Barnelitterære dannelsesprosesser

Hvilke muligheter og utfordringer knytter seg til bruk av VR-teknologi og spill i litteraturformidling i regi av Den kulturelle skolesekken (DKS)?

Bjørn Sortland har skrevet om kunstnerisk utviklingsarbeid med en illustrert roman: BHEKI – ei forteljing frå Swaziland

Temaet krigere viste seg å være nesten utømmelig. Det fantes mange muligheter for en tredje bok. Men hvilken brikke ville jeg legge til puslespillet?

Hilde Dybvik har undersøkt tre småbarnsbøker om tissing for å se hvilket handlingsrom barnekarakteren har.

Anne Skaret, forsker ved instituttet, har undersøkt Bærekraftsbibliotekets boklister i en artikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift.

Eller å følge en sommerfugl
Hilde Hagerup skriver om hvordan man kan vite om en idé har det som skal til for å bli en historie for barn eller ungdom.

Lykke Guanio-Uluru har i en ny artikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) undersøkt unges forhold til sine digitale identiteter.

I en artikkel i BLFT diskuterer Nina Goga hvordan voksne anmeldere forholder seg til ideen om at barn har rett til å stille spørsmål ved de praksiser og verdier voksne har et betydelig ansvar for.

Hvordan kan vi inspirere unge til å lese for underholdningens skyld? Og hvilke strømninger i barnelitteraturfeltet kan være med på å gi barna lyst til å lystlese?

Forfattere som en grensesprengende og nyskapende yrkesgruppe? Fordomsfrie folk som utfordrer det bestående? Nja, iallfall ikke i synet på kropp og kjønn.

– Å knytte litteratur utelukkende til bokmediet er å underkjenne dens relevans, skriver instituttets direktør, Kristin Ørjasæter i en kommentar på Periskop.no

Boken handler om ord som reiser og som blir en del av språket de reiser til. Helene Uri skriver om hvordan boken ble til, og hva hun ønsker med utgivelsen.