Kan vi snakke sammen?

Om flerspråklighet hos barn og unge

I samarbeid med Leser søker bok, Nasjonalbiblioteket og Språkrådet arrangerer vi 26. februar 2020 et seminar om flerspråklighet hos barn og unge.

Illustrasjonsfoto: Pixabay

«Språket er den fremste beraren og formidlaren av kultur, historie og identitet,» heter det i Kulturmeldingen 2018 (kap. 2.2).

Hva betyr dette for barn og unge i Norge i dag? Hvilke språk bruker de og hvordan blir deres språklighet avspeilet i kunst- og kulturuttrykk? Hva skal til for at barn og unge skal kjenne seg inkludert i språket? Hvilke tiltak er nødvendige for å styrke deres egen tilgang til kommunikasjon og samfunnsdeltakelse? Bakgrunnen for seminaret er at det kommer ny språklov og ny stortingsmelding om språk som skal legges frem for Stortinget våren 2020.

Seminaret åpnes av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande.

Påmeldingfristen er 21. februar 2020

Dato Onsdag 26. februar 2020
Tid 09.45-16.00
StedStore auditorium i Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsensgate 110, Oslo
Konferansier Helene Uri, forfatter og språkviter, professor ved Norsk barnebokinstitutt

Program

09.15: Kaffe i Slottsbiblioteket.

09.45–10.00: Kunstnarisk innslag ved Den mangfaldige scenen. Tekstar av Jon Fosse, Sarah Camille, Jeaninne Lukusa og Shazad framført av barn og ungdom på nynorsk, fransk, arabisk eller persisk, romani og dialekt frå austlandet.

10.00–10.10: Åpning ved kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

10.10–10.20: Velkommen ved Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, på vegne av arrangørene.

10.20–10.50: Morsmål, tospråklighet og metaspråklig bevissthet ved Ingebjørg Tonne, professor i norsk som andrespråk ved Multiling – Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo.

10.50–11.05: Kaffepause i Slottsbiblioteket

11.05–11.25: Fra Frost til Jikŋon – musikalsk innslag og samtale med Vegard Bjørsmo, sanger, musiker og student fra Karasjok, og en av stemmene i Disneys animasjonsfilm Jikŋon 2.

11.25–11.50: Erfaringer med språkmangfold i biblioteket ved fylkesbiblioteksjef Sunniva Knutsen og Reija Lång, leder for Finsk bibliotektjeneste, ved Troms og Finnmark fylkesbibliotek.

11.50–12.50: Lunsj i Slottsbiblioteket

12.50–13.00: «Lita tue» ved +Hanna, slampoet og spoken word artist, som presenter poesi fra et prosjekt utviklet i TekstLab Inkubator.

13.00–13.20: Språk og identitet – hvordan barn og unge skaper dokumentariske historier med egne språk og uttrykk ved Shanti Brahmachari, kunstnerisk leder i TekstLab.

13.20–13.45: To for en – flerspråklige som hverdagsoversettere ved Ika Kaminka og Hedda Vormeland, Norsk Oversetterforening.

13.45–14.05: Parallellspråklige bøker: «Jeg bruker hele meg!» Om produksjon og formidling av parallellspråklige bøker ved Hanna Bovim Bugge, rådgiver i Leser søker bok.

14.05–14.25: Kaffe i Slottsbiblioteket

14.25–14.45: «Åh, den snakker sånn som mamma»: pedagogers erfaringer med bruk av det digitale verktøyet PENpal i flerspråklige barnegrupper ved Wenche Warhaug, pedagogisk veileder ved Johannes læringssenter i Stavanger.

14.45–15.05: Hva er språk for barn i dag? Om arbeid med flerspråklighet ved Heidi Cecilie Gilje, virksomhetsleder i Aursmoen barnehage.

15.05–15.25: NRKs språkoppdrag i møte med eit ungt publikum ved Karoline Riise Kristiansen, språksjef i NRK.

