Undervisning

Barnebokfeltet er i stadig større grad preget av kommersialisering og serialisering. Er det profittmotivet som styrer eller er det en motivasjon i forhold til å få barn hekta på bøker som gjelder. Hva er viktigst? At barn leser eller at bøkene har et innhold som tilfredsstiller de voksnes skjønn i forhold til hva leserverdighet i bøker er?

Rasta skole har bokuke, og tradisjonen tro kommer de med alle trinnene. Jeg skal ha bokprat for 2. trinn og går til lettlest hylla, for å finne bøker. Da går det opp for meg. Kan jeg egentlig stole på at alle bøkene på hylla faktisk er lettleste, og hva med kvaliteten?

Bokbransjen er i endring og kommersialiseringen er sterkere enn før, dette er en problemstilling vi er blitt presentert for på nettstudiet i samtidslitteratur for barn og unge. Det finnes en bekymring for at det blir utgitt for mye serielitteratur og tanken må være, slik jeg forstår det, at når det blir gitt ut for mange serier så går det ut over de øvrige bokutgivelsene. I tillegg så kan vi i pensum lese om en forflatning av litteraturen som en litterær konsekvens av serielitteraturens stadig sterkere stilling.

Det blir flere og flere serier, og det virker nesten som om det ikke går an å gi ut en barnebok uten at det kommer en haug i samme serie. I tillegg kommer filmen, dukker, skjerf, pennal, matbokser, viskelær og alt annet fra boka og filmen. Det er en kjøpefest uten like, og det er nesten ikke en ende på hvor mange produkter som kan lages og selges etter en boksuksess med påfølgende film eller tv-serie.

Disney-maskinen er stor og alltid har forenklede Disneyhistorier med forkortet innhold vært stort både i bokhandel og i massemarkedet, da særlig i dagligvarehandel. Da Frost rullet inn over verden i 2013, ble det svært tydelig hvor stort det kommersielle markedet for spin-of produkter var.

Som barnebibliotekar med minoritetsbakgrunn kan jeg se og lese norsk barnelitteratur fra et annet perspektiv. Nina Goga hevder at: Når nordisk barnelitteratur trekkes fram i internasjonal forskningslitteratur omtales den gjerne både som «nyskapende» og «frittenkende». Ikke minst er forestillingen om det selvstendige, kompetente og frigjorte nordiske barnet dominerende. Men er det så enkelt?

Norsk og oversatt serielitteratur er svært populært blant barn på mellomtrinnet. Hvordan kan vi hjelpe dem videre i deres litterære utvikling når de kommer over i Kvislitenårene?

Bibliofils statistikk for utlån av barnebøker[1] de siste 6 måneder viser at de fleste av bøkene som lånes ut til denne aldersgruppen er serielitteratur. Bokkildens bestselgerliste[2] viser også at serielitteratur representerer en stor del av den litteraturen som selges i Norge. Det er både oversatte utenlandske serier og norske serier som er en del av disse listene. Hvilken betydning har dette for leserne?

Mange stiller spørsmål med hvilke følger det får når seriebøker går fra bok til film, men jeg vil heller stille lyskasteren inn i klasserommet og vise frem hvordan en elev fikk ungdomstiden endret av summen av bok og film. At Twilight-bøkene til Stephanie Meyers fikk store følger, er det ingen tvil om.

Solospill er den ungdomsboka som ble gitt ut i 2015, som jeg likte absolutt best. Boka inneholder alt som nestentenåringene på biblioteket mitt liker; sosiale medier, kjærlighet, fest og dramatikk. Hver gang jeg prøver å få noen til å låne romanen, får jeg likevel samme spørsmål "Er dette eneren?", "Hvor mange er det i denne serien?!", og "Når kommer neste bok?" Når jeg må svare dem, at så vidt jeg vet, kommer det ikke fler, Solospill er en selvstendig roman, blir de skuffa. De forstår ikke hvorfor de skal kun lese en bok, når de kan lese en serie med flere i.

«Kan jeg ikke bare se filmen ‘a?» Å anbefale litteratur er ikke like enkelt for en stakkars ungdomsskolelærer lenger. Det er vanskelig å skulle motivere til leselyst når de samme bøkene er gjort om til tv-serier og filmer som frister så mye mer.

I 2014 ble det utgitt 1232 barne- og ungdomsbøker, serielitteraturen stod da for 75 % av utgivelsene. Siste halvår i 2015 var 94 av bibliotekenes 100 mest utlånte titler for barn og ungdom serielitteratur. Behovet for gode litteraturformidlere øker i takt med dalende mangfold blant utgivelsene i barne- og ungdomslitteraturen.