 Lektor, forfatter og skribent, |
| Leselengde: 11 minutter |
I 2022 er det 50 år siden avkriminaliseringen av homoseksualitet i Norge, da Straffelovens paragraf 213 ble opphevet. Skeivt arkiv har gått sammen med Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket for å markere dette, med en feiring som «dokumenter, formidler og diskuterer skeiv kunst, kultur og historie over hele Norge.»
Skeivt kulturår
I anledning skeivt kulturår, ønsker jeg å trekke frem bøker for barn og ungdom som behandler skeivhet i ulike former, og jeg har forhørt meg med forfattere og illustratører om hvordan de har jobbet med historiene og tematikken. I fem forskjellige utgivelser, hovedsakelig fra 2021, behandles skeivhet og skeiv tematikk i historier som engasjerer unge lesere. Tradisjonelt har bøker med skeivt tema hatt en problematiserende inngang, det skeive får gjerne rollen som hovedutfordringen for karakterene i historien. Er denne tendensen fortsatt gjeldende i norsk barne- og ungdomslitteratur?
Naturlig transrepresentasjon
Regnbuesommer (2021), av Camilla Otterlei, illustrert av Tiril Valeur. Anbefales for tredje-fjerdeklasse.
Regnbuesommer er den tredje boken om Simone, etter Katt savna fra 2019 og Jordskjelvhjerte fra 2020 – alle illustrert av Tiril Valeur. I en frittstående oppfølger møter vi Simone i sommerferien. Hun venter på at ferien skal ta slutt så hun kan se igjen vennene sine, men den kjedelige sommeren får en ny vending når det flytter inn en ny gutt i gaten hennes. «Jeg ønsket at Simone skulle forelske seg for første gang, men følte at vi har lest om ‘forelsket i den nye naboen’ tusen ganger før,» forteller Camilla Otterlei. Som lærer og mor til to ungdommer har Otterlei merket en stor aksept og åpenhet rundt kjønnsidentitet og legning, og ønsket å utforske dette. «Jeg tenkte det kunne være spennende og aktuelt å introdusere kjønnsidentitet som tema for denne unge målgruppa – uten å gjøre det til et hovedtema eller en stor avsløring. Jeg likte også tanken på at serien allerede var etablert – slik at det blei et tema på lik linje med de andre tingene jeg har skrevet om før,» forteller hun.
«Da jeg nevnte ideen for illustratør Tiril Valeur, sa hun at hun fikk gåsehud over hele seg. For på hjemmebane var kjønnsinkongruens blitt et brennhett tema for dem og deres tenåring. Jeg hadde strevd litt med skrivinga, men deres personlige engasjement og mot ga meg det pushet jeg trengte for å komme i mål!»
«I Regnbuesommer møter vi Aaron som er en transgutt, og jeg visste umiddelbart at dette ville bli et spesielt prosjekt for meg,» forteller Valeur. «Jeg er mor til en transgutt som bare er litt eldre enn Aaron i boka, og historien føltes dermed ekstra viktig å formidle. Jeg blir glad i karakterene jeg tegner, og Aaron er ikke noe unntak. Jeg ville tegne ham så kul og stilig som Simone ser ham, og som han er. Han fikk svart hår og brun hud, og kan være fra mange forskjellige steder, selv om dette ikke er et eget tema i boken. Som illustratør har jeg mulighet til å snike inn bonustemaer i en historie, som ikke behandles i teksten.»
Tiril Valeur forteller videre at Regnbuesommer treffer godt på det vi kaller naturlig rep, altså en representasjon av et transbarn som et barn som alle andre, og uten at dette er hovedpoenget med karakteren. «Barn og ungdom som føler seg annerledes savner ofte akkurat det, og det finnes ikke veldig mye av det. Enda. Akkurat det tenker jeg er noe av det viktigste Regnbuesommer formidler. At det går an å passe inn og være vanlig, også med svært ulike utgangspunkt.»
Valeur poengterer at vi som lager litteratur til barn og unge har både en mulighet og et ansvar. Med fokus på mangfold både når det kommer til etnisitet, funksjonsgrad, kjønn, identitet og legning, kan bøkene bidra til inkludering og normalisering. Alle barn og unge trenger helter å identifisere seg med. «Vi må også slippe til nye og yngre stemmer, så det ikke bare er vi godt voksne, hvite og streite som forteller. Og vi må være nysgjerrige og åpne for nye uttrykk som speiler andre sider av helheten. Det er fint å se at både utdanningsinstitusjoner og forlag har et bevisst fokus på å få inn et større mangfold blant stemmene, og jobber målrettet med akkurat dette.»
