Seminar med innspill fra kunstnerisk og vitenskapelig forskning
10. november 2022 kl. 10.00– 15.00
Påmeldingsfrist: 4. november – påmelding nederst i saken.
Sted: Norsk barnebokinstitutt, Møterom 70, 1. etasje i Halvbroren, Observatoriegaten 1b, Solli plass, Oslo. (Se kart)
Arrangementet er gratis, og vil også bli strømmet (du trenger ikke melde deg på for å følge arrangementet via strømming).
Forestillingen om at litteratur kan bidra til barn og unges dannelse, kan spores tilbake til 1700-tallet og omgir også dagens barne- og ungdomslitteratur. I kulturmeldingen Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida (2018) argumenteres det for at kunst og kultur har sentral betydning for barn og unges utvikling, både på individ- og samfunnsnivå. Forskningsprosjektet Barnelitterære dannelsesprosesser. Kunstnerisk og vitenskapelig utforskning av forestillinger om hva barnelitteratur skal være og gjøre (2020 – 2022) undersøker hvordan slike forventninger påvirker barne- og ungdomslitteraturen i dag. På seminaret vil forskere og skrivekunstnere som deltar i prosjektet, presentere sine arbeider, både ferdigstilte og pågående.
Seminaret vil også ære en pioner innen barnelitteraturforskning, Kari Skjønsberg. Hun har blant annet gitt opphav til NBI-stipendet, som er et arbeidsstipend som skal rekruttere nye forskere til feltet. Kari Skjønsberg-prisen hedrer en etablert forsker. På seminaret vil stipendvinneren holde et foredrag, og prisen deles ut.
Program
09.30 Kaffe
10.00 Velkommen ved Kristin Ørjasæter
10.05 NBI-stipendforelesningen ved Siv Therese Omland: Enkel og kompleks, kvalitetsbegrepet i småbarnsbildebøker
Kan småbarnsbøker være komplekse etter andre kriterier enn i bøker for eldre barn og voksne? Omland diskuterer hva kvalitet kan være i bildebøker for de yngste barna.
10.35 Liv Marit Weberg: Er det mulig å skrive fram en karakter alle kan kjenne seg igjen i?
Weberg vil lese fra en tekst hun arbeider med, og hun vil drøfte den litterære karakterens egenskaper. Hvor plassert må karakteren være? Må den ha kjønn? Hva med hudfarge? Geografisk plassering? Klasse? Hvor mange identitetsmarkører er nødvendige for at karakteren skal tre fram for leseren?
10.50 Rikke Frøyland: Litterære bærekraftsdialoger
Frøyland undersøker hvordan bærekrafts- og energidilemmaer kommer til uttrykk i dialoger mellom sentrale karakterer i romanene Anna (2013) av Jostein Gaarder og Blå (2017) av Maja Lunde.
11.05 Pause
11.20 Bjørn Sortland: Kan Bjørn fra Bømlo bli Bheki fra Swaziland?
Bheki Dlamini vil at Bjørn Sortland skal skrive en førstepersonsfortelling om livet og kampen hans, og gir forfatteren frihet til å forme det biografiske stoffet som en roman. Men er det mulig for Bjørn fra Bømlo å skrive seg inn i hodet på en mann som har blitt forfulgt, fengslet og torturert i et land han selv ikke har vært i?
11.35 Nina Goga: Hvordan vurderer voksne bokmeldere oppfordringen til barneleseren om å handle?
Goga har studert anmeldelser av barnelitterær sakprosa om klima- og miljøspørsmål og reflekterer i innlegget over en viss dissonans mellom voksnes holdning og handling i møte med slike spørsmål.
11.50 Berit Martha Christel Huntebrinker: Økoborgerskap i multimodale fortellinger
Huntebrinker trekker frem eksempler fra bildebøker og tegneserier og spør hvordan barnelitteratur benytter ord og bilder i håndteringen av miljørelaterte spørsmål.
12.05 Utdeling av Kari Skjønsberg-prisen
Kari Skjønsberg-prisen til fremme av forskning om barne- og ungdomslitteratur deles ut av en jury nedsatt av Kari Skjønsbergs fond. Juryen vil dele ut prisen til årets prisvinner.
12.15 Lunsj
12.55 Dag Larsen: Når fortellingen vil mer enn karakterene
Larsen leser utdrag fra en ufullført roman og diskuterer hvorfor den ikke er blitt ferdig: Har det med karakterene å gjøre, handlingsutviklingen, motivet?
13.10 Hilde Dybvik: Å tisse, eller ikke tisse
For små barn er det å lære seg å kontrollere tissingen en viktig overgang på veien mot å bli et større barn. Dybvik diskuterer tissing som motiv i småbarnslitteratur og argumenterer for at tissing både kan være et bilde på sårbarhet og på frihet, opprør og selvstendighet.
