Samisk barnelitteratur – om mangfold, formidling og tilgjengelighet

I 1976 ble den første samiske barneboken utgitt (Ámmul ja alit oarbmælli av Marry A. Somby, oversatt til Ámmul og den blå kusinen). Denne var et resultat av et sterkt behov for å videreformidle de samiske språkene gjennom litteratur. For at språkene og den samiske språkkulturen skal få fotfeste hos de oppvoksende generasjonene, trenger språkene å bli brukt. Barnelitteraturen er en viktig del av dette.

Ámmul ja alit oarbmælli av Marry A. Somby, omslag via Biblioteksentralen
«Unggutten Ámmol møter sajve-folket, de underjordiske i samiske sagn og myter.» via Biblioteksentralen

6. februar feires samefolkets dag

Som litteraturformidler med en naturlig interesse for at barn skal ha et mangfold av litteratur og litterære stemmer tilgjengelig, er jeg nysgjerrig på hvordan samisk barnelitteratur formidles, og hvor tilgjengelig litteratur på samiske språk er for barn. Jeg begynte søket mitt ganske optimistisk. Jeg liker å tenke på Oslo som en by med mangfoldig kultur, og lurte på hva som ville skje hvis jeg spurte etter samisk barnelitteratur i de største bokhandlerne i byen. I de to største bokhandlerne i Oslo, var én tittel tilgjengelig i sortimentet – og det viste seg at den var på butikken i Alta. Jeg innså da at jeg var nødt til å lete etter samisk barnelitteratur andre steder. Med dette som utgangspunkt, vil jeg undersøke hva som utgis av samisk barnelitteratur, hvor disse bøkene er tilgjengelig, og hvordan det jobbes med formidlingsarbeidet rundt litteraturen, både til samiskspråklige og ikke-samiskspråklige.

Jeg har intervjuet Edel Olsen og Päivi Alanen, biblioteksrådgivere for samisk bibliotekstjeneste og Sametinget, i tillegg til Màre Helander som er leder for den samiske barnehagen i Oslo. I denne teksten vil jeg presentere deres svar, og drøfte spørsmål rundt utgivelse, formidling og tilgjengelighet av samisk barnelitteratur.

Hva utgis av samisk barnelitteratur?

Edel Olsen har laget en oversikt over utgivelser av samisk barne- og ungdomslitteratur, tilbake til 2009 (de siste årene også på sørsamisk og lulesamisk).

I 2021 (t.o.m. november) ble det på nordsamisk gitt ut elleve bildebøker, ti romaner, fire faktabøker og tre tegneserier (28 utgivelser totalt). Blant disse finner vi en nyutgivelse av den første samiske barneboken fra 1976, Ámmul ja alit oarbmælli (Ámmul og den blå kusinen) av Marry A. Somby, bearbeidet til moderne rettskriving av nordsamisk. I 2020 ble totalt 26 titler utgitt på nordsamisk (både originaltitler og oversatt), syv på lulesamisk og elleve på sørsamisk, i tillegg til ni på norsk og svensk. Mange av bøkene gis ut med tekst både på norsk og samisk språk. 27 titler kom på nordsamisk i 2019, og 15 i 2018.

Sølvmånen er en billedbok fra den samiske eventyrverdenen for ungdom og større barn, omslag: ČálliidLágádus forlag

Forvaltningsområdet for samisk språk omfatter de tre nordligste fylkeskommunene, Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag (se kart). Det er hovedsakelig tre samiske språk som brukes i Norge – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, hvor nordsamisk har størst utbredelse.

Olsen forteller at de aller fleste utgivelsene er mulig for bibliotek å kjøpe inn gjennom Biblioteksentralen. Hun legger til at «nettbokhandler som Adlibris og Haugenbok også har de fleste titlene. I tillegg finnes en egen samisk nettbokhandel. De fleste fysiske bokhandlere har sikkert ingen, eller veldig få, samiskspråklige bøker. Det gjelder nok også litteratur av samiske forfattere på norsk, om de ikke er utgitt på større norske forlag som Aschehoug (slik som Kathrine Nedrejord).»

Päivi Alanen har hatt stillingen lulesamisk litteraturformidler dette året, i det lulesamiske kjerneområdet i Hamarøy kommune. Hun sier om utgivelser at «det har kommet litt flere titler på lulesamisk de siste årene, fordi Sametinget nå også støtter utgivelser av oversettelser. Det samme gjelder for sørsamisk. Av originallitteratur på disse språkene, kommer det en til fem titler per år.»

Hvordan formidles samisk barnelitteratur?

Edel Olsen jobber ikke direkte med formidling til barn, men gjør viktig formidlingsarbeid gjennom presentasjon av utgivelser på samisk. Hun har også deltatt på IBBY barnebokforum i Troms, for bibliotekansatte og ansatte i skolene. Her har hun presentert utgivelsene av de samiske forfatterne. Titlene blir lagt ut på bloggen Samisk bibliotekstjeneste.

Hun forteller at «Troms og Finnmark fylkesbibliotek bruker også å arrangere turneer med samisk barnebokforfattere for bibliotek i Troms og Finnmark, beregnet på både norskspråklige og samiskspråklige. Dette har de siste to årene vært knyttet til Giellavahkku/samisk språkuke. Det har også vært slike turneer knyttet til Samenes nasjonaldag 6. februar, og samisk uke i februar.»

Päivi Alanen har i sin jobb som lulesamisk litteraturformidler mye fokus på formidling til barn. «Det betyr fortellerstunder for barn i barnehagen, bibliotek og på forskjellige arrangementer. På Sametinget er det fokus på samisk språk, så disse tiltakene har vært på lulesamisk for samiske barn. Det foreløpig eneste løpende formidlingstiltaket som Sametingets hovedbibliotek har, er en Facebook-side med fortløpende annonser om nye bøker, men jeg håper vi kan utvikle mer digital formidling etter hvert.

En fortelling fra samisk mytologi, inspirert av samiske myter og religiøse forestillinger fra 1600- og 1700-tallet. Basert på tradisjoner fra lule- og sørsamiske områder. Finnes også på lulesamisk. Omslag: Iđut forlag

Lulesamisk litteratur er for det meste barnelitteratur. Det er selvfølgelig mye litteratur som omhandler samer og samisk kultur. Dette er også veldig aktuelt å formidle, siden det er dagsaktuelle tema. Da er det også aktuelt å formidle på norsk. Ofte kommer barnebøker parallelt på flere samiske språk og norsk, og da blir det greiere å formidle til norskspråklige barn også. Dette er også viktig.»

Màre Helander er leder for den samiske barnehagen i Oslo. Dette er den eneste samiske barnehagen på Østlandet, noe som gjør den til en spesielt viktig identitetsdannende institusjon. Barnehagen befinner seg utenfor det samiske forvaltningsområdet, og får et særlig ansvar. Helander forteller at når hele infrastrukturen utenfor barnehagens område er norsk, jobber barnehagens ansatte dedikert med å styrke barnas samiske identitet, gjennom språkstimulering, bøker, samtaler og joik/sang, i tillegg til å følge det samisk pedagogiske åtteårstiders-årshjul, som er felles for de 32 samiske barnehagene i Norge. Naturligvis påvirkes barnehagen av nærmiljøet i byen, men de har tilpasset årstidskalenderen til beliggenheten i Oslo, så barna i storbyen også får kjennskap til tradisjonene. Men samisk identitet er også i stadig utvikling, og barnehagen kan gjennom sin rolle skape en egen inngang til samisk kulturidentitet. Kultur utvikles i spenningen mellom å ta vare på det gamle og fornye seg for å skape noe nytt, sier Helander.