I Regnbuesommer syns Simone det er spennende å lære mer om Aaron – og det at han liker Elvis er kanskje mer interessant enn at han var født som jente, selv om hun syns det kan være vanskelig å forstå. Men som Simone sier: «Det var jo derfor hun likte Aaron […]. Fordi han var seg sjøl og ikke lik alle andre.» Camilla Otterlei forteller at «det interessante (om enn ikke overraskende) er at det er voksne som reagerer mest på at Aaron har hatt jentenavn før. Målgruppa sjøl ser ut til å synes det er mest flaut å lese om forelskelsen. Da føler jeg at jeg har lykkes!»
Tiril Valeurs sønn Mac har fungert som konsulent for Regnbuesommer-manuset. Han har også tanker om representasjon, og hvorvidt barne- og ungdomslitteraturen representerer mangfoldet vi lever i. «Når det kommer til transtematikk synes jeg vi har et stykke igjen, selv om det finnes noen hederlige forsøk. Såvidt jeg kan se mangler vi fortsatt de historiene der karakterer som er trans kan få lov til å være seg selv og leve ut sin identitet uten at dette er et sterkt problematisert og sensasjonalisert hovedtema i boka. Jeg gleder meg til å lese disse historiene når de kommer. Og så må jeg selvsagt ta høyde for at det finnes noen allerede, som har gått under min radar, det hadde vært fint. Jeg tror vi trenger en normalisering av mangfold i barne-og ungdomslitteraturen, så vi kan skrive om hele spekteret uten at det er det som er selve poenget. Naturlig rep til alle!»
Feelgood som hjelpemiddel
Ti kniver i hjertet (2020) av Nora Dåsnes. Anbefales for mellomtrinnet.
Ti kniver i hjertet er den prisvinnende (barnebok-)debuten til Nora Dåsnes. Her er også den Den Første Forelskelsen hovedtematikken. I klassen til Tuva er det nemlig et stort skille mellom jenter som er forelsket og jenter som ikke er forelsket. Tuva trodde kanskje hun skulle slippe unna forelskelses-tullet, men så møter hun Mariam. «Da jeg begynte å jobbe ordentlig med Ti kniver i hjertet høsten 2019, var jeg sikker på at det hadde kommet masse skeive barnebøker siden jeg gikk på barneskolen. Men det hadde det ikke, og da ble det helt åpenbart at Tuva måtte forelske seg i en jente,» forteller Nora Dåsnes.
«Skeiv fiksjon var helt essensielt da jeg selv kom ut. For, som Tuva sier, så må man endre litt på alle dagdrømmene sine når man skjønner at man kanskje ikke skal leve et heteronormativt liv. Og da er fiksjon, og spesielt (mener jeg) feelgood og eskapisme, det beste hjelpemiddelet. Fordi det gir deg håp om hvordan livet kan bli, et eventyr å strekke seg etter. Jeg merker meg også at skeive forfattere oftere skriver nettopp slike barnebøker, fordi vi vet hvor skummelt det kan være om du bare hører historier om sorg, fordømmelse og vold, selv om det ikke rammer deg direkte. Dessuten fortjener streite barn også å få vite at livet ikke trenger å være så A4, og se at det finnes flere muligheter enn kone, mann, barn og rekkehus. Skeiv frigjøring er frigjøring for alle!»
En gjenkjennelig barnebokhelt
Benny går amok (2021) av Tom Erik Fure, illustrert av Ingvild Th. Kristiansen. Anbefales for mellomtrinnet.
Benny går amok er den tredje boken om Benny Bark. Benny har tidligere både gått berserk (2019) og igjen (2020), og i Fures tredje utgivelse havner han i utenomjordisk(!) spenning. I bøkene om Benny er det forviklingshumoren og de merkelige situasjonene Benny havner i som står i fokus, men i løpet av de første bøkene får han oppleve både den første forelskelsen, den første kjæresten, og å komme ut til foreldrene. I Benny går amok er Benny fortsatt fryktelig forelsket i kjæresten Ken, så mye at det kanskje begynner å gå utover vennskapet med bestevenninnen.