15.30–16.00: Pitch fra dagen – fellesdiskusjon og problemstillinger på veien hjem ved Helene Uri.

Bidragsytere

Hanna Asefaw

Hanna Asefaw

Hanna Asefaw alias «+ Hanna» jobber med elementer innen musikk, spoken word, poesi og performance. Hun begynte som ny deltager i Tekstlab Inkubator i juni 2019, og har deltatt i TekstLab Unge Stemmer (TUS) siden 2015 og har vært med på Scratch Kvelder og TekstLab Scratch Festivaler på arenaer som Sentralen, Dramatikkens Hus, Nationaltheatret og Cafeteatret. Hun har også medvirket i forestillingen ID -Politics of Identity av Shanti Brahmachari (2016). I Inkubator ønsker Hanna å arbeide innen ulike medier og uttrykksformer med en overordnet tematikk knyttet til identitet og arv. En sentral del av hennes kunstneriske interesse er hvordan det musikalske og poetiske materialet samtidig kan gjøres overførbart til et scenisk utrykk. I «Lita tue» utforskes ideen om tilknytningen mellom egenskaper og kropp. I et samfunn der den mørke kvinnens «jeg» ikke nødvendigvis sitter med definisjonsmakten skal denne visningen forsøke i gi et innblikk i hva som skjer i møtet mellom de forskjellige tolkningene.» Foto: Frederic Boudin

Vegard Bjørsmo

Vegard Bjørsmo

Sanger fra Karasjok. Som ung fra et lite, samisk miljø har han blitt inspirert til å bidra til at samisk kultur og uttrykk skal bli synliggjort og tilgjengelig for et bredere nasjonalt publikum enn det er i dag. Nylig har han også blant annet vært med på å dubbe Disney animasjonsfilmen Jikŋon 2. For tiden studerer han til en bachelor på musikkteaterhøyskolen ved Høyskolen Kristiania i Oslo, og etter studiene har han tanker om å lage nye forestillinger og oppsetninger på samisk. Foto: David Byer

Shanti Bramachari

Shanti Brahmachari

Kunstnerisk leder i TekstLab, som har som mål å «skape fremtidens kulturarv med nye stemmer, historier og uttrykk». Hun har lang internasjonal erfaring som kunstner og pedagog, bla med skriveprosjekter som Playwriting In the Schools og Prosjektlaboratorier i teater, opera, skoler og i samarbeid med kunstnere og næringsliv i London & Oslo; blant annet for Royal National Theatre og Royal Court Young People ́s Theatre, Operatoriet v/ Den Norske Opera, Norsk Skuespillersenter, Black Box Teater, og Ibsen I Kina. Hun var Scenekunstkonsulent i Norsk Kulturråd og initiativtaker til Den Unge Scenen (DUS) på Det Norske Teatret og ledet scenekunstprosjektet LilleBox for barn på Black Box. Hun har vært tilsatt som førsteamanuensis på Kunsthøgskolen i Oslo med undervisning og veiledning av masterstudenter, og har publisert faglige arbeider om bl.a. kunstnerisk metode, kunst- og kulturpolitikk og om omstilling av scenekunstfeltet. Foto: Frederic Boudin

Hanna Bovim Bugge

Hanna Bovim Bugge er utdannet litteraturviter. Som rådgiver i Leser søker bok arbeider hun med å utvikle bøker i samarbeid med forfattere, illustratører og forleggere. Barn og unge med flerspråklig bakgrunn møter oftest den norske delen av seg selv. Litteraturen har en egen evne til å samle oss om noe felles menneskelig, samtidig som ulike språk bærer i seg en unik mulighet til å oppdage og snakke om kulturelle og historiske likheter og forskjeller. Foredraget vil fokusere på hvordan Leser søker bok har jobbet med produksjon og formidling av parallellspråklige bøker for å styrke barn og unges sammensatte identitet i dagens Norge. Foto: Leser søker bok