13.25 Inger-Kristin Larsen Vie: Læreroppfatninger om biografier
Hvilke oppfatninger har lærere om elevers møter med biografier? Vie har intervjuet lærere om hvilket dannelsespotensial de mener biografier kan ha i undervisningssammenheng.
13.40 Pause
13.55 Steffen Sørum: Dyr i krig
Mennesket har kriget siden tidenes morgen. Ved menneskets side har dyrene stått last og brast. Sørum reflekterer over dyrenes status i barne- og ungdomslitteratur og forteller om boka han selv holder på å skrive om hvordan dyr benyttes i krig.
14.10 Anne Skaret: Bærekraftsbiblioteket
Bærekraftig utvikling er ett av de tverrfaglige temaene i læreplanen for grunnskolen. Bærekraftsbiblioteket presenterer bøker som tangerer FNs bærekraftsmål. Skaret har undersøkt hvilke forestillinger om barnelitteratur og lesing dette biblioteket rommer.
14.25 Lykke Guanio-Uluru: Dataspill som danning
På bakgrunn av en spørreundersøkelse utført blant elever på 9. trinn, og med støtte i spillforskning og teorier om sansning og kognisjon, diskuterer Guanio-Uluru hvordan dataspill kan være redskaper i ungdommers identitetseksperimentering.
14.40 Kristin Ørjasæter: Litterær samskaping; hva kan det være?
I 2017 lyste Kulturrådet ut midler som skulle stimulere frie kunstnere til å skape skrivekunst sammen med barn og unge. Ørjasæter har lest rapportene fra prosjektet og diskuterer noen av dilemmaene de avdekker.
14.55 Avslutningsdiskusjon
15.30 Takk for i dag
Presentasjon av innleggsholdere og prosjekter
Hilde Dybvik er førstelektor ved OsloMet.
Alle må tisse. For små barn er det å lære seg å kontrollere tissingen en viktig overgang på veien mot å bli et større barn. Småbarnet er kroppslig i sitt vesen, og litterært blir tissingen et konkret uttrykk for en kroppslig erfaring. Samtidig kan tissing som litterært motiv være et bilde både på sårbarhet og på frihet, opprør og selvstendighet. Gjennom å kombinere kunnskap om kjennetegn ved småbarnslitteraturen og de minste barnas kroppslige væremåte, utforsker Dybvik de litterære barnekarakterenes handlingsrom i tre småbarnsbøker med tissing som motiv.
Rikke Frøyland er stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet.
Frøyland undersøker hvordan grunnleggende dilemmaer knyttet til energi og bærekraft kommer til uttrykk i romanene Anna (2013) av Jostein Gaarder og Blå (2017) av Maja Lunde. De to romanene retter seg mot ulike målgrupper, men har likevel flere fellestrekk. De trekker begge inn et generasjonsperspektiv i tematiseringen av klima- og miljøproblematikk, og dialoger om energi- og bærekraftspørsmål har en sentral plass. Hvordan, og i hvilken grad, forhandler sentrale karakterer i henholdsvis Anna og Blå om verdier knyttet til energidilemmaer?
Nina Goga er professor ved Høgskulen på Vestlandet.
Med utgangspunkt i bokmeldinger, forlagsomtaler og nominasjonstekster av Ola Mathismoen og Jenny Jordahls sakprosatrilogi om miljø og klima for barn har Nina Goga undersøkt hvordan voksne bokmeldere og formidlere forholder seg til ideen om at barn har rett til å stille spørsmål ved de praksiser og verdier voksne har et betydelig ansvar for. Undersøkelsen er gjennomført som en teoridrevet innholdsanalyse av materialet der de teoretiske perspektivene er knyttet til barns aktørskap og kritisk tenking.
Lykke Guanio-Uluru er professor i litteratur ved Høgskulen på Vestlandet.
På bakgrunn av en spørreundersøkelse utført blant elever på 9. trinn, og med støtte i spillforskning og teorier om sansning og kognisjon, diskuterer Guanio-Uluru i dette innlegget hvordan dataspill kan være redskaper i ungdommers identitetseksperimentering. Hun argumenterer også for at spillopplevelser kan bidra til nye former for det hun kaller en posthuman selvforståelse.
Berit Martha Christel Huntebrinker er universitetslektor ved Universitetet i Agder.
Hva er økoborgerskap? Og hvordan forteller bildebøker og tegneserier om vårt forhold til miljøet? Dette er to av de spørsmålene som ble undersøkt i dette forskningsprosjektet. Huntebrinker har utforsket forskjellige multimodale tekster for unge lesere for å finne ut hvordan barnelitteratur tar opp miljørelaterte spørsmål i ord og bilder.
Dag Larsen er forfatter, tidligere utdanningsleder ved Norsk barnebokinstitutt.
