Får kunstneriske krav være i forgrunnen når barnelitteratur skal drøftes og evalueres? Er viktige frihetlige aspekter i ferd med å bli svekket? Er forfatterne blitt reddere enn de var før?
Tidspunkt: Onsdag 11. mai 2022 kl 10.00-15.00
Sted: Møterom 70 i 1. etasje i Halvbroren, Observatoriegaten 1b, inngang vis-a-vis Peppes pizza (Solli plass) Oslo.
Påmeldingsfristen var 5. mai
Direktesending
De voksne henvendte seg ovenfra til barn i den tidlige barnelitteraturen. Henvendelsen i den moderne barnelitteraturen er mer horisontal, leseren skal kunne identifisere seg med barn i fortellingen. Forfatteren er en voksen som må prøve å brolegge avstanden mellom voksen og barn, mellom forfatter og leser, ved å prøve å skildre og forstå med barnets blikk og tanke.
Det er i seg selv en vanskelig oppgave som ikke blir enklere når det står mange andre voksne mellom forfatteren og barneleseren. Å prøve denne solidariske synsvinkelen skaper muligheter for å iscenesette det som kan kalles det frihetlige i barnelitteraturen, der det skrives fram autonome barn med kontroll over handling og eget liv.
Historien har mange eksempler på barnelitterær verk som bryter med forventningene til hva som kan skrives og illustreres, og som derfor møter motstand fra voksne, enten de er formidlere, lærere, foresatte eller forleggere. Skillet mellom omsorg for hva enkelte barn og alle barn ikke bør lese eller se, later til å være uklart for mange. Ulike grupper ønsker klarere rammer for hva som er greit eller ugreit, eller hvem som kan representere hva i tekst og bilde.
I tillegg møter barnelitteraturen andre krav: Myndighetene vil gjerne at barnelitteraturen skal tjene samfunnsnyttige formål i skole og bibliotek, særlig er det klare forventninger om læringsutbytte når barn skal lese eller leses for. Siden 90-tallet er det norske bokmarkedet blitt kommersialisert, uten at det har vært mange debatter om dette har hatt betydning for hva som dominerer utgivelsene.
Summen av disse faktorene, som setter sine ulike preg på utgivelsene av barnelitteratur her til lands, dreier seg neppe om sensur. Men har de likevel en sensurerende effekt?
Program
| 10.00–10.15 | Kaffe, uformelt |
| 10.15–10.20 | Velkommen, kort innledning, programpresentasjon |
| 10.20–10.30 | Opplesning fra Tjuven av Rune Belsvik ved Arturo Tovar |
| 10.30–10.50 | Thorvald Steen: Det frihetlige i litteraturen |
| 10.50–11.00 | Spørsmål, kommentarer |
| 11.00–11.20 | Dag Larsen: Det frihetlige, det pedagogiske og de vidunderlige algoritmene |
| 11.20–11.30 | Spørsmål, kommentarer |
| 11.30–11.40 | Beinstrekk |
| 11.40–11.50 | Soudabeh Alishahi leser fra En vakker dag |
| 11.50–12.10 | Gro Dahle: Om å ta seg friheter |
| 12.10–12.20 | Spørsmål, kommentarer |
| 12.20–13.00 | Lunsj |
| 13.00–13.10 | Musikalsk innslag ved «Kattene på Grønland» – Veronica Salinas og Maria Orieta |
| 13.10–13.30 | Nisrin Maktabi Barkouki: Flerspråklige barn? |
| 13.30–13.40 | Spørsmål, kommentarer |
| 13.40–14.00 | Kristin Ørjasæter: Representasjon, identitet og kunstneriske konsekvenser |
| 14.00–14.15 | Spørsmål, kommentarer, beinstrekk |
| 14.15–14.55 | Panelsamtale |
| 14.55–15.00 | Avsluttende kommentarer |
Bidragsytere
Soudabeh Alishahi
Soudabeh Alishahi (f. 1963) er en iransk forfatter bosatt i Norge. Hun ble Oslos første fribyforfatter i 2001. Soudabeh Alishahi tilhører en ny generasjon iranske forfattere som har løsrevet seg fra den formelle persiske litteraturtradisjonen. På norsk debuterte hun med novellesamlingen «Midtveis» i 2002, og i 2015 lanserte hun sin første roman «Smil». Hennes nyeste roman «En vakker dag» kom ut i 2020. Foto: Julie Pike
Nisrin Barkouki
Nisrin Maktabi Barkouki er seksjonsleder på Deichman Holmlia og Deichman Bjørnholt. Hun har tidligere jobbet som seniorrådgiver på Nasjonalbiblioteket ved det Flerspråklige bibliotek. Foto: Erik Tallhaug
Gro Dahle
Gro Dahle debuterte i 1987 debuterte med diktsamlingen Audiens. Hun har skrevet bøker i mange sjangre og i en årrekke har hun skapt litteratur for barn og unge som sprenger grenser ved å ta opp tabubelagte emner. Bøkene hennes for barn og unge har også mange innslag av humor, undring, ordlek og fantasi, og uansett sjanger er fortellerblikket alltid på barnets side. Dahle har mottatt en rekke litterære priser, blant annet Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, Aschehoug-prisen for sitt samlede forfatterskap og i 2015 ble hun tildelt Triztan Vindtorns poesipris for sin innsats for norsk poesi. Gro Dahles bøker er oversatt til en rekke språk. Hun har holdt mange populære skrivekurs og utgitt bøker om å skrive. Foto: Line Fresti.