Den mangfaldige scenen

Den mangfaldige scenen (DMS) er eit barne og ungdomsteater der unge mellom 6 og 26 år får uttrykke seg, lære og skape teater. Teatret tar utgangspunkt i den store og varierte kulturelle rikdommen som unge har med seg, og gi kvar enkelt høve til å ta i bruk og utvikle sine skapande evner i samarbeid med kunstnarar. Her får vi tekstar av blant anna Jon Fosse, Sarah Camille, Jeaninne Lukusa, og Shazad framført av barn og ungdom. I framsyninga vil vi bruke nynorsk, fransk, arabisk eller persisk, romani og dialekt frå austlandet.

Heidi Gilje

Heidi Cecilie Gilje

Virksomhetsleder i Aursmoen barnehage i Aurskog-Høland kommune. Aursmoen barnehage fikk Lesesenterets Lesepris i 2019 for sin langsiktige satsning på barnelitteratur, språk, leseglede og foreldresamarbeid. En stor andel av barna i barnehagen har et annet morsmål enn norsk. Det har ført til en målrettet satsning på språkmiljøet gjennom bruk av barnelitteratur. Aursmoen har brukt ressurser på å bygge opp en flerspråklig boksamling som gjenspeiler det språklige mangfoldet i barnehagen, og som er av stor verdi for barn, foreldre og ansatte. Gilje forteller om de positive erfaringene med dette arbeidet og språklig mangfold som en ressurs. Foto: Aursmoen barnehage

Trine Skei Grande

Trine Skei Grande

Kultur- og likestillingsminister, og skal våren 2020 legge fram ny Språklov og ny stortingsmelding om språk for Stortinget. Foto: Jo Staube, Venstre

Ika Kaminka

Ika Kaminka

Kaminka (f. 1958), Oslo, er kunsthistoriker, oversetter fra japansk og engelsk og leder av Norsk Oversetterforening 2008–2010 og 2014–2020. Forskning viser at flerspråklighet gir større mental fleksibilitet, kognitiv kontroll, metaspråklig bevissthet og kreativitet, men i norsk offentlighet fremstilles gjerne det andre språket som et hinder for barnets norskspråklighet. Flerspråklige barn fungerer som brobyggere og hverdagsoversettere, de oversetter og formidler kultur hele tiden. Vi har som yrkesoversettere valgt å leve mellom språk, og i dette innlegget vil vi reflektere over hvordan flerspråklighet virker – både i betydningen «fungerer» og i betydningen «fremstår» – i Norge i dag, og hvordan morgendagens hverdagsoversettere kan bidra til samfunnets selvforståelse hvis de får beholde sin flerspråklighet. Foto: Blunderbuss

Sunniva Knutsen

Fylkesbiblioteksjef ved Troms og Finnmark fylkesbibliotek. Finnmark fylkesbibliotek arbeider for å sikre gode og fremtidsretta bibliotektjenester til alle innbyggere i Finnmark og er Finnmarks regionale utviklingsaktør på bibliotekfeltet. Fra 1.1.20 er vi Troms og Finnmark fylkeskommune, og nå jobber vi mot et sammenslått Troms og Finnmark fylkesbibliotek. Finnmark fylkesbibliotek har hatt nasjonalt ansvar for finsk bibliotektjeneste siden 1985, og startet Kvensk bibliotektjeneste i 2018. Ett av tiltakene i handlingsplanen vår er å «fremme litteratur på språk som er viktige i Finnmark (finsk, kvensk, samisk og russisk)». Dette viser tydelig det språklige mangfoldet vi jobber innenfor i vårt store fylke. Foto: Evy Andersen, Finnmark fylkesbibliotek

Karoline Riise Kristiansen

Karoline Riise Kristiansen

Språksjef i NRK. Frå 2009-2020 arbeidde ho som ansvarleg redaktør for Nynorsk pressekontor (NPK). NRK har gjennom NRK-plakaten eit særskilt språkansvar for nynorsk, samiske språk, norsk teiknspråk og nasjonale minoritetsspråk. Foto: Thomas Brun / NTB kommunikasjon

Reja Lång

Reija Lång

Leder for Finsk bibliotektjeneste, ved Troms og Finnmark fylkesbibliotek. Finnmark fylkesbibliotek arbeider for å sikre gode og fremtidsretta bibliotektjenester til alle innbyggere i Finnmark og er Finnmarks regionale utviklingsaktør på bibliotekfeltet. Fra 1.1.20 er vi Troms og Finnmark fylkeskommune, og nå jobber vi mot et sammenslått Troms og Finnmark fylkesbibliotek. Finnmark fylkesbibliotek har hatt nasjonalt ansvar for finsk bibliotektjeneste siden 1985, og startet Kvensk bibliotektjeneste i 2018. Ett av tiltakene i handlingsplanen vår er å «fremme litteratur på språk som er viktige i Finnmark (finsk, kvensk, samisk og russisk)». Dette viser tydelig det språklige mangfoldet vi jobber innenfor i vårt store fylke. Foto: Troms og Finnmark fylkesbibliotek

Kristin Ørjasæter

Kristin Ørjasæter

Ørjasæter er professor i litteratur med innretning på barne- og ungdomslitteratur. Hun har tidligere vært ansatt ved Aarhus Universitet og Universitetet i Oslo og arbeidet som barnebokredaktør og redaktør for nettstedet barnebokkritikk.no. Som direktør for Norsk barnebokinstitutt har hun blant annet etablert Barnelitterært forskningstidsskrift BLFT, det første nordiske, fagfellerefererte open access-tidsskriftet for barne- og ungdomslitteraturforskning. Foto: Niklas R. Lello

Ingebjørg Tonne

Ingebjørg Tonne

Professor i nordisk språk/norsk som andrespråk ved Senter for Flerspråklighet (MultiLing) ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved UiO. Hun underviser i emner som sammenlignende grammatikk, andrespråkslæring og -undervisning, flerspråklighet og relevansen av grammatikk for lese- og skriveopplæring og språkutvikling. De senere årene har hun selv forsket på forholdet mellom språklig kompetanse og literacy-utvikling hos skoleelever. Hun er også interessert i grammatiske kontraster mellom ulike språk og hvordan en flerspråklig didaktikk kan bidra til økt metaspråklig bevissthet. Tonne satt i læreplangruppa for norsk i Fagfornyelsen (L20). Foto: Nadia Frantzen, UiO

Prisvinner Helene Uri

Helene Uri

Uri er forfatter og professor II i kreativ skriving, og er ansatt i en 30 prosent stilling. Hun debuterte som forfatter i 1995 med ungdomsromanen Anna på fredag. Uri har hovedfag i nordisk, doktorgrad i lingvistikk og arbeidet i tolv år ved Universitetet i Oslo. I tillegg til sin skjønnlitterære produksjon for barn, ungdom og voksne har hun skrevet en rekke fagbøker innen lingvistikk. Bøkene hennes er oversatt til flere språk, blant annet dansk, svensk, tysk, engelsk, fransk, spansk og japansk. Foto: Niklas R. Lello

Hedda Vormeland

Hedda Vormeland

Vormeland (f. 1977), Trondheim, er litteraturviter fra Universiteit van Amsterdam og NTNU, siden 2007 fulltids frilansoversetter primært av nederlandsk skjønnlitteratur og har siden 2016 sittet i styret for Norsk Oversetterforening. Foto: Roeland Fossen

Wenche Warhaug

Utdannet barnehagelærer, jobbet som pedagogisk leder i mange år samt i prosjektstilling knyttet til flerkulturelt arbeid i barnehagen. Hun jobber nå som veileder i veilederkorpsene ved Johannes Læringssenter i Stavanger. Foto: Johannes Læringssenter

Når: 26/02 2020 09:45-16:00
Påmeldingsfrist: 21/02 2020

Relaterte innlegg