I oktober arrangerte vi et seminar om å kjenne seg igjen i barnelitteratur. Periskop.no har deltatt på seminaret og deler noen tanker om dette.
«Seminaret Å kjenne seg hjemme i barnelitteraturen? setter barnebøkenes homogenitet på agendaen. Gjennom seminaret ønsker Norsk barnebokinstitutt å gi en dypere forståelse av hvordan undertrykkende strukturer reflekteres i barnebøker.» Dette skriver Grace Tabea Tenga om et seminar vi arrangerte i Oslo 13. oktober i en tekst på Periskop.no.
- Hvordan er det å bla opp i barnebøker hvor ingen ligner på deg selv?
- Hva kan barne- og ungdomslitteraturen gjøre for å oppleves relevant for alle?
- Planer, ønsker og løfter om mangfold er tilstede i flere forlag og litteraturinstitusjoner, men hvorfor omsettes dette i liten grad til handling?
De retoriske spørsmålene i denne teksten, som i seminaret den omtaler vitner om at ingen ennå vet svarene. Det er derfor vi trenger seminarer som dette.
På deltakerlisten var navn som historiker Temi Odumosu fra Universitetet i Malmö, skuespiller, dramatiker og forfatter Camara Lundestad Joof og Haugenstua-rapper Kenneth Engebretsen. Alle med ulike tilnærminger til problematikken. Odumosu har forsket på strømninger innen nordisk barne- og ungdomslitteratur som har eurosentrisk og imperialistisk opphav. Hun spør hvordan er å lese barnebøker hvor ingen ligner på deg selv, eller karakterene du kan speile deg i er fremstilt på en negativ eller stereotypisk måte, og mener at å møte slikt kolonialt tankegods kan forurense det trygge hjemmet barnelitteraturen kan og bør være. Joof mener at det ikke er nok med synlig representasjon i bøkene eller på scenen, og at den også må finnes bak kulissene for at vi skal få endringer. Artikkelforfatteren mener at mye av det som oppstår i svart kultur, anses som usømmelig hos svarte mennesker, men hylles når hvite mennesker «får det til», og peker mot jazzen på 20-tallet.
Du kan lese hele teksten på Periskop.no: Mangfold i kulturen: Kunsten å lege fortidens sår