«I formidlingen av samisk litteratur jobber avdelingspersonalet i samisk barnehage mye med å lære oss innholdet i bøkene utenat. Det er mye mer spennende og mer levende for barna å møte litteraturen gjennom engasjerte fortellere som benytter håndfaste konkreter som støtte til det som blir formidlet.» Helander forteller at mye av den samiske barnelitteraturen er basert på myter, og den eventyrlige kvaliteten ved den gjør at den appellerer godt til fremføring for barna, som også setter stor pris på å møte litteraturen og språket på denne måten. Det er også et fint supplement å flette inn joik og sanger. Helander forteller engasjert at hun har lært seg det sørsamiske eventyret Fra stjernene til livet utenat. Hun bruker både billige og dyre artefakter som støtte til eventyrfortellingen, i tillegg til joik og tromme. Eventyret formidler hun både til samiske og norske barnehager. I boken Samiske stemmer i barnehagen har hun blant annet skrevet om fortellerteknikker som er verdt å merke seg.

Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner. Omslag: Cappelen Damm akademisk

Alle norske barnehager skal inkludere samisk kultur i barnehageundervisningen, og dette ble direkte uttalt i Rammeplan for barnehagen (PDF) i 2017. Det vil si at både samiske og norske barn i alle barnehager skal lære om samisk språk og kultur, verdier og tradisjoner, og at dette skal integreres i opplæringen.

Helander mener at interessen for å dykke ned i samisk kultur har blitt forsterket som følge av dette. «Men min opplevelse er at det i noen tilfeller er veldig personavhengig, og det er synd. Det blir litt tynt hvis man bare skal male samiske flagg og lage reinkjøtt i forbindelse med Samefolkets dag, man må søke etter å implementere samiske perspektiver i barnehagen året rundt. Jeg får også mange henvendelser fra norske barnehager hvor de etterspør samiske barnebøker og eventyr. Det hadde vært til stor hjelp om det ble utgitt flere samiske barnebøker med tekst på både samisk og norsk. Det ligger jo noen forpliktelser i lovverket som ikke må tas på en lett måte. Det er jo åpenbart at det er et stort sprik fra plan til praksis,» sier Helander som har lang fartstid i praksisfeltet og som leder av en samisk barnehage.

Jikŋon II, Egmont Kids Media

Som vi har sett, utgis det stadig flere titler på de samiske språkene. Både oversatte og originale titler, i tillegg til andre former for media, vil kunne være med på å bringe videre den samiske kulturen. Når for eksempel Disneyfilmen Frozen II (Jikŋon II) kommer på samisk, og integrerer samiske myter og samisk kultur, kan dette ha stor betydning for barna. «Barna speiler virkeligheten sånn som den er nå. Og det er viktig at de får lov til å gjøre nettopp det, selv om vi jobber veldig dedikert med tradisjonskunnskap,» sier Helander.

Om forskning sier hun at «samisk barnelitteratur har vært et studie på universitetsnivå i mange år, men likevel har det vært veldig liten gjenstand for forskning. Men vi har sett mer fokus på samisk kultur og samisk litteratur de siste årene, og da kan man håpe at forskningen følger etter.» Vi trenger forskning for å aktualisere, noe som igjen er viktig for å fortsette å gi samiske barn tilgang til samiskspråklig litteratur som speiler deres virkelighet, og følger dem i utforskingen av sin egen samiske identitet. Samtidig er synlighet og opplysningsarbeid helt essensielt for at samisk kultur skal bli en del av det norske mangfoldet, og for mangfolds-kunnskapen og det kollektive ansvaret vi alle har for flerkulturell kompetanse og forståelse.

Skjønnlitteraturen blir jo regnet som en viktig bærebjelke i den emosjonelle kompetansen til barn og unge, og større grad av bevissthet rundt mangfold i litteraturen som leses og formidles bør være en naturlig del av dette. Litteraturen kan bidra til respektfull samhandling mellom mennesker. «Det å styrke bevissthet om egen kulturarv og deltakelse i andre kulturer, tror jeg kan bidra til at barn kan sette seg bedre inn i hvordan andre har det. Å styrke urfolkskunnskap gir jo ringvirkninger ut i samfunnet. Så skoler og barnehager kan bidra til større forståelse rundt urfolkskunnskap. Norske barn trenger også mulighet til å utvikle samiske perspektiver. Vi må legge til rette for respektfull samhandling mellom de ulike kulturene, og samtidig ha en høy bevissthet rundt vår egen kulturarv. Dette er overførbart til alle kulturer,» sier Helander, som avslutningsvis trekker frem det en pedagog i en norsk barnehage sa: «Jeg ble så fasinert og nysgjerrig på den samiske kulturen gjennom barneboken Bluppe skrevet av Inga Borg på 1970-tallet.»