Tom Erik Fure forteller at han og Benny er like på mange måter: «Begge var lysluggede barn, ingen av oss var spesielt populære i oppveksten, og begge elsker julen og kan ikke tenke oss noe verre enn å feire den i Syden! Og så er vi jo begge to gay all day! Det som er mest interessant med Benny, for meg som forfatter i alle fall, er alle måtene vi ikke ligner på. Enkelte ting, som hvor handlekraftig og modig Benny faktisk er i en alder av 11 år, ble tvunget frem av historien jeg fortalte. Og da mener jeg ikke bare hvordan han hamler opp med både inntrengere, sprø sektmedlemmer med en forkjærlighet for brann, eller mobbere, men at han faktisk tør å leve som sitt autentiske selv ‘i en verden som helst vil at vi skal være alt annet’, for å sitere faren hans. Jeg var ikke i nærheten av like tøff som Benny da jeg var på hans alder. Jeg liker at han er tøff og modig, og at han ikke aksepterer urettferdighet og dårlig behandling av hverken ham selv eller de han er glad i. Og det er kanskje det jeg liker best ved ham, nå som jeg tenker meg om: hans store hjerte.»
«Jeg håper skeive barn, enten de vet hvem de er allerede eller akkurat har begynt å føle på denne annerledesheten vi skeive føler på fra vi er ganske unge, kjenner seg igjen i Benny. At han kan gjøre det å finne ut av seg selv litt lettere for dem. At også de kan lese om den første og altoppslukende forelskelsen og kjenne seg godt igjen i Bennys tanker og følelser rundt det. Og at de kjenner på at de kan være hovedpersonen og helten i sitt eget liv. Jeg håper Bennys mot smitter over på dem og at de som kanskje føler seg alene om følelsene sine, eller kanskje ikke forstår helt hva det er de føler, sitter igjen med vissheten om at de er like verdifulle som alle andre og at de kan være så kick ass awesome de bare vil. Og siden Benny Bark er en serie for alle barn, uavhengig av legning, så håper jeg at det å lese om en som er litt annerledes enn en selv, kan være med på å åpne hjertene deres for de som ikke er akkurat som alle andre.»
Kjærleik er kjærleik
Svarttrasta syng om natta (2021) av Tone E. Solheim. Anbefales for ungdomstrinnet/videregående.
I Svarttrasta syng om natta møter vi Edith og Martha, som bytter på å fortelle historien. Begge holder noe skjult for hverandre (og leseren) i starten av boken, og det er dette som står i sentrum for fortellingen, sammen med hvordan følelsene de får for hverandre, utvikler seg. Det at de er jenter, blir ikke tematisert i noen særlig grad. Det er rett og slett en historie om sterk forelskelse, å våge å stole på andre (og seg selv) – og litt Beatles.
Tone E. Solheim forteller at «målet mitt med Svarttrasta syng om natta var heile vegen å skrive ei kjærleikshistorie, der fokuset låg på kjærleiken mellom Martha og Edith, og ikkje på det faktum at dei begge er jenter. Martha er glad i Edith, og Edith er glad i Martha – så enkelt er det! Kjærleik er kjærleik, uansett. Dessutan var det viktig for meg at historia skulle ende bra – det finst nok av skeive kjærleikshistorier som endar tragisk. Å skrive Svarttrasta kjentest litt som å skrive Martha og Edith ut av mørket, og rettleie dei begge mot ein lys slutt.»
Utenforskap og forelskelse i skapet
Dette blir mellom oss (2020) av Alexander Kielland Krag. Anbefalt for ungdomstrinnet/videregående.
Dette blir mellom oss er Alexander Kielland Krags debut, som han vant NBUs debutantpris for i 2021. Boken ble også lansert på instagram gjennom stories på kontoen @dbmo_2020, et prisvinnende prosjekt. Historien handler om Felix som begynner på ny skole i andreklasse vgs, som i korte glimt forteller om hvordan følelsene hans for en gutt på trinnet over, et du i boken, utvikler seg. Identitet og relasjoner står i sentrum, når Felix etterhvert våger å bli sikrere på sine nye venner, og på seg selv.
