«Muligheten for at barnet som leser eller lytter besjeler humla, er ikke bare sannsynlig, jeg mener at det er typisk for barns lesemåte. Det bidrar ikke til å svekke kunnskapselementet i teksten, snarere tvert om»
Norsk barnebokinstitutts utdanningsleder, Dag Larsen, er sitert fra et innlegg i Sakprosabloggen. Larsen tar til orde for at Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings (NFFs) rigide tolkning av sjanger kan være til hinder for utviklingen innen sakprosa for barn, og får støtte i fagmljøet.
«Det er vanskelig å trekke et klart skille mellom skjønnlitteratur og sakprosa, spesielt når det kommer til språklig stil og virkemidler. Det er derfor man i nyere sakprosaforskning oftest definerer sakprosa som tekster adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten», sier Kaja Bjølgerud Grimsgaard, lektor ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge.