Aktuelt
Ny forskning: Prøysens magi – Teskjekjerringas forvandlingskraft
I slutten av august ble en forskningsantologi om Teskjekjerringa lansert på Prøysen-seminaret "Sola skin på deg, så skuggen fell på meg" - nye blikk på Alf Prøysen” som ble arrangert av Høgskolen i Hedmark og Norsk barnebokinstitutt. Hva er det med den lille damen som er så fascinerende?
Multimedia book apps in a contemporary culture: commerce and innovation, continuity and rupture
Celia Turrión arbeider som doktorgradsstipendiat ved Universitat Autònoma de Barcelona. Artikkelen i Barnelitterært Forskningstidsskrift bygger på doktorgradsprosjektet Digital children’s literature: production, uses, readers, reception and teaching practices.
Teskjekjerringa
En internasjonal suksess som kommer i stadig nye utgaver. Ungene har ingen problemer med å akseptere den lille dama. Dyrene er ikke alltid vennligsinnede i utgangspunktet, men med kløkt og klokskap får hun dem over på sin side. Sammen med dyra og ungene får hun gjort alt hun har satt seg fore; og plutselig blir hun stor igjen.
Engineering stories? A narratological approach to children’s book apps
With the rise of smartphones and tablet pcs, children’s book apps have emerged as a new type of children’s media. While some of them are based on popular children’s books such as Mo Willems’ Pigeon books or Beatrix Potter’s Peter Rabbit, others were specifically designed as apps.
På jakt etter gull i Bergen
- Det er en glede at jeg kan få takket alle som driver med barne- og ungdomslitteratur, sa Bergens ordfører Trude Drevland under åpningen av barne- og ungdomslitteraturkonferansen "Se og Les" på Scandic Bergen City Hotel mandag 3. februar. – Vi som har blitt tatt med inn i en verden hvor skillet mellom fakta og fiksjon ikke er vesentlig, vet hvor fantastisk det er. Det dere gjør for barnelitteraturen blir avgjørende for at vi skal bli et lesende folk også i fremtiden.
Seriebøkene kommer med barnelitteraturen, eller omvendt
Det går an å peke på sju viktige endringer som skapte den moderne barnelitteraturen. Endringene som skapte barnelitteraturen og dens mange serier, er ikke i første omgang litterære, men er knyttet til samfunnsutviklinga.
Verden er full av ideer – en samtale med Tor Åge Bringsværd om hans serieunivers
– Jeg tror jeg har lært veldig mye om romaner og såkalt voksenlitteratur ved å skrive for barn
Fellene ved den flerkulturelle stemme
Er det tråkket opp stier for hvordan man presenterer det flerkulturelle? Og om det er tilfelle, finnes det alternativer til disse stiene, som er mindre utforsket?
Syndikatbøkenes heltemodige innsats
Amerikanske Stratemeyer Syndicate sto for flere spesielle, heltemodige og syndikatstyrte seriekonsepter. De er ganske avfeldige nå, men var i glansen i lang tid.
Stemmerett – hvem har den og hvem tar den? Det tålbare i barne- og ungdomslitteraturen
Høsten 2012 og våren 2013 raste de barnelitterære debattene friskere enn på lenge i våre to naboland, og til dels også her i landet. Sosiale medier som startsted for debatter er ikke nytt, og heller ikke barnelitteraturen lever lenger i et stille rom, snarere tvert imot, men hvem avgjør hvilke stemmer som skal være synlige på det barnelitterære feltet og hva barn og unge tåler?
Da ungpikene fikk en fortellerstemme
Den unge kvinnelige hovedpersonen må være aktiv og selvstendig, ellers blir det ingen fengende handling, men så snart hovedpersonen blir giftemoden må hun tilpasses et passivt kvinneideal. Hvordan ble det løst litterært? Og hvilke konsekvenser fikk løsningen for sjangerens frigjøringspotensial?
Klar for de store formatene
En samtale med forlegger Einar Ibenholt om serielitteratur, kunst & kommers – og tilhørende tanker om tidas barne- og ungdomslitteratur.