til alle barna. Og spesielt til de 7 millioner flyktninger som landet har», kommenterte Pablo Mateu, ansatt i UNHCR «United Nationes High Commissioner for Refugees».
Paneldebatt
Etter høytlesingen drar vi videre til paneldebatten om barnelitteratur. I panelet sitter Margit Walsø fra NORLA, Sherin Wahab og jeg, og samtalen ledes av Mohamed El-Baaly.
Egyptiske myndigheter har ansvar for å tilby gratis utdanning på alle nivåer til landets befolkning, men ca 50 millioner innbyggere er analfabeter. Og når jeg sier analfabeter så finnes det ulike nivåer. Noen barn får lov til å gå på skolen frem til de er ti år gammel, men så må de jobbe. Jeg har notert meg ordet «selvsensur», «gamle og nye Egypt» og «skriftlig arabisk kontra muntlig egyptisk». Jeg har skrevet «dialog og samarbeid». Mohamed sa at han muligens vil spørre meg hvorfor barnelitteraturen er viktig for meg. Jeg har notert: «Litteraturen har en kraft som er vitenskapelig bevisst. Litteraturen kan forandre hvordan du forstår verden, deg selv og andre. Litteraturen kan ha innvirkning på kreativitet, empati og språkbevissthet». Jeg har også skrevet: «Verden er i krise, i en sosial og økonomisk krise», og: «Det er stor interesse for barnelitteratur i Egypt og at det er en stor forandring på gang».
Jeg sitter og venter på dem og tenker på Norge. Driver vi selvsensur også i Norge? I hvilken grad? Hvilke temaer skriver vi ikke om? Hvem av våre barn får litteratur? Hvem får ikke? Norge skal være gjesteland på bokmessen i 2024. Målet er at vi skal jobbe med utveksling og dialog mellom arabisk og norsk litteraturverden. Jeg tror vi har mye å bidra med og mye å lære av hverandre. Hva er vel bedre enn at barn og voksne fra forskjellige kulturer opplever og blir kjent med hverandres verden gjennom litteraturen?
