Nordisk barnebokkonferanse 2015, en slags oppsummering: Dag 1.
Fra andre til fjerde februar var bibliotekarer, forfattere, organisasjoner, lærere og andre barnelitteraturvenner samlet på Sølvberget i Stavanger. Anledningen var den nordiske barnebokkonferansen 2015 som hadde tittelen «Undergang – eller overgang?». Programmet var omfattende, og startet med forfattermøter for skoleklasser og lærerseminar på mandagen. Senere på dagen var det åpning av utstillingen ”Kunsten å være bok”, med foredrag. Om kvelden ble deltakerne sendt ut av Sølvberget for å velge mellom flere hyggelige steder i den vakre fargegaten i Stavanger, der de kunne høre forfattere lese fra sine bøker.
Bibliotek som møteplass
På tirsdag startet konferansen for fullt med åpningstale av den nye direktøren for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre i Sølvbergets vakre kinosal. I sin tale trakk han frem hvordan biblioteket bare blir mer og mer viktig, ikke bare som et sted hvor man kan låne bøker, men som en viktig møteplass i samfunnet. Når postkontoret, platebutikken, bokhandelen og samvirkelaget legges ned, vil biblioteket bli enda viktigere som et sted hvor folk kan samles. Og for barn og unge har biblioteket allerede vært en slik viktig møteplass i flere tiår. Biblioteket og barne- og ungdomslitteratur er gift med hverandre, sa direktøren og la til at biblioteket også er det mest potente symbolet i litteraturen.
En fortsettende kamp
Etter at Sira Myhre åpnet konferansen tok Jens Raahauge, som sitter i Nordisk råds priskomite, en prat med leder av sekretaritet for prisen Sigurdur Olafsson og illustratøren Øyvind Torseter, som vant prisen i 2014 med Håkon Øvreås med barneboken ”Brune”. De snakket blant annet om Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris og prisens første vinner «Karikko», av Seita Vuorela. Til tross for pris, har den bare blitt oversatt til svensk. Raahauge spurte derfor om ikke Olafsson blir forbannet når en slik bok ikke blir oversatt. Spesielt siden prisen er til for å fremme god barnelitteratur i Norden.
– Det er vanskelig å tvinge noen til å gi ut bøker, men det er en kamp vi kommer til å fortsette å ha. For eksempel har Brune vært lettere å gi ut. Det kommer kanskje an på hvor vanskelig det er å oversette, svarte Olafsson.
Og det er ikke tvil om at Brune er en suksess. Ikke minst kunne Torseter avsløre at det kommer en slags oppfølger til boka, om Brunes kompis Svartle.
Mørke og dystopi
Temaet for konferansen var ”undergang – eller overgang?”. Og dystopi og mørke stod på menyen. Den danske ungdomsromanen ”Du og jeg ved daggry” er i følge Nina Aalstad en av de mørkeste ungdomsromanene hun leste i fjor. Så hun tok en prat med forfatteren av boken, Sanne Munk Jensen. Historien i boken blir fortalt fra en død jentes synsvinkel, en jente som har begått selvmord. Aalstad spurte Jensen om hva det kan gjøre med leseren å lese en sånn bok og Jensen hadde et utfyllende svar:
”Selvmordet driver handlingen i boka, så det kommer ikke som en overraskelse på leseren. Men hva har de gjort? Hvorfor begår de selvmord? Grunnen til at vi ville skrive om det er at vi opplevde at ungdommer ser på det som en meget sterk handling. De er veldig fascinert av det, så vi ville gjerne avmystifisere det. Vise det som ikke blir vist.”
Neste post på programmet var «mørke stemmer», en samtale mellom forfatterne Per Nilsson, Sofia Nordin og Amund Hestsveen, som alle har skrevet dystopiske romaner. Programleder var Terje Torkildsen som ledet samtalen inn på hvilken funksjon dystopier kan ha. Nilsson mener det finnes en angst for fremtiden, og at unge i dag hører mye om faktisk undergang med global oppvarming og dårligere klima. Og å lese slike dystopier er en måte å takle angsten på. Torkildsen så det hele fra en annen synsvinkel, og mente at siden alt i dag virker så trygt, trenger unge i dag slike dystopier, for å kunne føle på denne frykten. Men alle var enige om at dystopiene kan ha en politisk funksjon. For ungdommer er opptatt av hvordan verden ser ut, og bøkene tilbyr andre perspektiver på hvordan den kan se ut. Hestsveen påpeker at det trenger ikke en gang å være fremtidige scenarioer, vi kan bare se på Nord-Korea for å se et totalitært samfunn.
Mellom bilde og tekst
Det er ikke kun i ungdomsbøkene mørket har fått plass. Også i bildebøkene kan dystre temaer tas opp. I den siste posten på fellesprogrammet i kinosalen, ”Mørke streker”, ledet av Svein Nyhus, fikk Anna Höglund, Kaia Linnea Dahle Nyhus og Lilian Brøgger snakket om sitt arbeid. Sistnevnte fikk spørsmål av Nyhus om hun hadde noen grenser for hva hun vil vise i sine bøker. ”- Det kommer an på historien, hvis noe beskrives sterkt i teksten, vil jeg underspille det i illustrasjonen. Og omvendt”. 
Dahle Nyhus jobbet på liknende vis og fortalte om sitt arbeid med boken ”Krigen”, som er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014. Hun viste blant annet frem en skisse hun valgte å ikke bruke, ettersom det var så mange krigsmetaforer i teksten og det ble overflødig å bruke det i illustrasjonene i tillegg. Så hun tonet ned illustrasjonene, slik at det ble et slags tolkningsrom mellom tekst og bilde.
Deretter var det på tide med parallellsesjoner, der deltakerne måtte ta vanskelige valg med hensyn til hva de skulle velge i et rikt program. Du kan lese om en av parallellsesjonene NBI deltok på den første dagen her:
En superhelt uten superkrefter