Alexander Kielland Krag forteller at han «ville skrive om følelsen av utenforskap man kan føle på om man er forelska og i skapet. Det som oppleves tilgjengelig for alle andre rundt en, er ikke tilgjengelig for en selv, og man kan ikke dele med andre de sterke følelsene man går rundt med. Det kan være ensomt. For meg var det viktig å ta følelsene til Felix på alvor. En forelskelse når man er ung kan oppleves veldig dramatisk, og det ville jeg vise respekt for. Så gjennom arbeidet med boken forsøkte jeg å ta denne følelsen av å stå alene med disse veldige følelsene på alvor og skrive dem så direkte jeg fikk til. Da kom den kortfattede formen i boken av seg selv.»
I Dette blir mellom oss opplever vi ikke bare usikkerheten rundt den første store forelskelsen, men også en usikkerhet rundt det å like en av samme kjønn – Felix kan ikke vite om Nicolai føler det samme, og han opplever at han har mye å tape. Identitet og legning som tematikk veves sammen med forelskelsen og relasjonene i boken.
Representasjon og ansvar
Alexander Kielland Krag forteller at «ungdomsårene er så formative. Er man skeiv, er det gjerne her man finner ut av det. Da vil man helt naturlig søke seg til historier som kan hjelpe en å forstå sitt eget følelsesliv. Det tenkte jeg mye på da jeg skrev Dette blir mellom oss – at den kunne ende opp med å bli viktig for noen. Og det har jeg fått bekreftet i tiden etter at den kom ut. Flere lesere har kommentert at boken har hjulpet dem. Det viser jo at det skeive perspektivet trengs i bøker for unge. Da har de et sted å finne noen som føler det samme som dem selv, samtidig som at jeg håper at bøkene om skeivhet på en eller annen måte gjør temaet mer normalt og dagligdags, også for de som ikke selv identifiserer seg som skeive.»
Det er kanskje mer representasjon i bøker beregnet på ungdom enn bøker beregnet på barn. Selv om vi ser en utvikling, er det viktig at vi som jobber med barnebøker, fortsetter å fremme det skeive perspektivet i fortellinger for barn. Som Tom Erik Fure sier: «Representasjon i barnelitteraturen er så utrolig viktig at jeg ikke kan få sagt det nok. Vi fra tidligere generasjoner hadde ingen skeive barn å se opp til eller å kjenne oss igjen i da vi vokste opp, hverken på TV eller i bøker. Det er helt utrolig at det tok så mange år før en gutt som Benny dukket opp som hovedperson i en norsk barnebok. Før Benny går berserk utkom i 2019 fantes det jo ingen norske barnebøker der homofile gutter fikk være helten og hovedpersonen, men nå finnes det faktisk en hel serie! Jeg håper flere følger i Bennys fotspor.»
Hvis vi vil ha flere barnebokhelter som Benny, Tuva og Aaron, er det flere som kan ta ansvar: leserne som kjøper, låner og leser bøker, formidlere som bringer bøkene ut til leserne, forfatterne som skriver, og ikke minst forlagene som utgir litteratur. Som Fure sier: «Vi trenger at forlagene aktivt jobber med mangfold. Og da mener jeg ikke bare mellom to stive permer, men også via hvem som ansettes både i redaksjoner, i markedsavdelinger og i salgsavdelingene – og enda viktigere: at de aktivt leter etter og utgir minoritetsforfattere. Jeg gleder meg til den dagen vi ikke trenger å snakke om dette, når bøkene våre er like vanlige som alle andre barnebøker. Imens må vi få bøkene ned på papiret, ut av lagrene og inn i bokhandlerne, hvor det garantert finnes barn som venter på dem – og trenger dem.»
Selv om vi ser at det skeive perspektivet i barne- og ungdomsbøker utvider seg, er det fortsatt viktig å sette søkelyset på mangfold i form av seksuelle identiteter, kjønnsidentiteter og representasjon. Skeivt kulturår kan være med på å gjøre lesere oppmerksomme på flere stemmer i litteraturen, og kan igjen være med på å vise behovet for mer inkluderende litteratur. Skeivhet bør være en naturlig del av fortellingene vi omgir oss med, og unge trenger å identifisere seg med karakterene de møter i historiene de leser. Vi trenger naturlig representasjon, og vi trenger at unge kan lese om andre som har de samme utfordringene – og de samme gledene, som dem selv.