I Samer av Sigbjørg Skåden får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag. Illustrasjoner av Ketil Selnes, Cappelen Damm

Päivi Alanen avslutter med å si at «dette er et interessant tema, og det er behov for å skrive mer om samisk barnelitteratur. Andre formidlingstiltak er også prosjektet Les for meg som jeg er prosjektleder for. Vi formidler til samiske småbarnsforeldre, og vi har jobbet sammen med Foreningen !les og Bokstart. Sametinget vil også være med i Sommerles neste sommer, hvor fortellingen oversettes til tre samiske språk og kommer med en del infomaterialer.»

Hvor tilgjengelig er samisk barnelitteratur?

Edel Olsen: «Samisk barnelitteratur er nok lite tilgjengelig i fysiske bokhandler og i folkebibliotek generelt. Det er få bibliotek som prioriterer å kjøpe inn samiskspråklig litteratur. I de samiskspråklige områdene blir det nok prioritert i større grad. Noen titler begynner å bli tilgjengelige bibliotekenes digitale utlånssystemer som Bookbites. Men veldig få. Jeg vet ikke hvorfor de samiske forlagene ikke gjør sine titler tilgjengelige for digitale lån gjennom folkebibliotekene.»

Päivi Alanen: «Situasjonen er generelt ikke så ille lenger, hva gjelder tilgjengeligheten. F.eks. Deichmanske har ganske mange samiske barnebøker, til og med lulesamiske. De fleste samiske barnebøkene kan man bestille via Biblioteksentralen.

Et utvalg sagn for barn som har resultert i 29 unike samiske skapelsessagn. Omslag: Iđut forlag.

Det er stort mangfold i samiske barnebøker på grunn av de ulike samiske språkene, som ofte har ulike utgivere og ulike salgssteder, og dermed ulike målgrupper. Men det finnes samiske språk- og kultursentre som selger samisk litteratur. De er ganske mange rundt omkring. De kan også formidle, men det er noe variert.»

Màre Helander: «Vi må se mot nord når vi skal finne nye bøker til barnehagen. Bokhandlerne i Oslo har lite, men når de barnehageansatte drar nordover, kan de kjøpe inn nye titler. Men jeg vil trekke frem Deichman, særlig på Tøyen og Grünerløkka, som gode formidlere av samisk barnelitteratur. Jeg vil også trekke frem noen titler som jeg syns har fungert spesielt godt (titlene presentert ved illustrasjoner til teksten)»

Helander ønsker seg mer samisk litteratur på fylkesbibliotekene og på nasjonalbiblioteket, hele året. Ikke bare en uke i februar. Veien dit kan kanskje bli kortere ved hjelp av større etterspørsel, der vi alle kan ha et ansvar, i tillegg til styrket urfolkskompetanse som en del av profesjonsutdannelsene i landet. Både bibliotekarer, litteraturformidlere, lærere og barnehagelærere vil dra nytte av mer opplæring i samisk kultur, tradisjon og litteratur.

Identitet og mangfold

Det er viktig at samisk barnelitteratur utgis, formidles og gjøres tilgjengelig, både for samiskspråklige og ikke-samiskspråklige. Litteraturen kan hjelpe barna til å få, som Màre Helander sier, «en forståelse rundt hva som egentlig skjuler seg i skinnsekken av samiske verdier». For den samiske befolkningen er litteraturen, og de samiske språkene litteraturen leses på, viktig for den samiske identiteten. Samtidig kan formidling av samisk litteratur bidra til større mangfoldskunnskap blant alle i Norge, og hjelpe til med å gjøre vårt flerkulturelle samfunn mer forståelsesfullt, respektfullt og empatisk.

Relaterte innlegg