Hopp til innholdet

Skeivt kulturår: På rett vei?

Omslag: forlagene

En tidligere versjon av dette innlegget er publisert i Norsklæreren nr 2 2022.

I 2022 er det Skeivt kulturår. Det er 50 år siden paragrafen som forbød seksuelle handlinger mellom menn ble fjernet fra straffeloven. Det som var forbudt ble lov. En ting er å fjerne en paragraf, en annen ting er å fjerne skam, diskriminering, forakt og hets. Hvem som skal få føle hva, på hvilken måte og med hvem, er fremdeles ikke en tilbakelagt diskusjon i 2022. Det er heller ikke selvsagt at de fortellingene som finnes for barn og ungdom om dette automatisk når målgruppen, eller får leve fritt uten motstand og friksjon. Ofte går ting langsomt, det som har vært og er tabubelagt beveger seg frem og tilbake mellom ulike trinn før det gjør et hopp videre – inn i kunsten, inn i barne- og ungdomslitteraturen, ut til leserne og inn i selve erkjennelsen av hva og hvem det er lov til å være.

En av dem som skrev om det som lenge var tabu, og fremdeles kan være det, var forfatteren Tor Fretheim. I 1991 kom han med boka Kysset som fikk snøen til å smelte, om forelskelsen mellom to gutter. Den vant han Kulturdepartementets litteraturpris for. Hele fire ganger fikk han prisen for sine bøker. Fretheim skrev både om homofili, kjønnsidentitet, psykiske lidelser og barnemishandling, og fikk følge av flere forfattere opp gjennom årene.

Det skeive har likevel ofte vært det som er på siden i den store fortellingen om barnelitteraturen. Den som er skeiv har vært den sjeldne, den ene, den som stod utenfor og ventet på å komme inn. Eller fokuset var bare på akkurat det å være skeiv.

Ting tar tid, men det slutter ikke å bevege seg. Da Norsk barnebokinstitutt arrangerte utdelingen av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur for bokåret 2021, 11. mars 2022, sa juryleder Asbjørn Kolberg følgende i sin tale under prisutdelingen:

«I år feires Skeivt kulturår – for å markere at det er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge.  Det er derfor gledelig å se at leseåret 2021 fortsetter forrige års trend med økende utgivelse av skeive bøker. I 2021 har vi notert oss et titalls bøker, fra barnelitteratur til ungdomslitteratur med skeive hovedpersoner eller bipersoner. De bidrar alle til å synliggjøre og normalisere det skeive på en tilforlatelig måte, siden det ikke utgjør et uoverkommelige problem, men noe som er naturlig og positivt. Barneboka Passe Happy av Kari Stai og ungdomsboka Alexander er forelska i Live av Atle Hansen er gode eksempler på dette, likeså barneboka Kampen av Geir Egil Eiksund og ungdomsboka Svarttrasta syng om natta av Tone E. Solheim; begge sistnevnte var debutanter i 2021. Barne- og ungdomslitteraturen gjenspeiler altså mangfoldet i samfunnet, og det er heldigvis ikke noe nytt.»

Også vinnerne av Kulturdepartementets priser for bokåret 2020 satte kjønnsidentitet og det skeive på kartet. Line Baugstø vant Litteraturprisen for Jeg er Leona, om Leona som er født i feil kropp og skal begynne på ungdomsskolen, og samtidig er i en prosess med å få pubertetsblokkere. Nora Dåsnes vant Tegneserieprisen med boka Ti kniver i hjertet, om Tuva som går i syvende klasse, og lurer på om det er greit å bli forelsket i en jente når venninnene begynner å utforske kjærligheten. Debutantprisen gikk til Gulraiz Sharif for Hør her’a!, om 15-årige Mahmoud som bor sammen med mor, far og en lillebror som ønsker å være jente. Nominert til Debutantprisen var også Alexander Kielland Krag med boka Dette blir mellom oss, om 17 år gamle Felix som nettopp er flyttet fra Stavanger til Oslo, og forelsker seg i den ett år eldre Nicolai, en gutt han ikke en gang vet om er homofil.

Nora Dåsnes vant Tegneserieprisen også i 2021, med boka Ubesvart anrop, en bok med fokus på hovedpersonens reaksjoner etter 22. juli, selv om den også viser et kjærlighetsforhold mellom to jenter. Marte Mittet var nominert til Debutantprisen 2021 for boka Ulvehunger, om 14 år gamle Vuk som blir med storebror Pedja i partisanenes kamp mot okkupantene, da tyskerne angriper Jugoslavia i 1941. Vuk er homofil, men det har ikke et hovedfokus i denne romanen.

Så kan vi håpe på at det fortsetter, det å skrive mer «med» – og mindre «om», at det å få være den man er, uten kun å få rollen som den som representerer, blir det som får størst plass.

Til slutt vil jeg minne om Norsk barnebokinstitutts podkast Barnebokprat og de 2 episodene fra høsten 2021 – «To forfattere om trans» og «Tendenser i transfortellinger».

Godt skeivt kulturår!

Relaterte innlegg