Barnelitterære dannelsesprosesser

Podkast: Er det mulig å skrive frem karakterer som alle kan kjenne seg igjen i? Liv Marit Weberg har forsket på dette gjennom egen skriving.

Hvilke muligheter og utfordringer knytter seg til bruk av VR-teknologi og spill i litteraturformidling i regi av Den kulturelle skolesekken (DKS)?

Bjørn Sortland har skrevet om kunstnerisk utviklingsarbeid med en illustrert roman: BHEKI – ei forteljing frå Swaziland

Temaet krigere viste seg å være nesten utømmelig. Det fantes mange muligheter for en tredje bok. Men hvilken brikke ville jeg legge til puslespillet?

Hilde Dybvik har undersøkt tre småbarnsbøker om tissing for å se hvilket handlingsrom barnekarakteren har.

Anne Skaret, forsker ved instituttet, har undersøkt Bærekraftsbibliotekets boklister i en artikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift.

Eller å følge en sommerfugl
Hilde Hagerup skriver om hvordan man kan vite om en idé har det som skal til for å bli en historie for barn eller ungdom.

Lykke Guanio-Uluru har i en ny artikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift (BLFT) undersøkt unges forhold til sine digitale identiteter.

I en artikkel i BLFT diskuterer Nina Goga hvordan voksne anmeldere forholder seg til ideen om at barn har rett til å stille spørsmål ved de praksiser og verdier voksne har et betydelig ansvar for.

Hvordan kan vi inspirere unge til å lese for underholdningens skyld? Og hvilke strømninger i barnelitteraturfeltet kan være med på å gi barna lyst til å lystlese?

Forfattere som en grensesprengende og nyskapende yrkesgruppe? Fordomsfrie folk som utfordrer det bestående? Nja, iallfall ikke i synet på kropp og kjønn.

– Å knytte litteratur utelukkende til bokmediet er å underkjenne dens relevans, skriver instituttets direktør, Kristin Ørjasæter i en kommentar på Periskop.no