Larsen har skrevet på et manus for mellomtrinnet, et romanforsøk om Simon, hans beste venn, fire voksne og en øyenstikker, samt en stor og farlig åker med solsikker. Verken han eller de andre i fortellingen dukket tydelig opp før forfatteren syntes at han hadde fått på plass en karakter som har vært med ham veldig lenge. Hvordan kan et plot lekes med og letes opp ved å skrive fram karakterene først? Og hvorfor kan det gå seg bort likevel? Har forfatteren villet for mye i dette forsøket? Larsen synes at forsøkene som ikke lykkes, kan være til nytte og ha overføringsverdi for andre som vil skrive. Og for ham selv.
Siv Terese Omland er universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hun er tildelt NBI-stipendet 2022 for prosjektet «Kvalitet i bildebøker for de yngste barna».
Formålet med prosjektet har vært å undersøke hva kvalitet er i, i bildebøker som har barn fra 0–3 år som målgruppe. Prosjektet har tatt utgangspunkt i Sven Møller Kristensens begrep kompleksitet (1974), og undersøker hvordan småbarnslitteratur kan være kompleks etter andre kriterier enn i bøker for eldre barn og voksne. Med utgangspunkt i tre nyere bokserier som har de yngste som målgruppe – Julia-serien (Eriksson og Moroni), Rot og Bjørne-serien (Østmo-Sæter Olsnes) og Vesle-serien (Mileman og Dåsnes) – diskuteres det hva kvalitet kan være i bildebøker for de yngste.
Anne Skaret er professor ved Høgskolen i Innlandet og forsker ved Norsk barnebokinstitutt.
Våren 2020 ble Bærekraftsbiblioteket lansert som et nytt litteraturformidlingsprosjekt med skoler og folkebibliotek som sentrale målgrupper. Sentralt i biblioteket står 17 kuraterte boklister, én liste for hvert av FNs bærekraftsmål, med tilhørende aktivitetsmateriale. Med teoretisk inspirasjon fra forskning på litterær kanon og litteraturens paratekster har Anne Skaret undersøkt hvilke forestillinger om barnelitteratur og lesing som kommer til uttrykk gjennom boklistene og aktivitetsmaterialet.
Bjørn Sortland er forfatter og professor i barnelitterær skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt.
Bheki Dlamini, ein student frå Swaziland (Kingdom of Eswati) som har vorte forfølgd, fengsla og torturert i heimlandet sitt, ønskjer at Bjørn Sortland skal laga ei førsteperson-forteljing om livet og kampen hans. Refleksjonsarbeidet i dette prosjektet dreier seg om kven det er som eig denne historia: Kven si stemme er det vi høyrer i boka? Kva vektlegg Sortland som forfattar? Er det muleg å skapa noko som tek vare på det Bheki Dlamini ber forfattaren om?
Steffen Sørum er forfatter, førsteamanuensis i skrivekunst og leder for forfatterutdanningen på bachelornivå ved Norsk barnebokinstitutt
Dyr i krig blir en sakprosabok om dyr i krig. Mennesket har kriget siden tidenes morgen. Ved menneskets side har dyrene stått last og brast. Boken vil gi leseren et kronologisk overblikk over bruk av dyr i krig, men også innblikk i endringen av bruken av dem og hvilken status dyrene har hatt. Refleksjonsarbeidet stiller spørsmål ved menneskers bruk av dyr både i krigføring og i barnelitterære fortellinger om krig. Hvordan brukes dyr, hvordan blir de fremstilt i barnelitteratur, og kan dyr ha en stemme i slike fortellinger?
Inger-Kristin Larsen Vie er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.
I Vies innlegg utforskes læreroppfatninger om nyere, norske biografiers potensial. Gjennom tre lærerintervjuer søkes svar på følgende spørsmål: Hvilke oppfatninger om elevers møter med biografier kommer til uttrykk i intervjuer med tre norsklærere? Hvilket dannelsespotensial kan biografiene ha i undervisningssammenheng? Studiens resultater diskuteres blant annet i lys av sjangerteoretiske perspektiver om sakprosalitteraturens kompleksitet (Sanders, 2018; Merveldt, 2018; Goga, 2019).
Liv Marit Weberg er forfatter og lærer ved Norsk barnebokinstitutt.
Weberg arbeider med en monolog. I denne monologen, «En fortelling om en fortelling», ønsker en person å fortelle en historie uten å plassere karakteren. Det er ikke det som er viktig i historien, insisterer fortelleren. Men er det mulig? Og hvorfor møter fortelleren på motstand?
Kristin Ørjasæter er direktør og professor ved Norsk barnebokinstitutt.
I 2017 lyste Kulturrådet ut en bevilgning til et prosjekt som skulle stimulere frie kunstnere til å skape kunst sammen med barn og unge. Med utgangspunkt i rapporter fra noen av de gjennomførte delprosjektene diskuteres det hva litterær kunstnerisk samskaping er, eller kan være, spesielt når premisset er deltakelseskultur i forlengelse av web 2.0.
| Når: | 10/11 2022 09:30-15:30 |
| Påmeldingsfrist: | 04/11 2022 |