Kattene på Grønland
Artistene Maria Orieta og Veronica Salinas har samarbeidet om et musikalsk prosjekt kalt «Kattene på Grønland». De lager allalders musikk eller musikk for alle. Med dette prosjektet prøver de å illustrere, med nyskrevne sanger, det nye Oslo og Norge. Musikk som kan skape en felles følelse av tilhørighet. Platen deres «Vi har ni liv» tar opp temaer som gjenspeiler barns virkelighet i dagens flerkulturelle samfunn i Norge slik vi opplever den. Historiene i sangene handler for det meste om dyr. De bruker dyremetaforer for å dyrke verdien av å være forskjellige og sette pris på det unike som finnes i hver av oss. Musikken faller innenfor sjangrene visesang, caribisk musikk, samba, og pop. Tekstene er hovedsakelig på norsk, men de bruker også litt spansk og engelsk. Låtskrivere på platen er Maria Orieta og Veronica Salinas. Foto: Kristin Aafløy Opdan
Dag Larsen
Dag Larsen debuterte som forfatter i 1977 og har utgitt 18 bøker for barn og voksne, og skrevet flere scenestykker. Han var forlagskonsulent for barne- og ungdomslitteratur i Aschehoug 1984-1998, var lærer ved diverse skrivekurs i grunn- og videregående skoler 1982-2006, og medlem av Det litterære råd i Den norske Forfatterforening 1994-1998. Larsen var leder av festivalen Son Poesidager 1993 – 2000, og leder av Norske Barne- og Ungdomsbok-forfattere 1998-2004, samt hadde flere tillitsverv og oppgaver tilknyttet forfattervirksomheten. Dag Larsen ledet forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt fra starten i 2006 til 2019, og var i en periode utdanningsleder ved instituttet. Han gikk av med pensjon i 2021. Foto: Niklas Lello.
Kristin Ørjasæter
Ørjasæter er professor i litteratur med innretning på barne- og ungdomslitteratur. Hun har tidligere vært ansatt som direktør for Norsk barnebokinstitutt; etablert Barnelitterært forskningstidsskrift BLFT, det første nordiske, fagfellerefererte open access-tidsskriftet for barne- og ungdomslitteraturforskning; vært ansatt som førsteamanuensis ved Aarhus Universitet og som stipendiat ved Universitetet i Oslo; arbeidet som forlagsredaktør for barne- og ungdomsbøker og redaktør for nettstedet barnebokkritikk.no. Foto: Niklas R. Lello
Thorvald Steen
Thorvald Steen (f. 1954) debuterte som lyriker i 1983 og har gjennom et rikt forfatterskap skrevet romaner, diktsamlinger, skuespill, noveller, barnebøker og essays. Han har markert seg som en av Norges mest internasjonale forfattere. Steen var formann i Den norske forfatterforening fra 1991 til 1997, og han har vært æresmedlem i samme forening siden 1997. I 2003 mottok han Stortingets statsstipend. Thorvald Steens bøker er oversatt til 29 språk og utkommer i 47 land. Han har mottatt flere priser og nominasjoner i inn- og utland. I 2019 ble Det usynlige biblioteket nominert til IMPAC Dublin Literary Award 2020. Foto: Trine Hisdal
Arturo Tovar
Arturo Tovar er opprinnelig fra Mexico og jobber tverfagelig med scenekunst, foto og video. I siste prosjektet hans med navn «gebrokken» debuterte Arturo som dramatiker og regissør av en lydvandring på Munchmuseet. Arturo har teaterutdannelse fra Mexico, Chile, England og en Master fra Kunsthøgskolen i Oslo. Og har vært aktiv medlem av Sykehusklovnene siden 2010. Foto: Erika Hebbert.
| Når: | 11/05 2022 10:00-15:00 |
| Påmeldingsfrist: | 05/05 2022 |